Fylkesgeodataplan for Agder

Verdien av samarbeid

Norge digitalt er et unikt, norsk samarbeid om felles innsamling, forvaltning og bruk av geodata. Når alle bidrar, er vi bedre rustet med gode kartdata. Det er nyttig i alt fra beredskap og evakuering via veibygging og eiendomsutvikling til at søppelbiler og budbiler finner fram.

Men Kartverkets statusrapport for kartdata viser at alt ikke er rosenrødt: Mange av Kartverkets systemer rammes av innsparinger, noe som gjør våre felles kartdata mindre oppdaterte og anvendelige for brukerne. Hvis matrikkelen ikke er oppdatert, kan lokale myndigheter vedta planer som er ulovlige. Hvis Nasjonalt register over luftfartshindre (NRL) ikke har oppdatert informasjon, kan utfallet bli tragisk for redningshelikopter og beredskap.

Særlig viktig er dette i Sørøst-Norge, der kvikkleire, ekstremvær og flom vil sette våre kartdata på prøve i framtida. Her har Fylkesgeodataplanen en viktig plass i det nasjonale bildet. Alt starter med små data som skaper store resultater.

Norge digitalt og Kartverkets innsats gir store besparelser for det offentlige og privat næringsliv. Vi vil ha orden i sakene – og vi har en plan. Vi må bare ha hjelp med rammene og innsatsen lokalt.

Planen for perioden 2026-2029 ble vedtatt av fylkesgeodatautvalget for Agder 1. desember 2025.

Fylkesgeodataplanen beskriver aktivitetene det samarbeides om i regionen.

I tillegg utarbeider fylkesgeodatautvalget en handlingsplan (Excel-format) som viser alle tiltakene for hvert enkelt prosjekt.

Planer som skal gjennomføres

Partene har prioritert målene under for å gjennomføre Nasjonal geodatastrategi (NGS – regjeringen.no) på regionalt nivå. Det fordrer tydelige rammer, standarder og tekniske løsninger for sikker og effektiv deling av data mellom forvaltningsnivåene og relevante aktører.

Staten har ansvar for å samordne og koordinere på nasjonalt nivå. Regionale og lokale aktører må ha arbeidsprosesser, riktige verktøy, nok ressurser og kunnskap for å forvalte og bruke geografiske data i planlegging, tjenester og beredskap.

Dette oppsummeres i fire mål:

1. Geodata skal være lett tilgjengelige og brukervennlige
2. Geodata skal være oppdaterte med dokumentert nøyaktighet og detaljeringsnivå
3. Avklarte roller for samhandling og datadeling mellom forvaltningsnivåene
4. Bærekraftig geodataforvaltning gjennom nasjonale fellesløsninger;

På Geonorge.no finner du oversikt over tiltakene.

1. Forbedre kvaliteten på vannveier og tur- og friluftsruter basert på tilgjengelige kilder (Tiltak 3 og 9 i NGS).
2. Forberede de som eier høye stolper, kraner o.l til å legge inn opplysninger i sentrale fagsystemer som Nasjonalt register for luftfartshinder (NRL) og Nasjonal vegdatabank (NVDB) (Tiltak 9 og 12 i NGS).
3. Forbedre kunnskapsgrunnlaget og lage bedre rutiner for samhandling og bruk av geodata i beredskapssituasjoner (Tiltak 15 i NGS).
4. Legge inn lokale data i nasjonale baser der det finnes en standard og mottaksordning (Tiltak 12 i NGS).

Et viktig arbeid i planperioden er å beskrive hvordan partene skal nå målene.

Kontinuerlig arbeid

I tillegg jobbes det kontinuerlig med tiltak knyttet til Nasjonal geodatastrategi:

1. Videreutvikle de interkommunale samarbeidene for å utnytte potensialet for effektiv saksbehandling (Tiltak 4 og 5)
2. Forbedre kvaliteten i matrikkelen (Tiltak 4)
3. Være pådriver for å ta i bruk ny teknologi, samt legge til rette for kompetanseheving (Tiltak 25 og 31)
4. Tilgjengeliggjøre temadata (Tiltak 3 og 12)
5. Tilgjengeliggjøre plandata gjennom geosynkronisering (Tiltak 5)
6. Samordne oppdatering og videreutvikling av felles kartdatabase (Tiltak 9)

Organisering av arbeidet

Norge digitalt-samarbeidet i regionen er organisert med Fylkesgeodatautvalget (FGU), Basisgeodatautvalg (BU) og et plan- og temadatautvalg (PTU). Underutvalgene kan opprette arbeidsgrupper og forum etter behov.

Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål. Planen gjelder for en periode på 4 år og rulleres årlig.