Fra kunstverk til toppmoderne kart

Kartverket er på vei inn sitt jubileumsår for å feire 250 år til nytte for samfunnet. I anledning jubileet tar vi en titt på hvordan kunsten har utviklet seg i kartene. For også dagens kart drar nytte av kunstneriske elementer for å gjøre dem bedre visuelt.

– Fjellskyggen fremmer detaljene. Fargebruk i samklang med ulike kartografiske teknikker, vil jeg si er kunst, utbryter kartograf Erik Audun Utistog i Kartverket.

Raffinert relieff

Han studerer et Rondane-kart fra 1927 sammen med seksjonsleder Øystein Dokken i Kartografiseksjonen ved hovedkontoret i Hønefoss. Tydelige skraverte områder fremhever topografien.

– Relieff synliggjør terrengformene, men benevnelsen brukes også iblant om fjellskygge. Men relieff er mer komplekst, med sol fra flere retninger og høyder, samt flere farger. Fjellskygge er vanligvis i grått, forklarer han.

De første kartografene var kunstnere. Enkelte kunne til og med finne på å tegne inn møller og høner på kartene. Oscar Wergeland, lillebror til Henrik Wergeland og Camilla Collett, tegnet kart over Jotunheimen og hadde stor betydning for norsk kartografi. I 1853 fikk han medalje som «best of class» på den store kunst- og industriutstillingen i New York.

Kunstinteressen er til stede også for nåtidens kartografer.

– Ja, på fritiden maler jeg med akryl på lerret. Natur og indre opplevelser er inspirasjon. På jobb begrenser det seg hvor mye relieff vi kan lage i moderne fylkes- og veikart. I dag lager vi relieff via digitale verktøy mot en terrengmodell. Gamle kart er min mal da, og jeg prøver å ta i bruk noen kunstneriske evner, sier Utistog.

Utistog vil at terrenget skal bli tiltalende:

– Slik at du får lyst til å reise til Nordland for eksempel. Å sette signaturen på noe varig, at jeg strekker meg litt, hadde vært fint, sier han.

Kreativt kaos

Seksjonsleder Øystein Dokken er også opptatt av den visuelle utformingen.

– Alle som lager kart har en liten kartograf i seg, smiler han.

På hans kontor råder et kreativt kaos: Høydekurver er inntegnet som dekor på kontorvinduene mot gangen. Inne på kontoret er små kart stiftet til en korktavle, store kart dekker veggen, mens det lener seg kart-ruller inntil eller ligger oppå kontorpulten. I tillegg viser en spesial-PC et fargerikt digitalt kart.

– Den ene rullen er prøvetrykk fra Tyskland som kom nå. Dette er et oversiktskart for Forsvaret, sier Dokken.

Han forteller at kart tidligere ble håndtegnet.

– Måten å lage kart på var en helt annen. I dag har kartene forbedret presisjon. Grunndata kommer fra flybilder, satellittmålinger og laserskanning, der det blir skutt laserstråler mot jordoverflaten. I fjellområder benyttes ofte GPS for å kartlegge stier. I tillegg får vi informasjon fra blant annet Nasjonal veidatabase og matrikkelen, sier Dokken.

LES OGSÅ: Fra hulemalerier til digitale piktogrammer.

Mål gir mening

Kollegaen Utistog påpeker at formålet til kartet må være hovedfokus.

– Målet for et japansk kart jeg har, er å være kalender. Fylkeskartet over Viken lagde vi kun som informasjonsplakat. Her var målet den nye fylkesinndelingen, forteller han om et stort kart over bordet.

I motsetning til andre kart, hadde Viken-kartet ingen fast standard, så de kunne utforme mer fritt.

– Men vi gjenbruker tidligere erfaringer. Symbolene skal være selvforklarende. Vann er blått, rødt fungerer bra til veier, grenser har fiolett. Det er vår signatur. I Sveits og Finland kan de ha andre valg, sier han.

Kollegaene ruller ut et kart – den sivile utgaven av Norge 1:50 000, Kartografiseksjonens største arbeid som oppdateres jevnlig.

– TV-programmet 71 grader nord bruker det som turkart, men på grunn av det store formatet må man brette det mange ganger for å få det ned i kartmappen. Den sivile utgaven er innholdsmessig helt lik militærutgaven M711. Sistnevnte brukes av Politiet, Forsvaret og Sivilforsvaret. M711 er i mindre format og dekker cirka 600 kvadratkilometer. Det er et pent kart mange prøver å etterlikne Kartverket på. Det er alltid med når jeg skal på tur, sier Dokken fornøyd.

Militære hensyn

I 2018 ble M711 brukt under en stor NATO-øvelse, for i en krigssituasjon er ikke mobilteknologi nok. Seks millioner eksemplarer trykket Forsvaret da.

– Solstøy kan eksempelvis forstyrre GPS-signaler. Et papirkart veier kun 40 gram, tåler rifleskudd og minusgrader bedre enn en iPhone, fastslår Dokken til papirkartets forsvar.

Til M711 har man nøye utvalgt fargene. I en strid skal ikke fienden se brukeren.

– Militæret bruker et lite rødt lys for å avlese kart. Når vi foreslår kartfarger, blir alltid fargen vurdert opp mot synligheten i rødt lys. Gult sees ikke i rødt lys, mens en svart kraftlinje alltid vil være synlig, sier han videre.

Øynenes celler, stavene, registrerer lys og mørke. De er lite sensitive for rødt lys. Stavene er aktive i svak belysning og gir mørkesyn. Purkinje-effekten kalles det når blå og grønne farger oppfattes relativt lysere ved lav luminans i rødt lys.

– Det er litt som nattsynet. Det er godt helt til lyset slås på og det blir borte, kommenterer karteksperten.

Følger terrenget

Kartografiseksjonen holder et praktisk formspråk, samtidig som kartene skal fremstå flotte.

– I Rondane-kartet er terrengformen det vesentlige. Jo brattere, desto mer mørkt, og det er brukt mange farger, sier de.

Selv redigerer kartografen typisk et kart for å unngå kollisjoner.

– Luft mellom bokstaver er kunstnerisk. Navn bøyes med terrenget. Det henger igjen fra eldre kart, men brukes ikke på Internett-kart. Tall og skrift skal være lesbart, utdyper han.

Monstre, slanger, nordavind, vindhoder og slikt, har forsvunnet fra moderne kart. Nå vises himmelretninger med rutenett. Inndelingen i kilometer lar deg raskt beregne avstander.

I dagens kart viser mye luft mellom bokstavene i et stedsnavn områdesutstrekning (såkalt «sperring» på fagspråket).

– Det er litt kunst, men også praktisk, avslutter kollegaene.