Datakvalitet i norske sjøkart

Synstolket versjon av filmen Kvalitet i sjøkartene.

Når ble området dybdekartlagt?

ZOC-diagram gir en oversikt over datakvalitet i kartet. Er det "røde områder" som aldri har blitt kartlagt, eller kanskje "mørk rosa områder" som ble sjømålt med håndlodd en gang før 1960?

ZOC-diagrammet hjelper deg å ta hensyn til de begrensninger som sjøkartet gir. Sjøfarende må være ekstra oppmerksom på områder som ikke er kartlagt eller har unøyaktige og gamle data, og vurdere hvor det er forsvarlig å seile. Det oppfordres til å navigere med varsomhet i områder med eldre dybdemålinger med lav kvalitet.

Datakvalitet i sjøkart er angitt ut fra hvilke målemetoder (teknologi) som er brukt til å dybdekartlegge. I papirkart blir datakvaliteten vist i et ZOC-diagram og i et eget datalag i elektroniske sjøkart (ENC).

Kartverket har hentet ut informasjonen om CATZOC fra de offiselle ENC-ene og distribuerer datasett og WMS-tjeneste via Geonorge. Datalaget kan brukes til å få oversikt over  Datakvaliteten på dybdedata i navigasjonsproduktene (geonorge.no) langs norskekysten og på Svalbard. 

ZOC-diagram i papir-sjøkart

I norske sjøkart er det satt inn et ZOC-diagram. Det er et lite oversiktskart som viser hvilken datakvalitet dybdedataene i kartet har.

Kvaliteten på dybdemålingene er avhengig av hvilke sjømålings- og posisjoneringsinstrument som ble brukt da havbunnen ble kartlagt. Vær ekstra obs på hvilke områder som har dybdedata av dårlig kvalitet. Risikoen for navigere der er ekstra høy.

Et ZOC-diagram er delt opp i sju farger (land, 5 CATZOC-kategorier og ikke sjømålt):

• Gul betyr landareal (samme farge som landtone i kartet).
• Hvite arealer betyr CATZOC A1: Moderne dybdemålinger med multistråle-ekkolodd.
• Blå arealer betyr CATZOC A2: Moderne dybdemålinger med multistråle-ekkolodd klassifisert som litt lavere nøyaktighet.
• Lys rosa betyr CATZOC B: Moderne dybdemålinger (målt 1950-2000). Også brukt på noe multistråle fram til 2013.
• Mellom-rosa betyr CATZOC C: Brukt på eldre dybdedata (målt før ca. 1950).
• Mørk rosa betyr CATZOC D: Dybdedata dårligere enn ZOC C. Brukt på data fra digitaliserte kart hvor dybdedata er sporadisk og av ukjent opprinnelse.
• Rød farge betyr (UNSARE), området er ikke kartlagt.

Datakvalitet i elektroniske sjøkart (ENC)

I offisielle elektroniske sjøkart (ENC) er det et eget datalag som forteller hvilken kvalitet det er på dybdedataene i området. Det er den samme vurderingen som ligger til grunn som for papirkart; sjømålings- og posisjoneringsinstrument, dybdenøyaktighet og dekningsgrad.

Datalaget kalles datakvalitet (M_qual) og deles opp i ulike kvalitetskategorier, såkalte Zones of Confidence (ZOC). Det finnes fem ulike ZOC-kategorier, hvor A1 er den beste og D er den dårligste. I tillegg finnes det en kategori U, som viser områder hvor det ikke er tatt stilling til datakvaliteten. Det er den internasjonale hydrografiske organisasjonen (IHO) som regulerer ZOC-kategoriene.

Zones of Confidence (ZOC) i Norge og på Svalbard

Kartverket følger internasjonale standarder og har, basert på det vi vet om målemetode, posisjoneringsinstrument, dybdenøyaktighet og datadekning i norske farvann, klassifisert våre dybdedata.

Kvalitetskategorier (CATZOC) i norske ENC-er:

• A1: Moderne dybdemålinger med multistråle-ekkolodd.
• A2: Moderne dybdemålinger med multistråle-ekkolodd.
• B: Moderne dybdemålinger (målt 1950-2000). Også brukt på noe multistråle fram til 2013.
• C: Brukt på eldre dybdedata (målt før ca. 1950).
• D: Dybdedata dårligere enn ZOC C. Brukt på data fra digitaliserte kart hvor dybdedata er sporadisk og av ukjent opprinnelse.
• U: Dette er områder hvor man ikke har tatt stilling til datakvaliteten på dybdedataene. Det er ingen slike områder i norske ENC-er.

Teknologi setter standard

Den rivende utviklingen innen skipsfarten har gitt større og mer dyptgående fartøyer. Nye navigasjonsmetoder og -instrumenter er forbedret, og er årsaker til at det stilles større krav enn noensinne til sjøkartenes pålitelighet.

Kartverket har dybdekartlagt norske sjøområder siden 1800-tallet, og har brukt de mest moderne målemetodene som til enhver tid fantes. Sjøkartenes pålitelighet er derfor i stor grad avhengig av hvilken teknologi som ligger til grunn for dybdekartleggingen.

Å erstatte alle de eldre dybdemålingene krever tid og ressurser. Derfor består dagens sjøkart av dybdedata fra forskjellige teknologiperioder.