Slik måler vi vannstanden

Flottørmåleren er den vanligste permanente vannstandsmåleren – hele 23 av våre permanente vannstandsmålerne tilhører denne kategorien.

Se oversikt over våre permanente vannstandsmålere.

Les også om det pågående arbeidet med å fortette det permanente målenettet (Vanntett-prosjektet).

Flottørmåler

Den vanligste typen blant våre permanente vannstandsmålere er flottørmåleren. Et rør med en trang åpning i bunnen plasseres ned i sjøen. Vannstanden inni og utenfor røret skal være den samme, men den trange åpningen sørger for å dempe virkningen av overflatebølgene.

Over røret henger et tannhjul. På tannhjulet henger et kjede med en flottør i den ene enden og en motvekt, et lodd, i den andre. Flottøren ligger som en dupp på vannflaten inni røret.

Tannhjulet er festet til et instrument (optisk enkoder), som registrerer tannhjulets rotasjon. Ettersom man kjenner diameteren på tannhjulet, kan man basert på rotasjonen til tannhjulet, regne ut vannstanden.

Prinsippet for vannstandsmåling ved hjelp av en flottørmåler er det samme i dag som for over 100 år siden. Forskjellen er bare at registreringene tidligere ble gjort analogt, ved hjelp av penn og papir: En papirrull roterte med en gitt hastighet mens en penn beveget seg i takt med vannstanden. Slik ble resultatet tegnet direkte av. På 80-tallet gikk Kartverket over til å registrere vannstanden digitalt.

Radarmåler

Kartverket har per 17.3.2023 fem permanente vannstandsmålere utstyrt med radarsensor.

En radarmåler festes noen meter over vannet og måler avstanden ned til vannflaten. Dette gjør den ved å sende ut elektromagnetiske bølger som reflekteres fra vannflaten, og måle tiden det tar til det reflekterte signalet kommer tilbake til måleren. Radarer kan også installeres i rør, for å dempe virkningen av overflatebølgene.

Trykkmåler

En trykkmåler måler trykket i vannet. Trykkmåleren er festet i en vaier med et lodd i enden, og senkes noen meter under vann. Måleren må henge helt i ro under selve vannstandsmålingen. Når vi så kjenner trykket og tettheten til vannet, kan vi regne ut vannstanden. Ved høyvann vil trykket rundt måleren være høyere enn ved lavvann.

Trykkmålere blir brukt til kortere måleserier, når vi ønsker vannstandsinformasjon fra andre steder enn der de permanente målerne er plassert. Trykkmålere blir blant annet brukt under sjømåling.

Følger med på utviklingen av ny teknologi

Det finnes flere metoder for å måle vannstand. Blant annet laser og ultralyd, der grunnprinsippet er det samme som for radarmålere, men dette er ikke så utbredt.

Kartverket følger med på utviklingen av andre typer sensorer for vannstandsmåling. 

Bearbeiding av data

Dataene fra flottør- og radarmålerne registreres hvert sekund. De registrerte signalene sendes til en datalogger som regner ut gjennomsnittsverdien for hvert minutt, og ettminuttsverdiene blir sendt til Kartverket via mobilnettet flere ganger i timen. 

Hos Kartverket blir ettminuttsverdiene så kontrollert og lagret i en database, og siden kjørt gjennom et digitalt filter som glatter ut tidsserien, der det lages en ny serie med verdier hvert 10. minutt. Kort tid etter at vannstandsdataene er overført til Kartverket, er timinuttsverdiene tilgjengelig på Se havnivå.