Se havnivåendringer og ekstreme vannstandsnivå i kart

«Se havnivå i kart» viser effektene av økt havnivå og stormflo. Risikokart over områder som vil bli berørt gjør det enklere å planlegge for og å være forberedt på klimaendringer.

Veilederen «Havnivåstigning og høye vannstander i samfunnsplanlegging» fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) bygger på kunnskapsgrunnlaget fra havnivårapporten «Sea-level Rise and Extremes in Norway», utgitt i april 2024.

I denne omgang dekker «Se havnivå i kart» kun de offisielle nivåene som er anbefalt i veilederen fra DSB. Karttjenesten vil bli oppdatert fremover med flere valgmuligheter.

Identifiser risikoområder til bruk for planlegging

For planlegging i kystsonen kan «Se havnivå i kart» brukes til å identifisere risikoområder. Kartene egner seg ikke til detaljerte studier eller for å ta avgjørelser på detaljnivå. I slike tilfeller er det anbefalt å gjøre egne lokale analyser.

I tillegg til risikokart kan du laste ned kartlag fra Geonorge for bruk i GIS-verktøy. I en neste versjon av «Se havnivå i kart» vil du kunne se statistikk over bygninger, arealer og veier som er utsatt for oversvømmelse fra havet i tjenesten.

Vannstandsnivåene i karttjenesten inkluderer ikke:

• bølger
• endringer i stormenes styrke og hyppighet på grunn av klimaendringer
• lokale prosesser som endrer kystlinjen, som for eksempel innsynking eller erosjon

Virkningen av flom i elver er ikke tatt med, men flomsonekart finnes på nettsidene til Norges Vassdrags- og energidirektorat.

Vi gjør oppmerksom på at det kan forekomme feil i data og kart, og at det er usikkerhet knyttet til data og metoder. Kartverket forbeholder seg retten til å gjøre fortløpende endringer, rette feil og videreutvikle tjenesten med tilhørende informasjon. Bruk av verktøyet og avledede konklusjoner er brukerens eget ansvar.

Slik bruker du Se havnivå i kart

Før du søker på et sted, eller hvis du zoomer langt ut nok, vil kartet vise hvilke områder tjenesten dekker. Da markeres kartlagte områder med skravert fargekoder som forteller hvor de oversvømte arealene befinner seg, i hvilke områder datagrunnlaget ikke er godt nok, og områder som ikke kan bli oversvømt.

Nedtrekksmenyen «sikkerhetsklasse for stormflo» gir mulighet til å velge mellom fire ulike høye vannstandsnivå:

• 20-års returnivå
• 200-års returnivå
• 1000-års returnivå
• øvre estimat vannstand

De tre første sammenfaller med sikkerhetsklassene F1, F2 og F3 i de nasjonale byggeforskriftene (TEK17 §7-2) og nivået øvre estimat skal brukes for bygg som omfattes av TEK17 §7-2, første ledd.

I nedtrekksmenyen «havnivå» kan du velge:

• nå
• 2100
• 2150

Velg «nå» for å visualisere nåværende ekstreme vannstandsnivåer. Ved å velge «2100» eller «2150» får du mulighet til å visualisere de høye vannstandsnivåene hvor DSB anbefaler bruk av klimapåslag. Visualiseringen vil da legge til grunn havnivåendringen frem til 2100 eller 2150, hvor også landheving er tatt høyde for. Merk at alle vannstandsnivåene ikke nødvendigvis er tilgjengelige for alle klimaårene, da det kun er variantene beskrevet i DSBs veileder som er inkludert. Tabellen under viser en oversikt over de mulige valgene.

Havnivå

Sikkerhetsklasse stormflo	Nå	2100	2150
F1: 20-års stormflo	Ja	-	-
F2: 200-års stormflo	Ja	Ja	-
F3: 1000-års stormflo	Ja	Ja	-
Øvre estimat stormflo	Ja	Ja	Ja

 

Ettersom havnivåets endring vil variere langs Norskekysten vil tallene variere fra sted til sted. Føre-var-prinsippet ligger til grunn for valg av tall for framtidig havnivå. Som nærmere beskrevet i veilederen fra DSB, brukes toppen av det sannsynlige utfallsrommet for framskrivingene av havnivå for utslippsscenarioet omtalt som SSP3-7.0 i rapporten «Sea-Level Rise and Extremes in Norway». Les mer om de ulike scenariene.

Verdiene kommunene er anbefalt å bruke

Datasettet «stormflo og havnivå» som er tilgjengelig på Geonorge inneholder de anbefalte tallene som veilederen fra DSB ber kommunene bruke. Disse vil også etter hvert presenteres «Se havnivå i kart». Ved å følge lenken «vis i kart» i metadata på Geonorge, er det mulig å velge ulike kartlag. Klikk i kartet for å få opp metadata hvor «VannstandOverNN2000» er den anbefalte høyden fra DSBs havnivåveileder. Denne informasjonen finnes også i WMS-en som kan brukes i programvare som for eksempel QGIS. 

