Denne håndboken inneholder generell og nyttig informasjon til sjøfarende og er et nyttig hjelpemiddel til bruk av sjøkart og Efs. Det er viktig at du som sjøfarende jevnlig leser håndboka, da endringer vil forekomme. Lagre gjerne en pdf-utgave av håndboken, slik at du har denne lett tilgjengelig.

Kartverket sjødivisjonen har ansvaret for oppmåling av norske kyst- og havområder inkludert polare farvann. I ansvarsområdet inngår utarbeiding og forvaltning av papirkart, elektroniske kart og farvannsbeskrivelser over disse farvannene. Divisjonen gjennomfører også tidevannssundersøkelser, strømobservasjoner og utgir tidevannstabeller for norskekysten med Svalbard. Sjødivisjonen er ansvarlig for den internasjonale tjenesten PRIMAR, som distribuerer offisielle elektroniske sjøkart (ENC) verden over.

Pålitelighet

Utviklingen innen skipsfarten har gitt større og mer dyptgående fartøyer, forbedrede og nye navigasjonsmetoder og -instrumenter, og er årsak til at det stilles større krav enn noensinne til sjøkartenes pålitelighet.

Kartenes pålitelighet er i stor grad avhengig av den teknologi som til enhver tid har vært tilgjengelig. Det er derfor innlysende at sjøkart som er basert på eldre målinger ikke fullt ut kan tilfredsstille dagens krav til nøyaktighet.

Kartverkets sjødivisjon mottar informasjon om feil og mangler ved sjøkartene. Denne informasjonen blir undersøkt så snart som mulig og publisert i Etterretninger for sjøfarende. Sjøkartene blir rettet opp fortløpende.

Skipsførere skal være oppmerksomme på den store risiko og det ansvar det medfører og ikke navigere etter tidsmessige kart. Det er derfor førerens ansvar til enhver tid å holde sine sjøkart oppdatert.

Nautiske publikasjoner fra Kartverket er gratis tilgjengelig. Vi utgir rettelser til sjøkart i «Etterretninger for sjøfarende» (Efs), farvannsbeskrivelsen «Den norske los», «Tidevannstabeller» og «Symboler og forkortelser i norske sjøkart». Disse er et nødvendig supplement til sjøkartene.

Les mer om nautiske publikasjoner her.

Se også:

• IMO SOLAS Convention, Chapter V
• Forskrift om navigasjonshjelpemidler på skip mv.

For Fiske- og fangstfartøy gjelder: 

• Forskrift om konstruksjon, utstyr, drift og besiktigelse for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter eller mer. Det er forskriftens § 10-4 som omhandler nautiske instrumenter og publikasjoner.
• Forskrift om fiskefartøy med største lengde under 15 meter - Lovdata 

Kunngjøringer i Etterretninger for sjøfarende (Efs) publiseres hver 14. dag, og gir opplysninger om sikkerhetskritiske oppdateringer og rettelser til offisielle norske sjøkart. I tillegg publiseres midlertidige (T) og foreløpige (P) meddelelser vedrørende seilas i norske farvann, skyteøvelser og andre advarsler.

Kartverket understreker at den komplette digitale pdf-utgaven av Efs er det offisielle dokumentet som profesjonelle sjøfarende er pliktig å bruke for oppdatere sine sjøkart. Profesjonelle brukere er selv ansvarlig for å laste ned siste utgave av Efs fra nettjenesten på kartverket.no/efs.

Efs er gratis tilgjengelig gjennom nettjenesten kartverket.no/efs.

Alle kartrettelser som publiseres i Efs henviser til den siste utgaven av sjøkartet.

Kilder til nautisk informasjon til Efs

Etater som Kystverket, Statens vegvesen, Fiskeridirektoratet, havnevesen og kommuner er noen av dataeier og kilde til oppdatering av sjøkart. Typiske data kan være lykter, merker, broer, havbruk, kaier, utfyllinger, moloer m.m.
Aktører som foretar utbygginger eller endringer i sjø som kan ha betydning for sikker ferdsel til sjøs sender inn data etter ferdigstillelse. Typiske data kan være nye/endrede kaier, småbåthavner, moloer, havbruk, utfyllinger, luftspenn, sjøkabler m.m.

Aktører som foretar etableringer i sjø som ikke har betydning for sikkerferdsel til sjøs, men hvor objektet kan skades av ankring og/eller fiske. Typiske data kan være rørledninger, kabler og annet utstyr på havbunnen.

Berørte sjøkart angis i Efs-meldingens overskrift. Kart og berørt spesial gjentas nederst i meldingen. En stjerne (*) foran en melding betyr at informasjonen er fra norske kilder. Hvem som er kilden bak rettelsen opplyses i parentes under Efs-meldingen.

Profesjonelle brukere er selv ansvarlig for å laste ned pdf-utgavene av Efs fra nettjenesten på kartverket.no/efs.

I følge Forskrift om navigasjonshjelpemidler for skip mv. skal alle skip uansett størrelse være forsvarlig utstyrt med ajourførte kart i tilstrekkelig målestokk, farvannsbeskrivelser, fyrlister, Etterretninger for sjøfarende, tidevannstabeller mv., for de farvann fartøyet anvender. Se også IMO SOLAS Convention, Chapter V på www.IMO.org (IMO bookshelf)

Skipsførere skal være oppmerksomme på den store risiko og det ansvar det medfører å ikke navigere etter tidsmessige kart. Det er derfor førerens ansvar å til enhver tid holde sine sjøkart à jour.

Den digitale Efs-tjenesten lar deg enkelt søke etter meldinger og opplysninger tilknyttet hvert enkelt sjøkart, og du kan lagre dine søk. Du kan også laste ned Efs-hefter i pdf-format, som du selv kan skrive ut.

