I enkelte situasjonar slepp du å betale dokumentavgift. Til dømes dersom du skal overføre eigedom til ektefelle. Krav om fritak må du skrive i skøytet.
Kven slepp å betale dokumentavgift?
I lov om dokumentavgift og i Stortingets vedtak om dokumentavgift er det gitt fritak frå plikta til å betale dokumentavgift i enkelte situasjonar. Ei fullstendig oversikt over alle fritaksgrunnane finn du i rundskrivet om dokumentavgift frå Skattedirektoratet. Her gir vi deg ei oversikt over dei vanlegaste situasjonane der dokumentavgifta blir heilt eller delvis redusert.
Hovudregel for dokumentavgift
Det skal som hovudregel alltid betalast dokumentavgift ved tinglysing av dokument som overfører grunnboksheimel til fast eigedom. Avgifta er 2,5 prosent av eigedomen sin marknadsverdi på tinglysingstidspunktet. Enkelte overføringar er likevel fritekne for avgiftsplikta. Nedanfor finn du ei oversikt over dei mest aktuelle fritaka.
Oversikt over dei mest brukte fritaksreglane:
Ektefellar, jf. stortingsvedtaket § 2 e
Tinglysing av skøyte som overfører eigedom mellom ektefellar under ekteskapet, er friteken for dokumentavgift. Dette gjeld alle eigedomar, både eigedomar i felleseige og i særeige.
Ektefellar ved dødsfall, jf. dokumentavgiftslova § 8
Tinglysing av skøyte som overfører eigedom til den attlevande ektefellen ved den andre ektefellens død, er friteken for dokumentavgift. Det betyr at ein attlevande ektefelle som blir einig med dei andre arvingane om å overta eigedomen den avdøde har grunnboksheimel til, ikkje treng å betale dokumentavgift ved tinglysing av skøyte. Fritaket gjeld alle faste eigedomar, både felleseige og særeige.
Separasjon eller skilsmisse, jf. dokumentavgiftslova § 8
Ved separasjon eller skilsmisse er det fritak for overføring av eigedom i samband med skifte av felleseige, men ikkje for overføring av eigedom i særeige.
Samlivsbrot mellom sambuarar, jf. dokumentavgiftslova § 8 andre ledd
Ved overføring av fast eigedom mellom sambuarar i løpet av samlivet, må det betalast full dokumentavgift på vanleg måte. Ved samlivsbrot er det fritak for dokumentavgift ved overføring av felles bustad.
Fritidseigedomar blir ikkje omfatta av fritaket. Vilkåra er at sambuarane har hatt felles folkeregistrert adresse i minst to år, eller ventar, har eller har hatt felles barn.
Dersom grunnen til samlivsbrotet er at den eine sambuaren døyr, er det tilstrekkeleg med felles folkeregistrert adresse på dødsfallstidspunktet. Du må dokumentere fritaket ditt med ei utskrift frå folkeregisteret. Les meir om dokumentavgift ved samlivsbrot.
Ikkje fritak dersom det ikkje er samlivsbrot
Fritaksgrunnen gjeld kun samlivsbrot. Dersom dei overfører eigedom mens dei er sambuarar, må det betalast dokumentavgift.
Arv etter lova, jf. stortingsvedtaket § 2 f
Ved overføring av fast eigedom i samband med eit dødsfall, blir det ikkje dokumentavgift når eigedomen blir overførd til lovbestemte arvingar. Dette gjeld også ved utdeling frå uskifta bu.
Forskot på arv blir ikkje rekna som arv etter lova, og gir ikkje fritak. Arv som følgjer av avkall eller avslag på arv blir ikkje rekna som arv etter lova og gir ikkje fritak.
Testamentsarv som overstig arveparten etter lova gir heller ikkje fritak, med mindre testamentsarvingen overfører eigedomen vidare same dag. Les meir dokumentavgift for testamentsarvingar.