Det blir ikke lenger beregnet ett tall per kommune for en gitt kombinasjon av stormflo og havnivå. I stedet rundes alle tall opp til nærmeste 10 cm og grupperes basert på dette. Noen kommuner vil fortsatt ha ett tall å forholde seg til, mens andre kan ha to eller flere.

Basert på ny kunnskap eller føringer, kan det bli endringer i hvordan fremtidig havnivåendring inngår i de anbefalte verdiene (klimapåslag). Anbefalingene oppdateres vanligvis med noen års mellomrom og blir varslet i god tid i forkant. De høye vannstandsnivåene vil derimot forbedres kontinuerlig basert på et forbedret datagrunnlaget.

Usikkerhet for høye vannstandsnivå til NN2000

Høye vannstandsnivåer, stormflonivåer, er statistiske analyser av lange vannstandserier fram til 2023. Kvaliteten er i hovedsak bestemt av lengde på dataserien og hvor godt denne dataserien representerer vannstanden i området. Kvalitet til slike vannstandserier langs kysten er nærmere beskrevet i artikkelen «kvalitet på tidevann- og vannstandsdata», og vil grovt sett være bedre desto nærmere en av de permanente vannstandsmålerne stedet er. Lengden på dataserien avhenger av den permanente vannstandsmåleren.

De høye vannstandsnivåene er beregnet i forhold til middelvann. For å kunne kartlegge berørte områder på land, må disse konverteres til NN2000. Modellene som brukes til dette er mest nøyaktig nær de permanente vannstandsmålerne. Andre steder kan usikkerheten knyttet til konverteringen av høye vannstandsnivå være større enn usikkerheten knyttet til høydemodellen.

Kartleggingsmetoder

I modelleringen av oversvømte områder er den nasjonale høydemodellen fra hoydedata.no brukt. Terrengmodellen er basert på flybårne lasermålinger (LiDAR), og har en horisontal oppløsning på 1x1 meter og en vertikal presisjon som typisk er bedre enn 0,1 meter.

Presisjonen vil imidlertid variere avhengig av terrenget og når datainnsamlingen ble utført, og avvik mellom kart og terreng kan oppstå. Spesielt kan store avvik forekomme i områder der terrenget er flatt, for eksempel der det er strender og flate skjær. Modellering av oversvømte områder vil bli oppdatert når terrengmodellen oppdateres med endringer i terrenget eller forbedret kvalitet på kartleggingen.

Områder med lavere kvalitet

I enkelte mindre områder langs kysten, har vi ikke det nødvendige datagrunnlaget for å gi høye vannstandsnivåer. Dette er typisk fjordarmer og basseng med en kraftig innsnevring som gjør at tidevannet ikke oppfører seg likt som utenfor. Innsnevringen bidrar til at bassenget fylles saktere opp, og tidevannsutslaget er i disse tilfellen noe mindre på innsiden enn utenfor. Disse områdene har i analysene fått verdier for høye vannstandsnivåer (og middel høyvann) basert på områdene utenfor, slik at kotehøydene i disse områdene er overdimensjonerende. Det samme gjelder oversvømt areal. Dette vil gjelde alle polygonene som har kvalitet 3–4 i kartet som viser kvalitet på modellert vannstand.

For deler av Jæren har vi fortsatt ikke et godt nok datagrunnlag til å kunne modellere vannstand på et gitt tidspunkt. Her har vi likevel kunnet beregnet middel høyvann og de høye vannstandsnivåene. Det betyr at verdien for denne strekningen ikke er overdimensjonert slik som for de andre områdene uten modellert vannstand, men kvaliteten vil fortsatt være noe lavere enn de fleste andre steder langs kysten. Det samme gjelder for Mofjorden og for et mindre område i Lindås.

Brukere bør ta høyde for all informasjonen ovenfor ved bruk av data og kart som tjenesten leverer.

Spørsmål om tjenesten kan rettes til Kartverkets kundesenter på kundesenter@kartverket.no.

Publikasjoner

Flere detaljer om ekstreme vannstandsnivåer og havnivåendringer finnes i følgende publikasjoner:

• Breili, K.; Simpson, M.J.R.;, Klokkervold, E; Ravndal, O.R.;. High-accuracy coastal flood mapping for Norway using lidar data. Nat. Hazards Earth Syst. Sci. 2020, 20, 673–694.
  
  
• Simpson, M.J.R., Bonaduce, A., Borck, H.S., Breili, K., Breivik, Ø., Ravndal, O.R., Richter, K., 2024. Sea-Level Rise and Extremes in Norway: Observations and Projections Based on IPCC AR6. Norwegian Centre for Climate Services report 1/2024, ISSN 2704-1018, Oslo, Norway.