Bruker marine grunnkart ved utvidelse av oppdrettsanlegg

Kartleggingen i Marine grunnkart i kystsonen sier noe om både observasjoner og sannsynlighet for å finne sårbare naturtyper i ett større område. Forventningene var høye, og Grieg Seafood hadde et håp om at det ikke lenger ville være nødvendig med egen kartlegging.

Kartleggingen i Marine grunnkart er ikke detaljert nok til at den alene er tilstrekkelig i forbindelse med etablering eller utvidelse av oppdrettsanlegg. Men kartene kan hjelpe oppdrettsnæringen med å identifisere områder med høy sannsynlighet for sårbare naturtyper som bør undersøkes nærmere.

Grieg Seafood har søkt om økning i konsesjon Norheimsøyna slik at de kan ha flere tonn fisk der. Målet er å få ned tidsperioden oppdrettslaksen er i åpne merder.

– Vi har brukt store ressurser på å bygge ut landanlegg og lukket anlegg i sjø. Fisken er lenger i lukket anlegg, og er mer robust før den kommer i åpen merd. Dette fører til redusert produksjonstid i sjø i åpne merder, sier Liv Marit Aarseth som er samfunnskontakt i Grieg Seafood og ansvarlig for søknadsprosessen.

Dette håper de skal være med på å redusere problemet med lakselus:

– Jo kortere tid laksen er i åpne merder i sjøen, desto lavere risiko er det for at den blir utsatt for lus. Da trenger den også færre behandlinger mot lakselus, noe som er bra for dyrevelferden, og det blir mindre utslipp av lus til miljøet rundt anlegget, forklarer Aarseth.

Bruk av kart

I forbindelse med søknaden sommeren 2021 var det kartet sårbare marine habitater (VME Vulnerable Marine Habitat) som ble brukt. Senere på høsten ble også NiN-kart (Natur i Norge) tatt i bruk.

Kartet sårbare marine habitater viser observerte sårbare habitater på gjennomført videokartlegging. Sårbar marin habitat vises som en farget firkant, der fargen angir hvilken habitat som er observert.

Kart

• Kart over videostasjoner, observerte sårbare marine habitater og godkjente akvakulturlokaliteter i området rundt Norheimsøyna. Den aktuelle konsesjonen ligger øst for Norheimøyna.
• Modellert NIN (Natur i Norge) hoved- og grunntyper i området rundt Norheimsøyna i tillegg til videostasjoner.
• NIN hovedtype (på videostasjonen).

Konsulentene til Grieg Seafood brukte NiN-kart fra Marine grunnkart i kystsonen for å se på kartlegging av marine naturtyper generelt. Modellert arealdekkende NiN-kart mangler dekning nord for anlegget. Konsulentene kunne konstatere at pilotprosjektet Marine grunnkart hadde kjørt to videoopptak 50 meter langs havbunn nord for Nordheimsøyna. På den ene stasjonen ble observert hardbunn, der det potensielt kan vokse koraller.

Disse kartene gir ikke tilstrekkelig informasjon til å kunne bekrefte eller avkrefte om det er sårbare naturtyper i tiltaksområdet, i en søknadsprosess.

Koraller i Boknafjordsystemet

Konsulentene har også vært i kontakt med Havforskningsinstituttet, og fikk bekreftet at det er funnet koraller/korallgrus tre steder i hele Boknafjordsystemet, og at det sannsynligvis finnes mer koraller i områder som ikke er dekket med video.

Koraller og øyekorall er rødlistet uavhengig av størrelse, og dette er vanskelig å modellere. Ytterligere undersøkelser ved tiltaksområdet er derfor nødvendig.

Svamp og sjøfjær

Kart som viser modellert utbredelse av svamp og sjøfjær var ikke tilgjengelig under søknadsprosessen som pågikk høsten 2021, men disse kartene er tilgjengelig i dag.

De marine grunnkartene viser sannsynlig forekomst av sårbar natur (i dette tilfellet svamphage og sjøfjærbunn) som er viktig i planlegging. Disse kartene viser sannsynlig, men ikke verifisert, stedfestet utbredelse av sårbare arter og naturtyper.

Oppdrettsselskap bør derfor planlegge sine undersøkelser der det er høy sannsynlighet for sårbar natur.

Viktig med flere undersøkelser

– Når det skal legges ut et nytt oppdrettsanlegg gjøres det vurderinger av om lokaliteten tåler påvirkning fra utslipp på bunnen uten at det oppstår skade på naturtyper som bruker lang tid på å bygge seg opp igjen. Undersøkelsen må være mer detaljert enn i Marine grunnkart, opplyser Vivian Husa fra Havforskningsinstituttet.

Havforskningsinstituttet har kommet med forslag til metodikk til en slik utvidet kartlegging av områder som påvirkes av tiltaket. Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet samarbeider om en veileder for slik kartlegging for eksempel i områder der det er sannsynlighet for korall. 

• Rapport: Forslag til metode for kartlegging av sårbare arter og naturtyper på dypt vann til søknader om akvakultur i sjø (hi.no)
• Opptak av digitalt seminar om kartlegging av sårbar natur (fiskeridir.no) i regi av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet.

Det kommer også en tilsvarende metoderapport for grunne områder.

Framtidig vurderingsgrunnlag

I fremtiden vil Grieg Seafood bruke marine grunnkart som et vurderingsgrunnlag for å kartlegge hvor konsulenter skal gjennomføre ytterligere undersøkelser. Dette vil hjelpe med å finne relevante områder som skal undersøkes grundigere.

Dette vil effektivisere prosessen og redusere risiko for feiltreff. Grunnlaget fra Marine grunnkart sikrer også at man har oversikt over et større område.