Profesjonelle brukere har selv ansvar for å holde seg oppdatert på nye meldinger som utgis i Etterretninger for sjøfarende (Efs). Kartverket anbefaler at profesjonelle brukere laster ned pdf-utgaven av Efs-heftene, i tilfelle nettjenesten i verste fall skulle ha nedetid.

Den digitale Efs-tjenesten inneholder opplysninger om kartrettelser for hver enkelt kart, utgivelsesdatoer for norske sjøkart og midlertidige (T) og foreløpige (P) meldinger.

Se historisk arkiv med Efs-hefter tilbake til 1994.

Etterretninger for sjøfarende er delt opp i følgende kapittel:

1. Informasjon om utgitte sjøkart og nautiske publikasjoner
2. Permanente kartrettelser for norske farvann og havområder:
   • Etableringer og endringer av fyrbelysningen og faste og flytende sjømerker.
   • Nylig påviste grunner: Nye eller endrede undervannskabler, rørledninger og luftspenn.
   • Vrak eller hefter som kan være til hinder for fiske og skipsfart m.m.
3. Midlertidige (T) og foreløpige (P) meldinger for norske farvann og havområder: 
   • Planlagte etableringer og endringer av fyrbelysningen og faste og flytende sjømerker.
   • Fyrbelysning og faste og flytende sjømerker som er midlertidig ute av funksjon.
   • Planlagte etableringer og endringer i farleden, utdypinger av havner etc.
   • Varsel om planlagte nedlegginger av fyrbelysning og faste og flytende og sjømerker m.m.
   • Planlagte grunnundersøkelser.
4. Forskjellige meddelelser:
   Skyteøvelser, advarsler, seismiske undersøkelser og opplysninger om påbud og forordninger angående seilas i bestemte områder m.m.

Efs-regioner

Innholdet i Efs er delt inn i følgende områder; Norske farvann, Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat, Nord Atlanteren, Norskehavet vest til Island, Arktisk, Barentshavet til Grønland og Svalbard.

Illustrasjon med inndeling av Efs-regioner langs kysten (pdf, 180 kB): 

Kystavsnitt (pdf)

Illustrasjon med inndeling av Efs-regioner i havområdene  (pdf 344 kB):

Havområder (pdf)

Midlertidige (T) og foreløpige (P) meldinger

Midlertidige (T) meldinger brukes for å formidle informasjon som har betydning for navigasjon og som vil være gyldig kun i en begrenset periode. Alle midlertidige (T) meldinger som har en bestemt tidsangivelse vil ikke bli gjentatt med mindre det foreligger et utvidet tidsrom eller forandring av andre viktige forhold.

Foreløpige (P) meldinger brukes for å formidle informasjon som er av betydning for navigasjon og som på et fremtidig tidspunkt resulterer i en permanent kartrettelse. Alle foreløpige (P) meldinger er gjeldende til kartrettelse er publisert i Efs.

Midlertidige og foreløpige meldinger blir ikke rettet i sjøkartet men publiseres som en rettelse i elektroniske kart. Oversikt over alle gjeldende midlertidige (T) og foreløpige (P) meldinger er tilgjengelig på den digitale Efs-tjenesten, kartverket.no/efs.

Posisjonsangivelse

Alle posisjoner blir angitt i geografisk lengde og bredde, (grader, minutt og desimal av minutt). Posisjonene er alltid angitt i World Geodetic System (WGS84 DATUM).
Retninger angis rettvisende i grader fra 000° (Nord) til 360°. Sektorgrenser på fyr og lykter mot fyret/lykten.

Avstander angis i meter (m) eller nautiske mil (M). Dybder og høyder angis i meter (m). Hvis ikke annet er nevnt brukes norsk normaltid.

Symboler og forkortelser

Forkortelser for fyrbelysningen er så langt mulig i samsvar med de som benyttes i norske sjøkart, for eksempel:

• W (Hvit)
• G (Grønn)
• R (Rød)
• Y (Gul)

Kartverket sjødivisjonen utgir sjøkart over norske og tilgrensende farvann. Kartene bygger i alt vesentlig på norske dybdemålinger.

Sjøkartet er grunnlaget for all sikker navigering. Ved navigering i trange farvann bør kart i største målestokk brukes, da disse gir de beste og mest detaljerte opplysningene. Kart i mindre målestokker er sterkt forenklet i innenskjærs farvann.

Kvalitet i norske sjøkart

Offisielle elektroniske sjøkart (ENC) og papirkart inneholder data av ulik kvalitet. Mange områder består av en blanding av moderne og eldre data. I en ENC er datakvaliteten for hydrografiske data angitt i kvalitetssoner (Zones of Confidence). I papirkart vises datakvaliteten også som CATZOC (kvalitetssoner) - i et ZOC-diagram. Les mer om datakvalitet i norske sjøkart.

Kvalitet i norske sjøkart rundt Svalbard

Alle sjøkart på Svalbard er utgitt i WGS84. Eldre sjøkart er ugyldige.

For generell orientering om kartkvaliteten rundt Svalbard henvises det til Sjøkart på Svalbard

Sjøkartenes trykning og ajourhold

Sjøkartets utgivelsesår er angitt i kartrammen. Denne opplysningen vil gi brukerne en god pekepinn om sjøkartets pålitelighet.

Etter første gangs utgivelse ajourføres og utgis kartene regelmessig. Tiden mellom hver gang kartet utgis som ny utgave, varierer for de ulike kartene, avhengig av antall rettelser, type rettelser, etc.

