Den første hjertesteinen på riksgrensen med Kong Haralds monogram

– Dette er en historisk begivenhet, og markerer en videreføring av en tradisjon som stammer helt tilbake til 1752 da den første grenseoppgangen mellom landene ble gjort. Vi har nå satt opp den første av disse hjertesteinene i Sandvika, Verdal, og det vil være behov for å for å sette opp ytterligere ca. 20 nye hjertesteiner langs riksgrensen, sier grensekommissær Anders Østeraas i Kartverket.

Iddefjordsgranitt

Norsk og svensk grensekommisjon fortsetter som sagt tradisjonen med å bruke monogrammene til regjerende konge på hjertesteinene. Både det norske og det svenske kongehuset har gitt tillatelse til å bruke de kongelige monogrammene. Ved de senere grenseoppgangene har det ikke vært med egne steinhuggere ut og produsert hjertesteiner langs riksgrensen, men blir produsert på et sted hos profesjonelle steinhuggere. Hjertesteinene produseres nå hos Johansen Monumenthuggeri i Skjeberg. Steintypen som brukes er Iddefjordsgranitt som hentes fra Skriverøyabruddet i Iddefjorden. Dette bruddet ligger nært riksgrensen og der riksgrensen mellom Norge og Sverige går fra sjø til land, der grenseoppgangen 2020-2024 starter.

Til sammen 642 riksrøyser

Riksgrensen mellom Norge og Sverige har 642 riksrøyser. 614 av disse består av en tørrmur av stein med en hjertestein i topp senter av røysa. Topp senter på hjertestein er grensepunkter i riksgrensen mellom Norge og Sverige. 

– På de aller fleste av hjertesteinene er det hogd inn kongemonogram til regjerende monark på det tidspunkt hjertesteinen ble satt opp. På norsk side norsk monark og på svensk side svensk monark, sier Østeraas.

Den første oppgangen av riksgrensen mellom Norge og Sverige ble foretatt i perioden 1752-1766. Utgangspunktet for oppgangen var Strømstadtraktaten fra 1751. Denne inneholder bl.a. bestemmelser om at det på hjertesteinene skal «udhugges paa den side, som vender til Norge, Hans Kongelige Majestets af Dannemark og Norge navn, og paa den anden side Hans Kongelige Majestets af Sverige navn, og over begge navne en kongelig krone». Videre står at årstallet og røysas nummer skal hugges inn.

Tradisjon fra 1752

1. juni 1752 møttes norsk og svensk delegasjon på Hisøya i Nordre Kornsjø for å sette i gang med grenseoppgangen. Strømstadtraktaten sier at det ved grenseoppgangen skulle være med to steinhuggere «for at udhugge de Kongelige navne på hierte-stenerne». Steinhuggerne skulle betales «to daler og 16 styver silvermynt hver om dagen, samt en fri skyds hest hver til grendsen». Noe som antageligvis på den tiden var god betaling. Den første røysa med hjertestein ble satt opp på Hisøya først i juni 1752 med monogrammet til danskekongen Fredrik V på norsk side og Kong Adolf Fredrik på svensk side. Riksrøysa med hjertestein står fortsatt og er et punkt i riksgrensen mellom Norge og Sverige.

Steinhuggere og øvrig personell fortsatte videre nordover så langt de rakk denne sommeren og høsten før vinteren satte inn. Slik fortsatte de helt fram til 1766 da de kom frem til Golmmešoaivi (riksrøys nr. 349) hvor ingen røys ble oppført, men en av to kampesteiner valgt som riksmerke. Herfra og videre østover mente begge kommissærer at den russiske tsar hadde noe å si.  En viktig og imponerende jobb var fullført. Riksrøys 349 ligger i dagens Finland, men tilhørte den gang Sverige. Kong Fredrik V og Kong Adolf Fredrik regjerte under hele den første oppgangen og fikk sine monogrammer og navn hugget inn på hjertesteinene. Stein både til røysas tørrmur og hjertestein måtte de forsøke å finne så nært grensepunktet som mulig. Mange av disse første riksrøysene står fortsatt like fine i dag som da de var nyoppførte.

Kongelige monogrammer

– Opp gjennom årene har det vært mange grenseoppganger mellom Norge og Sverige. Ved disse oppgangene har det vært behov for å sette opp nye riksrøyser for å tydeliggjøre grensens gang i terrenget, eller sette opp nye hjertesteiner der disse har gått i stykker eller er blitt borte. Ved disse oppgangene har det vært forskjellige konger som har regjert og som har fått sitt monogram hugd inn på de nye hjertesteinene, sier Østeraas.

Langs riksgrensen mellom Norge og Sverige finner vi monogrammer til følgende konger:

• Første grenseoppgang 1752 – 1766, Fredrik V på norsk side og Adolf Fredrik på svensk side (Den siste på dagens riksgrense mellom Norge og Sverige ble satt opp i 1764. De som ble satt opp i 1765 og 1766 er i dag riksgrensen mellom Norge og Finland)
• I perioden 1814-1905 er det svensk konge som også er konge i Norge. Både norsk side og svensk side av hjertesteinen har denne konges monogram. Fra denne perioden finnes monogrammer til følgende konger:
  • Karl XIV Johan
  • Oscar I
  • Karl XV
  • Oscar II
• Haakon VII ble den første av de norske kongene som fikk sitt monogram på hjertestein i 1909. På svenske side av hjertesteinen ble monogrammet til Gustav V hugd inn.
• Olav V’s monogram finner vi for første gang på hjertesteiner fra 1959. På svensk side av disse hjertesteinene finnes monogrammet til Gustaf VI Adolf. Ved forrige grenseoppgang 1984-1987 ble hjertesteiner med monogrammene til Olav V og Carl XVI Gustaf satt opp.
• Den første hjertesteinen med Kong Carl XVI Gustaf sitt monogram ble satt opp i 1974.

Den første hjertesteinen ble satt opp i Sandvika forrige uke, i riksrøys 166A. Dette vil være den første hjertesteinen på riksgrensen mellom Norge og Sverige med Kong Harald V’s monogram.