Sameksistens forutsetter god arealkunnskap

Sjømat Norge er NHOs landsforening for fiskeri- og havbruksnæringen, en næring som til enhver tid har fire hundre tusen tonn fisk i sjøen som kan tas opp som mat. 

– Verdens matvareprogram (WFP) peker nå på betydningen av matproduksjonen i havet, og Norge har et av verdens mest produktive havområder, sier Grøttum. 

Den store knapphetsfaktoren er imidlertid areal og stadig mindre areal tilgjengelig for ny virksomhet. 

– Det å finne gode områder er suksesskriterier for å drive godt oppdrett, sier havbruksdirektøren og legger til at arealkunnskap også er en forutsetning for god sameksistens mellom næringene.  

Mer kunnskap med marine grunnkart 

– Skal vi minimalisere konflikten mellom fiskere og havbruk må vi vite hva som er egnet for havbruk, sier Grøttum som mener det er mulig å ivareta enkeltinteresser på bedre måter med mer kunnskap.  

– Der hvor det avdekkes gode fiskefelt, kan havbruk holde seg unna. Med god arealkunnskap trenger heller ikke avsatte områder til fiskeri bli større enn det som er nødvendig. Det som avsettes til miljø- og verneformål blir også mer presist, mener havbruksdirektøren.  

Derfor ønsker Sjømat Norge en kunnskapsbasert forvaltning av næringen, og Grøttum mener Marine grunnkart i kystsonen blir veldig sentralt i den fremtidige forvaltningen. 

– Vi bruker mye ressurser opp mot forvaltningen. Hvis forvaltningen har bedre grunnlag for å vurdere en søknad får vi en bedre søknadsprosess.  

Oversikt over koraller 

Næringen trenger marine grunnkart for å avdekke sårbare naturtyper man ikke kjenner til i dag.

– Nå ser vi på større områder der vi går inn med omfattende kartlegging for å få oversikt over koraller. Hadde vi hatt marine grunnkart nasjonalt kunne vi avgrenset kartleggingen til de områdene det er mest sannsynlig å finne koraller, ut fra det de marine grunnkartene viser. Dette gir betydelig innsparing av ressurser, sier Grøttum. 

Ønsker marine grunnkart nasjonalt 

Marine grunnkart i kystsonen er et treårig pilotprosjekt som nå er inne i sitt siste år. Kartverket, Norges geologiske undersøkelse og Havforskningsinstituttet ønsker å gjennomføre et nasjonalt program for hele kystsonen fra 2023. Sjømat Norge håper dette blir en realitet og følger utviklingen med stor interesse. 

– Det handler om å optimalisere bruken av de kystnære områdene – og ta i bruk havet på en best mulig måte, sier Grøttum.