I kartets nedre venstre hjørne er det angitt hvilken måned og år kartet er utgitt, samt siste Etterretninger for sjøfarende (Efs) det er ajourført fram til. «POD: 22. Dec 2022. Corrected to "Efs" No 23/22» betyr at kart-fila er generert 22/12-22 og at meldinger meldt i Efs nr 23/22 er rettet inn i kartet.

Sjøkart på papir selges kun som POD-kart og må bestilles hos våre POD-forhandlere.  Sjøkartene er under kontinuerlig ajourhold, og endringer av betydning for seilasen blir fortløpende kunngjort i Etterretninger for sjøfarende.

Et sjøkart er å anse som à jour og oppdatert når alle rettelser fra Efs som angår kartet, er påført.

Se oversikt med utgivelsesdato for gyldige norske sjøkart (nye utgaver) (pdf).

Projeksjon og datum

Alle sjøkart i målestokk 1:50 000 eller større konstrueres i Gauss konforme sylinderprojeksjon (Gauss-Krüger projeksjon). Eldre kart kan være laget i andre projeksjoner. Sjøkart i målestokk mindre enn 1:50 000 er vanligvis konstruert i Mercators projeksjon.

Alle norske sjøkart er laget i datumet WGS84 (gradnett). Dette betyr at posisjoner fra GPS-baserte systemer kan brukes direkte i sjøkartene.

Kartprojeksjonen er angitt i tittelfeltet øverst til venstre i kartet.

Målestokk

De norske sjøkartene et tilpasset ulike brukerbehov og utgis i følgende målestokker:

• Hovedkartserien 1:50 000 – 1:100 000
• Havnekart 1:5 000 – 1:25 000
• Kystkart 1:350 000
• Overseilingskart 1:700 000 – 1:10 000 000

Sjøkartnull

Fra Utsira og nordover, inkludert Svalbard, er sjøkartnull sammenfallende med laveste astronomiske tidevann (LAT). I indre Oslofjord (innenfor Drøbaksundet) ligger sjøkartnull 30 cm lavere enn LAT, og langs kysten fra svenskegrensen til Utsira ligger det 20 cm lavere enn LAT.

Meteorologiske forhold kan føre til at dybdene blir noe mindre enn angitt i kartet.

På nettjenesten Se havnivå finnes infomasjon om observert og varslet vannstand, sjøkartnull og andre vannstandsnivå, og tidevann for et hvilket som helst sted langs norskekysten (med få unntak).

På svensk side av sjøkart nr. 1 faller sjøkartnull sammen med middelvannstand 1942. På norsk side ligger sjøkartnull 20 cm lavere enn LAT og forskjellen er ca 60 cm. Norske dybder vises grunnere enn svenske. I svenske områder bør svenske kart brukes.

Teksten er i henhold til den internasjonale hydrografiske organisasjonen (IHO) sin publikasjon S-4 Chart Specifications of the IHO, Section B-100, pkt. 128.

Nytt kart

Et nytt kart er første utgivelse av et kart som enten:

• Dekker et område som ikke tidligere er kartlagt i angjeldende målestokk.
• Omfatter nytt dekningsområde for et allerede eksisterende kart.
• Omfatter en modernisert versjon av eksisterende kart (med hensyn til symboler og generell presentasjon)
• Omfatter adoptering av et internasjonalt (INT) kart, eller nasjonalt kart først utgitt av en annen nasjon.

Et nytt kart vil gjøre en eventuelt eksisterende utgave av kartet ugyldig.

Ny utgave

En ny utgave av et eksisterende kart vil inkludere endringer viktig for navigasjon i tillegg til de som tidligere er kunngjort i Etterretninger for sjøfarende (Efs).

Det presiseres at betydelige deler av kartet forblir uendret. Kartnummeret forblir normalt uendret, unntatt ved tilføyelse av INT nummer når sjøkartet blir INT-kart.

Et ZOC-diagram som inneholder detaljer om datakvalitet er påtrykt kartet. Et ZOC-diagram kan dog ikke alltid reflektere visse omfattende endringer som for eksempel
endret symbologi, bøyesystemer eller lykter.

En ny utgave vil gjøre eksisterende utgave av kartet ugyldig.

Print on Demand-kart (POD)

Kartets utgivelsesår er angitt i kartrammen. Denne opplysningen vil gi brukerne en god pekepinn om sjøkartets pålitelighet.

Kartverket tilbyr sjøkart på papir gjennom en Print on Demand-tjeneste, altså plotting av kart på forespørsel. Print on Demand-tjenesten tilbys for alle norske sjøkart, og kan kjøpes hos utvalgte forhandlere.

Normalt kan det gå flere år før et sjøkart utgis som ny utgave. Dersom sjøkartet ditt er gammelt, kan det ha kommet mange viktige rettelser til kartet, og det må derfor oppdateres manuelt med meldinger meldt i Etterretninger for sjøfarende (Efs). Alternativt kan et nytt POD-kart kjøpes. POD-kartene oppdateres automatisk til nyeste Efs-utgave, og oppdateringen skjer kontinuerlig.

Det vil si at når et POD-kart kjøpes, vil det være tilstrekkelig å se gjennom Efs utgitt etter produksjonen av POD-kartet for å ha et oppdatert kart. Det vil normalt kun dreie seg om siste utgitte Efs. POD-kart kan også inneholde oppdateringer som ikke er publisert i Efs.

Publikasjonen Symboler og forkortelser i norske sjøkart gir en fullstendig oversikt og tegnforklaringer tilknyttet symboler og forkortelser i norske sjøkart. Publikasjonen kan lastes gratis ned fra kartverket.no.

