Nytt nasjonalt grunnkart for bruk i arealregnskap

Det meste av artikkelen er skrevet av NIBIO og ble først publisert på nibio.no.

Kunnskap om nedbygging av areal, har vi hatt lenge. Blant annet har Statistisk sentralbyrå (SSB) gjort analyser som viser at det ble bygget ned 540 000 dekar i perioden fra 2008 til 2019. De beregnet også hvor mye av dette som hadde vært skog, jordbruksareal eller myr. Analysene ble gjort ved å sammenlikne nye og eldre kart. Mange kommuner har imidlertid hatt problemer med å få full oversikt over konsekvensene av sin egen nedbygging, fordi viktige kart ikke har vært sammenstilt og derfor har vært vanskelige å bruke.

Inntil nå har det eksistert flere ulike kartdatasett for norsk landareal:

Arealbruk viser arealbruken i bebygde områder. AR5 viser arealressursene i kommunene, det vil si informasjon om skog, jordbruksareal, myr og åpen fastmark, mens AR50 viser mindre detaljert informasjon om arealer som ligger over tregrensa. I tillegg finnes aktuell informasjon spredt over en rekke andre datasett. Disse datasettene blir brukt i de aller fleste analyser av nedbygging og arealendringer, men de har vært vanskelige å sammenstille. I tillegg  har forvaltningen frem til nå manglet et kart over økosystemer.

Omfattende utviklingsarbeid

Geir Harald Strand, forskningsleder i NIBIO, har ledet arbeidet med å sette sammen de ulike kartdatasettene til et nasjonalt grunnkart. Arbeidet er et samarbeid mellom NIBIO, SSB, Miljødirektoratet og Kartverket.

– Inntil nå har hver ny aktør som skulle bruke disse datasettene i arealanalyser måttet sammenstille dem først. Dette har vært en omfattende jobb, og ikke alle kommuner har hatt ressurser til dette. Nå er imidlertid denne jobben gjort og resultatet er tilgjengelig for alle, forteller forskningslederen fornøyd.

– Det nye grunnkartet viser hvor det er frodig eller skrinn skog, om det er myr eller jordbruksareal, vann eller ikke skogdekte kystheier og fjellområder. Kartet viser også arealbruken i bebygde områder, som hvor det er boliger, skoler, næringsområder og sykehus.

Inndelingen i økosystemer er utviklet av Miljødirektoratet, basert på et system laget av Eurostat. Dette består av tolv ulike hovedklasser, samt en mer detaljert inndeling for noen av klassene.

Felles grunnkart for arealregnskap

– Grunnkartet vil komme til nytte i arbeidet med å utvikle arealregnskap for kommuner, fylker. De får et felles datasett som er likt for hele landet. Flere datasett og kilder er sammenstilt, og det jobbes nå videre med å kvalitetssikre disse kildene slik at grunnlaget i arealregnskapet blir mest mulig korrekt. Vi får et felles kunnskapsgrunnlag som er transparent og til å stole på. Dette er viktig for en god arealforvaltning, sier Tore Abelvik, avdelingsleder for grunndata i Kartverkets landdivisjon.

Et arealregnskap dokumenterer arealendringer, f.eks. at en skog har blitt til næringsareal, et jorde til parkeringsplass eller en myr til hyttefelt. Arealregnskapet kan også utvides til å dokumentere konsekvensene av slike arealendringer.

Kjersti Bakkebø Fjellstad er prosjektleder for utvikling av arealregnskap i fylkene Akershus, Østfold og Buskerud. Hun er glad for at grunnkartet nå er tilgjengelig for alle landets kommuner.

– Vi i Akershus fylkeskommune har arbeidet en stund med arealregnskap, først i Viken og nå for Akershus, Buskerud og Østfold. For at vi skal kunne realisere areal- og naturregnskap for kommunal sektor, er det veldig viktig å få grunnlagsdataene på plass, sier hun.

– Dette kartet er nyttig som et grunnlag for god arealstatistikk. Samtidig mener vi det er viktig at videreutviklingen av kartet blir gjort i tett samarbeid med fylker og kommuner for å sikre at vi får de dataene vi trenger, legger hun til.

Et nasjonalt grunnkart gir mange fordeler

Med ett felles grunnkart får alle kommuner det samme grunnlaget for sine arealregnskap. Dermed blir de ulike kommuneregnskapene sammenliknbare. I tillegg kan de settes sammen til ett nasjonalt arealregnskap. Grunnkartet bidrar også til at samfunnet unngår kostnadskrevende dobbeltarbeid fordi hver enkelt kommune slipper å gjøre den samme jobben hver for seg.

Når det om noen år foreligger flere årsversjoner av grunnkartet, gir det grunnlag for en nasjonal overordnet statistikk over endringer i de ulike arealtypene, hva det var før og hva har det har blitt til. Det blir også mulig å få statistikk over endringer i de ulike økosystemene.

– Dette er første versjon av kartet. Når grunnkartet nå blir tatt i bruk, vil det komme tilbakemeldinger som sannsynligvis vil føre til at det blir gjort noen justeringer før kartet settes i rutinemessig produksjon, avslutter Geir Harald Strand. ​