Arv frå uskifta bu, jf. stortingsvedtaket § 2 f
Ein attlevande ektefelle eller sambuar som sit i uskifte kan overføre ein eigedom til ein av førstavdøde sine arvingar. Mottakaren kan krevje dokumentavgiftsfritak for den arveparten som han har krav på etter førstavdøde. I slike tilfelle er det viktig å halde den attlevande ektefellen sin part av felleseiget utanfor. Ektefellen også er arving til ein part av eigedomen.
Testamentsarv som blir overskøytt vidare, jf. stortingsvedtaket § 2 j
Dei som er tilgodesette med ein fast eigedom i eit testament, må i utgangspunktet betale full dokumentavgift.
Ein testamentsarving kan selje eigedomen eller gi den vidare til nokon andre. Heimelserklæring og skøyte må sendast inn saman. Dei blir tinglyste same dag, då blir det berre utrekna dokumentavgift ein gong. Les meir om dokumentavgift ved arv.
Innløysing av festetomt, jf. dokumentavgiftslova § 7 fjerde ledd.
Ved innløysing av festetomter, kan partane enten avtale ein innløysingspris, eller innløyse tomta til den prisen som følgjer av tomtefestelova. Hvis prisen er fastsett etter tomtefestelova § 37, kan denne summen skrivast som avgiftsgrunnlag for dokumentavgift i skøytet.
Partane kan avtale ein annan innløysningssum, eller festaren kan overta tomta vederlagsfritt. Du må då følgje hovudregelen og betale full dokumentavgift av tomtas salsverdi. Les meir om innløysing og sletting av festerett.
Festerett på ubygd tomt og andre rettar
Overføring av reine bruksrettar, til dømes leigerett eller festerett til ubygd eigedom, utløyser ikkje dokumentavgift. Du betaler berre dokumentavgift ved overskøyting av bygningar eller grunn når du blir eigar av desse.
Bruksrettar fell utanfor hovudregelen i Stortinget sitt vedtak om dokumentavgift § 1.
Burettslagsandelar
Burettslagsandelar kan fritt omsetjast utan dokumentavgift. Dette gjeld alle overføringar og endringar i eigarforhold til burettslagsandelar. Grunnen til dette er at burettslagsandelar ikkje vert rekna for å vere fast eigedom. Overføringane fell dermed utanfor hovudregelen i Stortinget sitt vedtak om dokumentavgift § 1. Les meir om overføring av burettslagsandelar.
Oppløysing av burettslag eller bustadaksjeselskap, jf. stortingsvedtaket § 1 andre ledd
Du betaler 1000 kroner i dokumentavgift for kvar overføring ved oppløysing av burettslag eller bustadaksjeselskap. Dette gjeld kun fyrste overføring av kvar bustad. Les meir om dette i Rundskriv for Tinglysingen, kapittel 2.2 problemstilling nr. 2.
Fusjon, fisjon og omorganisering, jf. stortingsvedtaket § 2 k
Det blir ikkje berekna dokumentavgift ved overføring av fast eigedom ved omorganisering som kan gjennomførast med skattemessig kontinuitet i skatteloven §§ 11-2 til 11-5, § 11-11 og § 11-20 med tilhøyrande forskrifter.
Den endelege omorganiseringa og tinglysinga av grunnboksheimelen til den faste eigedomen, må ha funne stad etter 1. januar 2016. Kva krav Kartverket stiller til dokumentasjon, er nærare regulert i forskrift om dokumentavgift § 2-4. Ta kontakt med skatteetaten for spørsmål om skattereglane. Les meir om fusjon, fisjon og annan omorganisering.
Første overføring av ein sjølvstendig og heilt ny bygning som ikkje er tatt i bruk, jf. stortingsvedtaket § 3
Ved første overføring av ein nyoppførd bygning som ikkje er tatt i bruk, blir det berre betalt dokumentavgift av tomteverdien, ikkje bygningen. Bygningen må vere nyoppførd. Ombygging og påbygg blir ikkje godtatt.
Ved overføring av ein bygning som er under oppføring, skal du berre betale dokumentavgift av tomteverdien. Dette gjeld utan avgrensingar om kor mange overføringar som vert gjort i perioden bygningen er under arbeid.