Advarsler

Utenfor kartrammen er det lagt inn informasjon om advarsler for bl.a. fartsrestriksjoner, kabler (luftspenn og undervannskabler), tidevann og vertikal klaring under bruer og luftspenn.

Spesialer og vignetter

Spesialer og vignetter er små kart i egne rammer. Vignetten viser område i kartet der kartbildet går ut over avgrensingen i selve kartet. f.eks. en lang fjord som det ikke er mulig å utvide kartrammen for. Vignetten har samme målestokk som selve kartet. Der seilasen fortsetter over i en vignett står det Continued on Plan med rød skrift.

En spesial er et utsnitt av kartet som blir vist i en egen kartramme. Den viser et viktig parti av sjøkartet i en større og bedre målestokk, f.eks. viktige havner og trange passasjer. Områder der det finnes spesialer er merket med en rød ramme og teksten Plan i rødt i selve kartet.

Kartrammene rundt vignetter og spesialer er like.

Kompassrose

Misvisningen rettes i sjøkartet hvert 5. år.

Variation is up-dated every 5 years 4° E 2020 (8'W) betyr at misvisningen er 4° øst år 2020, den årlige forandringen er 08' vest (dvs 2021 er misvisningen 3°52' øst).

Dybdekurver

Dybdekurvene i sjøkartene er trukket gjennom steder med samme dybde (i enkelte tilfeller ved hjelp av interpolasjon mellom de målte dybder) og deretter generalisert. Dybdekurvenes plassering i sjøkartene er derfor ikke alltid eksakt, men beregnet på å gi en bedre karakteristikk av havbunnens topografi.

Ved generalisering trekkes dybdekurvene ut mot dypere vann for å ivareta sikker navigering. Slik konservativ bruk av dybdekurver gir bedre og mer forståelig informasjon om farene i farvannet. Dette gjelder særlig ved bruk av elektroniske kart.

I kartbildet skal dybdekurvene være lette å oppfatte slik at de gir god informasjon om dybdeforholdene. Der kurvebildet er komplisert, er det vanlig kartografisk praksis å foreta sammenslåing/generalisering. Særlig er dette aktuelt for norske sjøkart – med de komplekse dybdeforholdene (kysttopografien) vi har. Med passende mellomrom er det plassert kurvetall i kurven for å angi hvilken dybde den representerer. I nyere sjøkart blir dybdekurvene framstilt i blått.

Dybdekurver er farekurver, det vil si at alle punkt på en 5 meter kurve er like farlige som en grunne på 5 meter. Det må holdes like stor avstand fra en kurve som fra en grunne med tilsvarende dybdeverdi.

Dybdetall

Dybdetall er dybden på et sted angitt i forhold til sjøkartnull. På kartet plasseres dybdetallet med referansekoordinaten som senterpunkt i tallet.

Grunner (båer)

En grunne (båe) er et avgrenset område som stikker opp mot overflaten men er dypere enn sjøkartnull minus 0,5 meter, det vil si alltid under vann. Grunner angis som båetall.

Dybder mellom 0–9,9 m angis med desimaler, dybder mellom 10–20 m angis med nærmeste meter (avrundet nedover), dybder dypere enn 20 m angis som vanlige dybdetall, dvs. i kursiv og grunnetall (båetall) vises opprettstående.

Skvalpeskjær (lus)

Skvalpeskjær er et avgrenset skjær (eller stein) som stikker opp til et nivå mellom sjøkartnull og sjøkartnull minus 0,5 meter.

Skjær (stjernelus)

Skjær (tidvis under vann) er et avgrenset skjær, eller stein, som når opp til et nivå mellom sjøkartnull og midlere høyvann (kystkontur).

Akvakulturanlegg (havbruk)

Symbolet for havbruk i sjøkartene viser at det ligger et fiskeoppdrett, tareanlegg eller et skjellanlegg i området. Det kan mangle akvakulturanlegg i sjøkartet i forhold til virkeligheten, eller de kan ligge i unøyaktig posisjon.

Utstrekningen på anleggene kan være større enn symbolet viser, og det advares mot at forankringer fra akvakulturanlegget kan strekke seg flere nautiske mil fra anlegget. Kun et begrenset antall forankringer vises i kartet.

For oppdatert informasjon om akvakulturanlegg, se Fiskeridirektoratets database som blir oppdatert daglig på www.fiskeridir.no

Fyr, lykter og sjømerker

Fyr og lykter er navigasjonsinnretninger med lys som sammen med andre typer sjømerker danner er komplett system for sikker navigasjon langs kysten. Det er viktig å se sjømerkene i sammenheng med dybdeforhold og annen informasjon i sjøkartet. Les mer på hjemmesiden til Kystverket.

Tørrfall

Tørrfall er den delen av sjøbunnen som strekker seg fra 0,5 meter under sjøkartnull og opp til kystkonturen. Tørrfallsområdet avgrenses av kystkontur og tørrfallslinjen, som er nivålinjen 0,5 meter under sjøkartnull.

Luftspenn og sjøkabler

Luftspenn, kraft- og telekabler som krysser farvann vises som røde stiplete / bølgete streker på sjøkartene. Da både kabler og luftspenn kan føre høyspenning må de sjøfarende vise stor forsiktighet ved navigering i nærheten av disse. Vær oppmerksom på at det kan forekomme at kabler, rørledninger og luftspenn ikke er avmerket i kartet.

Ledstrek

Ledstrek betyr at farvannet er alminnelig brukt som farled. Ofte brukt i trange farvann / gjennomseilinger for å vise den beste seilasen. Ledstreken kan også være vist med dybdeangivelse, hvor strek betyr 1 m og prikk betyr 0.5 m dybde og viser da minimumsdybden langs ledstreken.

