Siste oppdatering

Pilot i nord klar for brukerne

Skjervøy og Kvænangen i Troms og Finnmark er det siste området som nå er ferdig kartlagt i pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen. Nå ønsker prosjektet kontakt med flere lokale brukere i nord.

Kartverket, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet samarbeider om å samle inn og dele kunnskap og data om havbunnen i tre pilotområder langs kysten av Norge: Stavanger i Rogaland, Ålesund og Giske i Møre og Romsdal – og Skjervøy og Kvænangen i Troms og Finnmark.

En undervannsfarkost henger over vannflaten og skal senkes ned til havbunnen. Utsikt til snøkledte fjell og blå himmel over bebyggelse på Skjervøy.
PÅ TOKT: Det er kartlagt et område på 450 kvadratkilometer i kommunene Skjervøy og Kvænangen. Kartverket har gjort en detaljert kartlegging av dybdeforholdene, mens NGU og Havforskningsinstituttet (HI) har gjennomført geologisk, kjemisk og biologisk datainnsamling og kartlegging. Foto: HI

Den lokale referansegruppen for Troms og Finnmark møttes i Tromsø nylig for å gå gjennom resultatene fra Skjervøy og Kvænangen.  Hvert pilotområde i Marine grunnkart i kystsonen har en lokal referansegruppe der brukere og interessenter fra næringsliv, forvaltning og forskning møtes for å få siste status om kartleggingen og resultater. Alle kartproduktene er nå tilgjengelig i Marine grunnkart i kystsonens demo kartvisning.

Ønsker innspill om bruksområder

Selv om pilotarbeidet med Marine grunnkart i kystsonen avsluttes i 2022, skal opplæring av brukerne, spesielt i det siste pilotområdet i Skjervøy og Kvænangen fortsette.

– Ja vi ønsker å fortsette dialogen med brukerne og ønsker innspill om bruk og anvendelsesområder velkommen, sier prosjektleder Hanne Hodnesdal i Kartverket.

Felles for pilotområdene og kystsonen er at svært lite er kartlagt. Det er først nå med Marine grunnkart i kystsonen at kommuneplanleggere, fiskere, oppdrettere, forskere og fylkes- og statsforvaltning får detaljert kunnskap om hva som finnes hvor. Kartene viser blant annet dybdeforhold, kornstørrelser, ankringsforhold og sårbare naturtyper.

Dette ble tatt vel imot av Sjømat Norge, som har flere medlemmer lokalisert i pilotområdet Skjervøy og Kvænangen. Sjømat Norge mener marine grunnkart blant annet kan brukes til å utarbeide kystsoneplaner og plassere oppdrettsanlegg, og da er det relevant å vite hvor det er sårbare naturtyper.

Ønsker samarbeid med fiskerne

Prosjektet ønsker å komme i kontakt med lokale fiskere, gjerne gjennom samarbeid med Norges Fiskarlag, som også deltok på møtet.

– Vi vil gjerne samarbeidet med Norges Fiskarlag om hvordan fiskerne kan bruke kartene i sitt arbeid for å gjøre fiske mer effektivt, sier Hodnesdal.

MER 

Dame med brunt hår og briller står foran et større fartøy i ei havn. Det er sol ute. Foto.
MER SAMARBEID: – Jeg ser frem til samarbeid med næring og forvaltning i pilotområde Skjervøy og Kvænangen, sier Hanne Hodnesdal, prosjektleder for Marine grunnkart i kystsonen. Foto: Bjørn-Owe Holmberg, Kartverket

– Marine grunnkart for Skjervøy viser viktige fiskeområder for oss, sier Eli-Kristine Lund Dahl fra Fiskarlaget Nord.

Hun understreker at Fiskarlaget ikke har begynt å bruke kartene, men at de gjerne vil bruke marine grunnkart til å underbygge kunnskap.

Bedre beslutninger

I Rogaland har Statsforvalteren allerede hatt stor nytte av marine grunnkart i kystsonen og spart både tid og penger i behandling av søknader etter forurensingsloven og i andre saker.

Ifølge seniorrådgiver Inge Berg hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark kan marine grunnkart gi bedre beslutningsprosesser hos Statsforvalterne, for eksempel grunnlag for utslippstillatelser.

– Men det er fortsatt lite dekning, siden pilotområdet utgjør en liten del av distriktet, sa Berg.

Modell for større satsing

Foreløpig er Marine grunnkart i kystsonen bare tilgjengelig i de tre pilotområdene Stavanger, Ålesund/Giske og Skjervøy/Kvænangen.

«Dette gir nøyaktige og sammenstilte data for Stavanger, Ålesund og Skjervøy/ Kvænangen, og en modell som kan videreføres til en senere større satsing», skriver Kommunal- og distriktsdepartementet i sitt forslag til statsbudsjett.

– Kartverket, NGU og Havforskningsinstituttet skal derfor spisse erfaringene fra pilotprosjektet mot et fremtidig nasjonalt program og styrker opplæringen av brukerne, sier Hanne Hodnesdal.

Fakta Marine grunnkart i kystsonen

Pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen er et samarbeid mellom Kartverket, Havforskningsinstituttet og NGU.

Prosjektet har en total kostnadsramme på til sammen 84,6 millioner kroner over tre år, fra 2020–2022.

Produkter som blir laget fra pilotområdene:

  • Dybdedata og terrengmodeller
  • Bunnreflektivitet/ data som beskriver bunnens hardhet (backscatter)
  • Geologiske kart som sedimentkart og landskapskart
  • Kart over bunnfelling, gravbarhet, ankringsforhold
  • Kart over kjemisk miljøtilstand (forurensing av tungmetaller og organiske miljøgifter)
  • Naturtyper i henhold til naturtyper i Norge
  • Sårbare og verdifulle habitater
  • Modeller av strøm, bølger, saltholdighet og temperatur

Les mer

Nye marine grunnkart fra Skjervøy og Kvænangen

Nye marine grunnkart fra Skjervøy og Kvænangen er publisert. Først ute var Kartverket med dybdekart. Nå kommer de geologiske og kjemiske kartene, som bidrar til å styrke forvaltning og næringsutvikling i Troms.