Krafttak for havet krever kunnskap om kysten

– Det gleder oss at statsminister Jonas Gahr Støre på regjeringens havkonferanse framsnakker havkartleggingsprogrammet Mareano og betydningen av detaljkartlegging av norsk havbunn, sier kartverkssjef Johnny Welle i Kartverket. 

Et tema som ble gjentatt av flere paneldeltakere, også i Støres oppsummering, var imidlertid at vi har for lite kunnskap og må kartlegge mer. Norges havforvaltning skal bygge på kunnskap, og felles faktagrunnlag er vesentlig. Flere deltagere trakk også frem behovet for å tenke helhetlig.

– Vi trenger marine arealplaner, men det må være sameksistens med naturen, ikke bare mellom næringer. Vi trenger marine grunnkart i kystsonen for å si at dette kan jeg gjøre her, dette kan jeg gjøre der – og dette kan jeg faktisk ikke gjøre, sa Karoline Andaur, leder for WWF Verdens naturfond.

Langsiktige investeringer

Finansinstitusjonene er også avhengig av denne kunnskapen:

– Vi kan risikere å ta investeringer som kan være lønnsomme på kort sikt. Men på lang sikt fører det til enda større kostnader, for vi har ikke den riktige kunnskapen til å starte med nye næringer. Det er så viktig at vi har fakta, og nok fakta, på plass, sa Thina Saltvedt, sjefanalytiker i Nordea.

Konkurranse langs kysten

Bente Pretlove, forskningsleder for hav i DNV forklarte at det er stort press på areal i kystsonen og det er behov for en helhetlig tilnærming.

– Vi må forstå natur og økosystemene bedre, sa Pretlove. Hun poengterte også at det må være tillit til kunnskapen som legges frem.

DNV anslår i sin rapport «Ocean's Future to 2050» at omfanget av havvind i 2050 vil kreve et areal så stort som hele Italia, og Pretlove beskriver det slik: 

«Grunnere, kystnære farvann vil bli gjenstand for størst konkurranse. Selv med tverrsektorielt samarbeid og flytting av infrastruktur lenger til havs, vil dette bli en utfordring som vi må håndtere på en forsvarlig måte – ikke minst av hensyn til sårbare, omkringliggende økosystemer».

– Forutsetningen for at kommuner og fylker skal drive ansvarlig forvaltning, er kunnskap. Marine grunnkart i kystsonen er nettopp det kunnskapsgrunnlaget de trenger, sier kartverkssjef Johnny Welle.

Hele kysten er målet

Kartverket, Norges geologiske undersøkelse og Havforskningsinstituttet har i tre år samarbeidet om å lage helt nye og detaljerte kart for tre utvalgte pilotområder langs norskekysten.

Dette er marine grunnkart som viser alt fra dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, strøm og saltinnhold med mer. Med andre ord, alt vi trenger når vi skal lage gode kystsoneplaner eller utvikle den blå økonomien.

– Tilbakemeldingen fra brukerne i pilotområdene har vært fantastiske! Vi ønsker oss derfor et nasjonalt program som bygger det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for hele vår langstrakte kyst, sier Welle.