Slaggrunnslinjer

Den såkalte slaggrunnslinjen er brukt på de eldre sjøkartene. Den er i innenskjærs farvann stiplet på en dybde av cirka 6 meter, og i åpent farvann på en dybde «utenfor hvilken man angivelig skulle være sikker for brott».

I eldre sjøkart ser man denne slaggrunnslinjen trukket gjennom forskjellige dybder, normalt fra 6 til 20–30 meter.

Kystterskel

Kystterskel er en fiktiv linje som brukes for å definere grensen mellom sjø og elv.

Kystkontur

Kystkonturen (grensen mellom sjø og land) er i både sjø- og landkartene lagt til middel høyvann som er MV + M2. M2 er et uttrykk for det dominerende tidevannsbidraget fra månen.

Dybde over vrak

Skipsvrak og større vrakrester på havbunnen kan under tid ha endret stilling med den følge at dybden over slike vrak kan ha blitt mindre enn angitt i sjøkartene.

Maritime grenser

I norske sjøkart brukes det offisielle vektordatasettet fra Geonorge som dekker områdene Fastlands-Norge, Jan Mayen og Svalbard, samt Bouvetøya. Les mer om Norges maritime grenser her.

Stedsnavn

Stedsnavn i sjøkartene blir synkronisert og oppdatert i henhold til godkjente navn i Sentralt stedsnavnregister (SSR). Navneverket i sjøkartene er i henhold til regler i Lov om stadnamn.

Ferjeruter

Fergestrekninger er markert med rød stiplet linje med konturen av en båt i linjesymbolet. Informasjonen hentes fra en landkartbasert veidatabase. Ferjestrekninger er ikke nøyaktig tilpasset sjøkartinformasjonen. Linjen er ikke det samme som en ledstrek, og må absolutt ikke forveksles med en slik.

Skipsruting og farleder

Langs hele norskekysten er det et nettverk av farleder, kategorisert som enten hovedled eller biled. Farledene er transportsystemet vårt til sjøs, og har blant annet betydning for forvaltning, planlegging, utbygging og operativ virksomhet i kystsonen. Farleder og rutetiltak som er etablert i norsk økonomisk sone er utarbeidet av Kystverket, og godkjent av FNs maritime sjøfartsorganisasjon, IMO. Les mer om farledstrukturen her.

Militære forbudssoner

Militære forbudssoner er markert i sjøkart i hen hold til Symboler og forkortelser og skal legge til rette for en effektiv kontroll med ferdsel i og omkring viktige forsvarsinstallasjoner og –områder. Dette reguleres av Forskrift om militære forbudsområder innen Sjøforsvaret.

Aktsomhetsområder som angir farlige bølger

Områder som er kjent for farlige bølger er avmerket med advarsler i sjøkartene. Disse er hentet fra datasettet Områder med farlige bølger langs Norskekysten WMS - (geonorge.no). For detaljert informasjon om vær og bølger anbefales tjenesten Bølgevarsel - BarentsWatch

Friseilingshøyder blir referert til høyeste astronomiske tidevann (HAT). HAT er det høyeste tidevannet som kan forekomme på et sted under midlere meteorologiske forhold.

I områder der tidevannsvariasjonen er liten, kan værets virkning dominere den totale vannstanden i lengre perioder, slik at vannstanden ofte ligger over referansenivået for friseilingshøyder. Dette gjelder spesielt for området fra svenskegrensen til og med Rogaland (inkl. Indre Oslofjord). Her viser analyse av 30 til 40 år med vannstandsobservasjoner at 22–28 % av alle høyvann overstiger referansenivået for friseilingshøyder. For strekningen Hordaland til og med Finnmark overstiger bare 2–4 % av alle høyvann referansenivået for friseilingshøyder.

Illustrasjon som viser referansenivå i sjøkart (pdf 87 kB):

Referansenivå (pdf)

(https://kartverket.no/globalassets/efs/referanseniva-sjokart.pdf)

Beregn sikkerhetsmargin

Ved passering av bruer og luftspenn er det viktig at brukerne er oppmerksomme på forholdet og beregner tilstrekkelig sikkerhetsmargin. Ved å benytte en sikkerhetsmargin som gitt nedenfor vil man i de aller fleste tilfeller ha tilstrekkelig fri høyde til å kunne passere.

Sikkerhetsmargin:

• Indre Oslofjorden (innenfor Drøbaksundet): 80 cm
• Svenskegrensen t.o.m. Rogaland: 50 cm
• Hordaland t.o.m. Finnmark: 30 cm

Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at ved ekstreme værforhold kan vannstanden ligge enda høyere. Høye vannstander vil særlig forekomme ved kombinasjoner av lavtrykk og pålandsvind.

Observert vannstand og vannstandsvarsel for de neste dagene finnes på Kartverkets tjeneste, Se havnivå. Her finnes også tidevannstabeller, oversikt over vannstandsnivåer og generelle opplysninger om vannstand.

Les mer om tidevann og vannstand.

Dumpefelt avmerket i sjøkart, er fast avsatte sjøområder hvor det tidligere er dumpet masse og avfall som anses som skadelig og som det må tas hensyn til ved bruk og ferdsel i området. 

Alle dumpefelt i norske sjøkart er merket med disused, altså ikke i bruk på grunn av forurensingsforskriften.

Det må søkes om tillatelse for dumping i sjø, all dumping er ellers forbudt, jamfør Forurensingsforskriften, kapittel 22 forskrift om begrensning av forurensing.

