Utsikt ut mot havet fra Grense Jakobselv i Sør-Varanger i Finnmark. Foto: Steinar Ittelin, Kartverket
ØST-FINNMARK: Sør-Varanger er i liten grad sjømålt med moderne metoder. Utsikt fra Grense Jakobselv i Sør-Varanger i Øst-Finnmark. Foto: Steinar Ittelin, Kartverket
Siste oppdatering

Starter marint kartarbeid i Øst-Finnmark

Regjeringen har tildelt Kartverket 3 millioner kroner til å starte opp arbeidet med å lage marine grunnkart i Sør-Varanger sammen med Havforskingsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse.

Øst-Finnmark er en naturlig oppstartsplass, da Sør-Varanger i liten grad er sjømålt med moderne metoder. Med dagens sikkerhetssituasjon som bakteppe, vil gode marine grunnkart blant mye annet, bidra til at Forsvaret får høyoppløselige kart over kyst og fjorder i kommunen. Sør-Varanger er et geografisk viktig område.

Økt sikkerhet, næringsutvikling og vern

For kommuner og næringsliv i området er gode marine grunnkart viktige for en bærekraftig utvikling av havbruket, samt at de danner bedre kunnskapsgrunnlag for kommunenes arealplanlegging.

Totalt vil dette gi økt sikkerhet, næringsutvikling og vern av sårbare områder i Sør-Varanger.

Marine grunnkart er utviklet for å fungere med det nye graderingsregimet for dybdedata. Det betyr at både kommunene, næringsliv og Forsvaret får kart som i stor grad dekker egne behov.

Regjeringen har bedt Kartverket om å bygge en teknisk infrastruktur som bidrar til enklere tilgang på data fra marine grunnkart i Sør-Varanger.

Videre kystnær kartlegging

Kartverket, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet er, hvis ønskelig, klar til å etablere fullt sett med marine grunnkart i Sør-Varanger, med oppstart i 2024. Kostnaden er estimert til 20 mill. kroner i 2024 og 20 mill. kroner i 2025.

– Vi håper at dette er begynnelsen på et nasjonalt program som kan gi et løft og dekke hele kystsonen vår. For å dra nytte av ny teknologi og effektivisere datafangst og videre behandling av dataene er det viktig med langsiktighet i midlene som kommer, sier sjødirektør Birte Noer Borrevik i Kartverket.

Birte Noer Borrevik med kystlandskap badet i sol i bakgunnen. Foto: Marie von Krogh, Kartverket
SOLID BALLAST: – Resultatene fra pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen peker ut kursen framover. Arbeidet har gitt en modell som kan videreføres til en større satsing, sier sjødirektør Birte Noer Borrevik i Kartverket. Foto: Marie von Krogh, Kartverket

Verdifull kunnskap i allerede kartlagte områder

Øyvind Michael Olsen i Doxacom forteller at det er av avgjørende betydning å ha en solid oppdatert kunnskapsbase for å utvikle nye næringer til havs, spesielt med tanke på å bevare havets naturverdier.

Blant annet har forsknings- og utviklingsprosjektet Krafttak Nordvest, en bredt sammensatt prosjektgruppe bestående av Doxacom, SINTEF, Havkraft, Glocal Green, iKuben, Ocean Network og Salt Lofoten, kartlagt og identifisert potensialet for etablering av storskala havenergiprosjekter utenfor Mørekysten.

– Mye av denne informasjonen er tilgjengelig i form av kart, og prosjektet har blant annet benyttet eksisterende kartgrunnlag for fiskeri og naturverdier. Forbedrede marine grunnkart vil bidra til å skape et enda bedre beslutningsgrunnlag for utvikling av næringsvirksomhet og bevaring av naturverdier i havet, sier Olsen.

Marine grunnkart bidrar med nøkkelkunnskap når Stavanger kommune planlegger hvordan de skal utvikle, bruke og beskytte sine sjøområder fram til 2040.

– Det er et omfattende arbeid å lage gode, bærekraftige og forsvarlige rammer for arealbruken i sjø. Med marine grunnkart i kystsonen har Stavanger kommune fått et viktig og bredt kunnskapsgrunnlag til planarbeidet vårt, sier prosjektleder kommuneplanens arealdel Linda Christine Olsen.

Fakta Marine grunnkart i kystsonen

Pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen er et samarbeid mellom Kartverket, Havforskningsinstituttet og NGU.

Prosjektet har en total kostnadsramme på til sammen 84,6 millioner kroner over tre år, fra 2020–2022.

Produkter som blir laget fra pilotområdene:

  • Dybdedata og terrengmodeller
  • Bunnreflektivitet/ data som beskriver bunnens hardhet (backscatter)
  • Geologiske kart som sedimentkart og landskapskart
  • Kart over bunnfelling, gravbarhet, ankringsforhold
  • Kart over kjemisk miljøtilstand (forurensing av tungmetaller og organiske miljøgifter)
  • Naturtyper i henhold til naturtyper i Norge
  • Sårbare og verdifulle habitater
  • Modeller av strøm, bølger, saltholdighet og temperatur

Kontakt

Del
XPPT