Fremtidens digitale Norge
– Fellesløsningene i den geografiske infrastrukturen er og vil være sentral i digitaliseringen av Norge, sier landdirektør Knut K. Bjørgaas i Kartverket. Den 25. september lanserte regjeringen en ny nasjonal digitaliseringsstrategi.
I 2030 skal Norge være verdens mest digitaliserte land. Det sa digitaliseringsminister Karianne Tung da den nye nasjonale digitaliseringsstrategien «Fremtidens digitale Norge» ble lagt frem.
– Strategien favner hele samfunnet i bredden. Det er positivt – også for Kartverket. Vår virksomhet er bred. Kartverket leverer samfunnskritiske tjenester og geodata som hele Norge er avhengig av, sier IT- og digitaliseringsdirektør Henrik Sartz i Kartverket. Han deltok på lanseringen i Trondheim 26. september sammen med fylkeskartsjef i Trøndelag, Lars Mardal.
– Siden «alt skjer et sted», vil det ikke være mulig å svinge utenom Norge digitalt og Kartverket. Tiltakene i strategien fordrer en videre satsing på fellesløsningene for geografisk informasjon og krever finansiering i årene som kommer, sier landdirektør Bjørgaas.
Fakta Ny nasjonal digitaliseringsstrategi
Strategien omfatter over hundre konkrete tiltak og anbefalinger for modernisering av offentlig sektor, næringsutvikling, kompetanse, kriminalitetsbekjempelse, digital infrastruktur, grønn og digital omstilling, inkludering og skjermbruk for barn og unge.
Digitaliseringsstrategien er utviklet i et samarbeid mellom regjeringen og KS, partene i arbeidslivet, næringslivet og forskningsmiljøer.
I høringsrunden har Kartverket levert sine innspill til strategien via Kommunal- og distriksdepartementet og Skate (styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning).
Les mer om ny nasjonal digitaliseringsstrategi på regjeringen.no.
Strategiens hovedområder
Digitaliseringsstrategien er delt opp i to hovedområder: Fem forutsetninger som må styrkes og fem områder hvor regjeringen øker innsatsen.
Forutsetningene for digitalisering som skal styrkes:
- forsterke styring og samordning i offentlig sektor
- sørge for en sikker og fremtidsrettet digital infrastruktur
- styrke sikkerheten
- beredskapen og kriminalitetsbekjempelsen
- sikre et godt og ivaretatt personvern for alle
- sikre en fremtidsrettet digital kompetanse
Prioriterte områder hvor regjeringen skal øke innsatsen:
- øke datadelingen
- utnytte mulighetene i data og datadrevet innovasjon
- utnytte mulighetene i kunstig intelligens
- sette fart på den grønne og digitale omstillingen
- fremme et omstillingsdyktig og innovativt næringsliv
- bevare tilliten, styrke inkluderingen, og sikre hensynet til barn og unge
Les den nye nasjonale digitaliseringsstrategien.
Samarbeid er en forutsetning
På lanseringen understrekte digitaliseringsministeren at samarbeid er en forutsetning for å nå målene som er skissert opp. Et styrka offentlig–privat samarbeid om deling av relevante data blir viktig. I strategien er Digital samhandling offentlig privat (DSOP) trukket fram som et eksempel på et vellykket samarbeid.
– Som geodatakoordinator skal Kartverket sørge for at ulike databrukere og dataeiere har et godt samspill med fellesløsningene i den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon – og dermed sikre et robust og pålitelig kunnskapsgrunnlag til deres samfunnsoppdrag, aktuelle analyser og beslutninger. Sammen med offentlig og privat sektor ser vi fram til å jobbe videre for å bygge og trygge Norge med digitalisering som verktøy, sier Bjørgaas.
Økonomiske konsekvenser
I strategien står det at «Det er nødvendig å vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene av tiltakene i strategien nærmere. Utgangspunktet er at tiltakene som kan få økonomiske konsekvenser for statlig sektor, skal kunne dekkes innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammene til de berørte departementene. (…) De økonomiske konsekvensene av målene og tiltakene i strategien må håndteres innenfor de ordinære budsjettprosessene.»
– Digitalisering er stort sett alltid en kostnadsøkning for virksomheter som oss. Nytten er ut mot innbyggere og næringsliv, hvis vi tenker de store summene. Denne typen digitalisering gir økte kostnader hos oss. Vi kan gi enda større nytte til samfunnet hvis det investeres på vår side, sier IT- og digitaliseringsdirektør Sartz.
Fakta Fellesløsninger for geodata
Fellesløsningene omfatter løsninger som forvalter og formidler geodata som posisjon, eiendom, stedsnavn, grenser og administrative inndelinger, flyfoto, høyde- og dybdedata, landsdekkene sjø- og landkart, detaljerte kartdata samt innsynsløsninger og den nasjonale geoportalen Geonorge.no.
Særlig innen samfunnssikkerhet og beredskap, klima, miljø og naturforvaltning, kommunal- og distriktsforvaltning, samferdsel og næringsutvikling trengs fellesløsninger hvis andre virksomheter skal utøve samfunnsoppdrag og forretningsvirksomhet.
Fakta Verdien av de geografiske fellesløsningene
En ny, uavhengig rapport fra Menon Economics anslår verdien av de geografiske fellesløsningene til 30 milliarder kr. i dag, fordelt på 17 milliarder i offentlig forvaltning og 13 milliarder i privat sektor.
Hvis ikke dagens løsninger oppdateres for å holde tritt med utviklingen, vil fellesløsningenes verdi falle fordi noen av dem må skrus av eller vil få redusert tilbud til brukerne.
E-posten er sendt