Både undervannskabler og luftspenn kan føre høyspenning. Sjøfarende må derfor vise stor forsiktighet ved navigering i nærheten av disse. Likeledes må en være oppmerksom på at det kan forekomme undervannskabler og luftspenn som ikke er avmerket på sjøkartene. Innmeldte undervannskabler og luftspenn publiseres i Etterretninger for sjøfarende fortløpende.

Tilstrekkelig klaring må benyttes ved passering av luftspenn. Husk at oppgitt høyde kan avvike på grunn av værforhold, is, snøforhold etc.

Skade på undervannskabel

Sjøfarende må unngå ankring og fiske med bunnredskaper i posisjoner der undervannskabler finnes markert på sjøkartene. Om slike redskaper henger seg fast i slike kabler kan de bli skadet, og store skader på telekommunikasjonsnettet eller kraftnettet kan oppstå.

Skade på undervanns rørledning

Gassutstrømming fra en ødelagt olje- eller gassrørledning kan føre til eksplosjon, tap av et fartøys oppdrift, alvorlig forurensning og annet alvorlig tap. Sjøfarende bes derfor avstå fra oppankring nær en olje- eller gassrørledning.

Rørledninger som ligger på sjøbunnen kan innebære at kartets angitte dybder reduseres med inntil 2 meter.

I områder med ujevn sjøbunn kan avstanden mellom rørledningens underside og sjøbunnen bli så stor at det oppstår fare for fasthuking. Det anbefales en kryssingsvinkel på 45° eller mer ved overtråling av rørledninger.

Jamfør forskrift av 17. juni 2008 nr. 822, forskrift om drift av akvakulturanlegg, er det forbudt å drive fiske nærmere akvakulturanlegg enn 100 meter og å ferdes nærmere enn 20 meter. Når særlige forhold foreligger, kan departementet innskrenke dette forbud. Departementet kan fastsette forbud mot fiske eller regulere fisket utenfor denne grense. Departementet kan også påby fiske etter rømt fisk både innenfor og utenfor grensen.

Elektroniske sjøkart (ENC-Electronic Navigational Charts) er den internasjonale betegnelsen for offisielle elektroniske sjøkart. I Norge er det Kartverket som er sjøkartmyndighet, og produserer og oppdaterer landets offisielle elektroniske sjøkart (ENC-er). Les mer om elektroniske sjøkart her.

ENC-er produseres i henhold til standarden S-57 (IHO), som alle sjøkartverk verden over bruker for å produsere tilsvarende elektroniske sjøkart for sine farvann.

ENC-er for hele norskekysten er tilgjengelig via autoriserte PRIMAR-distributører. For informasjon om dekning og oversikt over distributører, se www.primar.org.

International Maritime Organization (IMO) sin Maritime Safety Committee (MSC) stiller krav om obligatorisk bruk av ECDIS, avhengig av fartøystype og størrelse.

ECDIS er et typegodkjent navigasjonssystem som oppfyller SOLAS' krav til navigasjonsutrustning under gitte kriterier. Installeres en ENC på et slikt system, kan det brukes til navigasjon på samme måte som et oppdatert sjøkart på papir, forutsatt at ENC-en holdes oppdatert.

En kan benytte ECDIS som lovlig erstatning for papirkartet dersom det brukes offisielle ENC-er og en i tillegg har et godkjent back-up-system. Det betyr at man må ha to ECDIS-er om bord som er tilknyttet hver sin strømkilde, eller oppdaterte papirkart.

Andre typer ikke-offisielle elektroniske sjøkart, eksempelvis kart produsert av privat industri eller rastersjøkart, kan kun benyttes som et supplement i forbindelse med navigasjon.

Offisielle elektroniske sjøkart (ENC) er vektorkart produsert i samsvar med spesifikasjoner gitt av den internasjonale hydrografiske organisasjonen (IHO), og utgitt med godkjenning av et nasjonalt sjøkartverk. En ENC inneholder all informasjon som er nødvendig for sikker seilas.

Grunnlaget for norske ENC-er er enten hentet fra digitalisering/scanning av eksisterende sjøkart, eller direkte fra databaser. Dataene inngår i en sømløs database hvor hver ENC utgjør en kartcelle. Hver kartcelle blir identifisert ved et unikt nummer.

Innholdet i en ENC og papirkartet for samme område er ikke nødvendigvis identiske. Eksempelvis kan en ENC inneholde mer dybdeinformasjon enn papirkartet, mens landinformasjon og navn i dag kan være redusert sammenlignet med det som finnes i papirkartene. Den sjøfarende er til enhver tid ansvarlig for å sette seg inn i og bruke informasjonen i sjøkartet på en forsvarlig måte og ta hensyn til de begrensninger som kartet gir.

Dybder langs kai

Kaidybder har ingen egen objektklasse i ENC. De er ordinære "soundings" vist i målt posisjon. Kaidybder er målt ved kaifront eller to meter utenfor kai avhengig av når dybdene ble målt. Kaidybder målt ved kaifront kan være presentert litt utenfor kaien i det elektroniske kartet (ENC) for å bedre lesbarheten i ECDIS.

Oppdateringsmeldinger (ER-meldinger)

Elektroniske kart har muligheten for automatisk oppdatering om bord. Oppdateringer (ER-meldinger) blir utgitt for norske ENC-er i samsvar med kartendringer publisert gjennom Etterretninger for sjøfarende.

ENC-er har muligheten for automatisk oppdatering om bord. Oppdateringer (ER-meldinger) blir utgitt for norske ENC-er i samsvar med kartrettelser og -oppdateringer publisert i Etterretninger for sjøfarende (Efs). Dette gjelder også midlertidige (T) og foreløpige (P) meldinger.

