Tar grep for å bevare fredede kulturminner

Kartverkets kulturminner representerer 250 år med statlig oppmåling av Norge og omfatter varder, basislinjer, et fundamentalpunkt og et meridianmerke. Kulturminnene finnes i alle landets fylker og ble fredet av Riksantikvaren i 2022. Kartverket er pliktet til å ta vare på sine kulturminner i henhold til kulturminneloven.

De fleste har ikke fått tilstanden vurdert siden 2008/2009. Kartverket har derfor startet arbeidet med å synfare kulturminnene for å få oversikt over tilstanden og hvilke tiltak som er nødvendige for å bevare dem.

Erfaringer fra årets synfaringer

I år har vi undersøkt kulturminner flere steder i landet. Mange ligger høyt til fjells og langt fra nærmeste vei, noe som gjør arbeidet krevende. Turen til Store Dyrhaugstinden i Hurrungane i Luster kommune bød på skiftende vær og klatring for senioringeniør Olav Asbjørn Håvik.

– Med snø og is på egga tenkte me HMS og tok fram tauet og sikra inn til varden. Der målte me vardens høgde og breidde og lokaliserte boltar og borehol i toppområdet, forteller Håvik.

– Det må ha vore ein luftig arbeidsplass å stå her og drive med kartlegging for hundre år sidan.

Turen viser også hvor mye oppmålingsteknologien har utviklet seg, fra vardebygging og trigonometri til dagens satellittposisjonering.

– I skodda i ura nedover Dyrhaugsryggen set me i alle fall pris på kor enkelt det er å bruke Kartverket sitt datagrunnlag i UT-appen for å finne vegen trygt heim til middag, fortsetter Håvik.

Like godt stilt var ikke Kristian Gleditsch, som var kartverkssjef fra 1945 til 1971. Under målinger på Dyrhaugstinden i 1931 ble han truffet av en steinblokk på vei ned og brakk benet. Han måtte bæres tilbake til hovedleiren i Skagastølsdalen, og ulykken førte til åtte ukers sykehusopphold.

I løpet av året har Kartverket også besøkt blant annet Synesvarden, Nystølvarden, Snønuten, Tisleia basis og Rondeslottet. Undersøkelsene viser at flere av kulturminnene har behov for utbedringer for å hindre videre forfall.

– Årets synfaringer har gitt oss bedre oversikt over tilstanden til 15 av kulturminnene og hva som må gjøres for å ta vare på dem. Flere av vardene har stått i vær og vind i over hundre år, og det er viktig at vi oppdager skader før de utvikler seg videre, sier kulturminneansvarlig Kristian Breili.

Utarbeider forvaltningsplan

Parallelt med årets synfaringer har Kartverket arbeidet med en forvaltningsplan for kulturminnene. Planen ble sendt til Riksantikvaren for godkjenning i sommer, og Kartverket venter nå på tilbakemelding.

Fagdirektør Per Christian Bratheim har skrevet planen med bistand fra Gerd Valen ved Alta Museum. Underveis har de måttet hente inn kunnskap fra andre fagmiljøer.

– En utfordring i dette arbeidet har vært at det ikke finnes en etablert praksis når det gjelder forvaltning av kulturminner i form av varder. Vi har derfor støttet oss på fagfolk som jobber med tørrmurte konstruksjoner slik som støttemurer, bruer og bygninger, sier Bratheim.

Kartverket vil prioritere å synfare alle de 37 kulturminnene i løpet av de neste årene. Arbeidet utføres av ansatte ved fylkeskartkontorene og koordineres av kulturminneansvarlig Kristian Breili. Når synfaringene er gjennomført, skal det utarbeides en handlingsplan for videre tiltak og vedlikehold.

Vil utbedre skader og sette opp skilt

Før Kartverket kan starte arbeidet med å utbedre skader, må det søkes dispensasjon hos kulturminneansvarlig i fylkeskommunen. Metodene som skal brukes, må dokumenteres. Utbedringene kan bli kostbare, blant annet fordi det kan være nødvendig å leie inn eksterne fagarbeidere og bruke helikopter.

Kartverket ønsker også å få på plass skilting ved hvert av kulturminnene for å informere om fredningen og historisk verdi. Det vil også forebygge for eksempel oppsett av kasser for besøksregistrering og hærverk.