Oppløysing av sameige, jf. stortingsvedtaket § 2 d
Ved oppløysing av sameige kan du få fritak for dokumentavgift om du får like mykje i sameige som du eigde før det vart oppløyst.
Dersom overskøytinga medfører verdiforskyving mellom sameigarane, skal det betalast dokumentavgift for den overskytande delen som ein sameigar får.
Gåve til allmennyttige formål, jf. stortingsvedtaket § 2 a
Det skal ikkje betalast dokumentavgift for gåve til det offentlege, stiftelsar og legat med allmennyttige formål, eller til foreiningar med allmennyttige formål som har styre her i landet. Dette gjeld både gåver som blir overførde med skøyte og gåver som er bestemt i testament.
Overføring av eigedom på Svalbard utløyser ikkje dokumentavgift. Det følgjer av Svalbardlova § 2.
Sidan dokumentavgiftlova ikkje står spesielt nemnt i svalbardlova, gjeld den ikkje på Svalbard.
Det skal ikkje betales dokumentavgift eller tinglysingsgebyr ved overføring av kommunale eiendommer i samband med kommunesamanslåing. Dette same gjeld grensejustering av kommunegrenser. Dette fylgjer av inndelingslova § 14.
Les mer om fremgangsmåten ved kommunesammenslåing eller grensejustering.
Skriv inn fritaksgrunnen din i skøytet
Dersom du meiner å ha rett på eit av fritaka, må du skrive lovparagrafen som gir fritaket i punkt 3 i skøytet. Du må også skrive nokre ord om kva fritaket som gjeld, særleg når fritaksheimelen har fleire alternativ.
Eksempel: "Fritak for dokumentavgift pga. samlivsbrot mellom sambuarar, jf. dokumentavgiftslova § 8 andre ledd. Overføring av felles bustad".
I nokre situasjonar må du legge ved nødvendig dokumentasjon. I oversikten over dei vanlegaste fritaksgrunnane står det nærmare forklart om du må leggje ved dokumentasjon i di sak. Du kan også gje nærmare forklaring i eit følgjebrev.
Viss du ikkje finn ein fritaksgrunn som passar til din situasjon, må du betale dokumentavgift.
Avgiftsberekninga og spørsmål om eventuelle fritak blir avgjorde av Kartverket når dokumenta er sende inn til tinglysing i vanleg post. Vi kan ikkje svare på konkrete avgiftsspørsmål på førehand.
Ofte stilte spørsmål
Nei. Dersom dokumentet er tinglyst og ikke inneholdt feil kan vi ikke omgjøre tinglysingen. Dette gjelder alle dokumenter som har blitt tinglyst, uansett om det er kort tid siden det ble tinglyst. Dersom du vil klage på en tinglysing kan du lese mer om det i artikkelen vår om klage.
Nei. Betalingsfristen på fakturaer som gjelder tinglysing er 14 dager. Vi kan ikke dele opp fakturaen eller gi betalingsutsettelse. Dersom fakturaen ikke blir betalt går saken videre til Statens innkrevningssentral (SI). Du kan undersøke med SI om de har mulighet til å gi utsettelse, eller delbetaling.
Dersom du har feilaktig påført verdien til eiendommen når du har fritak på dokumentavgift vil du få en faktura på dokumentavgift. Den fakturaen må du betale, men du kan sende en klage der du forklarer situasjonen og ber om å få dokumentavgiften refundert. En saksbehandler vil da vurdere klagen og enten refundere det du har betalt i dokumentavgift, eller avslå klagen. Du vil enten motta en kreditnota eller et skriftlig svar om hvorfor du ikke får refundert kravet.
Fakturaen på 585 kroner er et tinglysingsgebyr som må betales uansett, selv om man er fritatt for dokumentavgift.
Nei. Den som sender dokumentet inn til tinglysing vil få både fakturaen og det tinglyste dokumentet i retur til samme adresse.
Profesjonelle brukere av tinglysingstjenesten kan inngå en avtale om E-faktura, hvor de selv bestemmer hvilken elektronisk adresse fakturaen skal sendes til.
E-posten er sendt