Oppdateringer for ENC-er distribueres gjennom PRIMAR. Oppdateringsmeldinger (ER-meldinger) omfatter i dag i hovedsak punkt- og linjeobjekter som lykter, sjømerker, kabler, luftspenn, sjømåling av mindre områder o.a. Ved større endringer som eksempelvis ved nymåling av et større område vil en kartcelle bli utgitt som ny utgave (New Edition). Nye utgaver (New Editions) kan også bli utgitt av datatekniske årsaker.

Begreper som brukes

Begreper som benyttes i forbindelse med utgivelse av norske elektroniske kart (ENC-er) og oppdatering av disse:

• Nytt datasett (new dataset) (EN - ENC New): ENC data ikke tidligere utgitt for området for angitte navigasjonsformål.
• Oppdatering (update) (ER - ENC Revision): endringer av informasjon i et eksisterende datasett.
• Ny versjon (NE - new edition) av et datasett: inkluderer i tillegg til tidligere ER meldinger også ny informasjon som ikke tidligere har blitt distribuert gjennom oppdateringer.

Meld inn feil i ENC

Feil, mangler eller ønsker om forbedringer i norske ENC-er kan meldes inn i tjenesten Rett i kartet. Tilbakemeldinger på norske ENC-er kan også sendes til kundesenter@kartverket.no.

Navigasjonsformål (målestokksklasser)

Norske ENC-er er delt inn etter ulike navigasjonsformål. Zooming utenfor anbefalte målestokksklasser er ikke å anbefale.

Kartgrunnlaget vil for mange områder være basert på sjømålingsdata hvor posisjonsnøyaktigheten er dårligere enn det som i dag er mulig ved bruk av moderne posisjoneringssystemer. I en ENC er datakvaliteten for hydrografiske data angitt i kvalitetssoner (Zones of Confidence) hvor kvaliteten er vurdert ut fra tre faktorer; posisjonsnøyaktighet, nøyaktighet i dybde og dekningsgrad av havbunnen.

ZOC-diagrammet forteller om kvaliteten på dybdedataene i de forskjellige områdene, og tar for seg fem kvalitetskategorier (A1 til D).

Fram til høsten 2013 ble hovedsakelig kategoriene B og C benyttet for norske kystfarvann ut fra følgende klassifisering:
ENC-er med kildedata fra eldre sjømåling (før ca. 1950) er gitt ZOC-verdi C, mens ENC-er med kildedata fra sjømåling yngre enn ca. 1950 er gitt ZOC-verdi B.

Fra 1. januar 2014 blir områder som er målt med multistråleekkolodd og som ellers tilfredsstiller kravene angitt med kategoriene A1 eller A2. Avgrensningen for de forskjellige soner blir lagt til kartdataene slik at man til enhver tid kan se på skjermen hvilken sone man er i.

Navigatører må vise stor forsiktighet ved anvendelse av (D)GPS og elektroniske sjøkart i områder med gamle sjømålingsdata, da nøyaktighet og fullstendighet i dybdeangivelser ikke er i samsvar med moderne standard.

For øvrig bør navigatørene sørge for at navigeringen til enhver tid foregår med gode marginer og i samsvar med forsvarlig navigasjonsmessig praksis.

For fullstendig beskrivelse henvises det til publikasjonen S57 IHO Transfer Standard for Digital Hydrographic Data.

Category Zone of Confidence (CATZOC) for ENC (pdf åpnes i nytt vindu), kilde: UK Hydrographic Office:

ZOC-diagram (pdf)

Sjøfarende må være spesielt oppmerksomme på lover og regler som gjelder ferdsel rundt petroleumsinstallasjoner i norske havområder.

Det kan forekomme mangler i norske sjøkart. Gi gjerne beskjed via rettikartet.no. Vær oppmerksom på at målestokkbegrensinger ofte medfører generalisering av informasjonen.

Sikkerhetssoner

I henhold til rammeforskriften (petroleumsvirksomheten) strekker sikkerhetssoner seg 500 meter rundt installasjonene. Disse kan være faste produksjonsplattformer, mobile boreplattformer, forankrede lasteanordninger for tankskip, samt i noen unntak; installasjoner på havbunnen.

Sikkerhetssoner blir regnet fra ytterpunktet på innretningen. På noen innretninger blir sikkerhetssonen regnet fra havbunnskontakten til stigerøret. Dette fører til at sikkerhetssonen er noe utvidet på noen installasjoner.

Ingen fartøy, inkludert eventuelle redskap av noe slag, skal navigere innenfor en etablert sikkerhetssone, unntatt ved spesiell tillatelse fra plattformsjef, eller om man er i en nødsituasjon.

Anker/ankerliner

Fra bore-/produksjonsplattformer, flotell og lastebøyer kan det være lagt ut anker og ankerkjettinger ut til en avstand av 2500 meter. Sjøfarende rådes til å ta hensyn til mulige ankerkjettinger/-vaiere og anker utenfor 500 meters sikkerhetssonen.

For detaljerte opplysninger om anker og ankervaiere/-liner utenfor sikkerhetssoner kan plattform eller vaktbåt kontaktes på VHF-kanal 16.

Overvåkingstjeneste – Equinor Operasjon – Norseye Control

Equinor Operasjon og Norseye Control overvåker havområdene rundt oljefelt/plattformer. Fartøy som styrer mot en innretnings sikkerhetssone må melde seg til Equinor Operasjon eller Norseye Control 60 minutter (TCPA) fra innretningen på VHF-feltkanal, og oppgi navn og kallesignal. Pågående maritime operasjoner og hensynet til sikker navigering kan medføre at fartøy blir bedt om kursendring.

Kontakt Equinor Operasjon VTS:

• tlf.: +47 55 14 32 78
• e-post: OPCSE@equinor.com

Kontakt Norseye Control:

• tlf.: +47 40 00 01 76
• e-post: control@norseye.com

Forbud mot oppankring og fiske med visse redskaper

Følgende felt er omfattet av egne forskrifter mot oppankring og fiske med bruk av visse redskaper:

• Ekofisk-området
• Statfjord-området
• Statfjord B
• Statfjord C
• Gullfaks A
• Gullfaks A og B
• Snorre undervannsinnretning
• Draugen-feltet
• Nornefeltet
• Heidrunfeltet
• Troll B-plattformen
• Åsgardfeltet
• Balder feltet

Innenfor området er all ugrunnet oppankring, samt fiske med trål, ringnot, snurrevad og annet redskap som er egnet til å skade installasjoner på eller over havbunnen forbudt.

For opplysninger om området som forskriftene gjelder, kan plattformen kontaktes. Posisjonene finnes i forskriftene på lovdata.no og i Norsk Fiskerialmanakk.

Midlertidig forlatte brønnhoder (hefter)

Operatøren kan forlate et brønnhode får å bore senere. Da settes det på et hefte som en kaller «Guide Base» oppå brønnen. Denne «Guide Basen» er en firkantet plate med rør som stikker 10–15 fot (3.66 – 5.57 meter) over havbunnen. De er ikke merket med bøyer.

En melding blir publisert i Etterretninger for sjøfarende (Efs) så fort vi får melding om dette, og elektroniske sjøkart blir oppdatert. På grunn av målestokk vil ikke alltid denne informasjonen bli påført papirkart.

Seismiske undersøkelser

Seismiske undersøkelser blir utført over alt på norsk kontinentalsokkel. Ved seismiske undersøkelser skal fartøy ha fiskerikyndig person om bord.

Fartøy, som fører foreskrevet signal, kan ha opptil flere tusen meter kabler slepende etter seg. Alle fartøy bør derfor holde god avstand ved passering av de seismiske fartøyene.

Seismiske undersøkelser blir meldt til Kartverket og kunngjøres i Efs. Se informasjon om pågående seismiske undersøkelser på Sokkelditektoratets nettsider.

Les mer i petroleumsforskriften på lovdata.no.

Observert vannstand, vannstandsvarsel, tidevannstabeller og vannstandsnivåer langs norskekysten leveres av Kartverket på Se havnivå.

Tidevann

Tidevannet er den forutsigbare delen av vannstanden som skyldes påvirkningen fra måne og sol. Tidevannet kan beregnes fremover i tid. Tidevannstabeller inneholder tidspunkt for flo og fjære (høyvann og lavvann) med høyder referert til sjøkartnull.

Laveste astronomiske tidevann, LAT, er det laveste tidevannet som kan forekomme på et sted under midlere meteorologiske forhold. Høyeste astronomiske tidevann, HAT, er det høyeste tidevannet som kan forekomme på et sted under midlere meteorologiske forhold. I praksis bestemmes LAT og HAT ved å lage tidevannstabeller for 19 år (tidevannet har en periode på 18,6 år), og ta ut det laveste lavvannet og det høyeste høyvannet.

Vannstand

Den observerte vannstanden er et resultat av tidevannet og værets virkning på vannstanden (det meteorologiske bidraget). I områder der tidevannsvariasjonen er liten, kan værets virkning dominere den totale vannstanden i lengre perioder. I Norge gjelder dette spesielt Sørlandskysten og Oslofjorden, hvor vannstanden i lange perioder (gjerne 1–2 uker) kan ligge lavere enn LAT eller høyere enn HAT.

Vannstandsvarsel for de neste dagene som inkluderer både tidevannet og værets virkning finnes på Kartverkets tjeneste Se havnivå.

Sjøkartnull og vannstand

Utgangspunktet for sjøkartnull er laveste astronomiske tidevann (LAT).

I områder der tidevannsvariasjonene er små i forhold til været sin virkning på vannstanden, legges sjøkartnull av sikkerhetsgrunner lavere enn LAT.

• Fra Utsira og nordover (inkludert Svalbard) faller sjøkartnull sammen med LAT.
• Langs kysten fra svenskegrensen til Utsira ligger sjøkartnull 20 cm lavere enn LAT.
• I indre Oslofjord (innenfor Drøbaksundet) ligger sjøkartnull 30 cm lavere enn LAT.

Denne definisjonen ble innført fra 1. januar 2000 for å harmonere med sjøkartnull i de andre nordsjølandene.

Sjøkartnull før år 2000

På kart produsert før 2000 står det referert til vårjevndøgns spring lavvann. Forskjellen mellom gammelt og nytt sjøkartnull er stort sett mindre enn 10 cm nord for Utsira. Mellom svenskegrensen og Utsira, der sjøkartnull er lagt 20 og 30 cm lavere enn LAT, er forskjellen mer merkbar. Imidlertid er det under all oppmåling etter 1988 trukket fra en sikkerhetsmargin på dybdene slik at disse dataene i praksis faller sammen med det nye kartnull.

Kystverket har som myndighet ansvar for blant annet maritim infrastruktur, lostjenester og maritim trafikkovervåking. På kystverket.no finner du mer informasjon og kontaktinformasjon til Kystverket.

Navigasjonstjenester

Kystverket drifter og utvikler digitale og maritime tjenester som bidrar til tryggere og mer effektiv navigasjon. 

Sjøtrafikksentraltjenestene organiserer skipstrafikken og tilbyr assistanse- og informasjonstjenester.

I SafeSeaNet Norway kan skipsfarten sende pliktige ankomst- og avgangsopplysninger til myndigheter og havner.

På den digitale rutetjenesten - routeinfo.no kan navigatører laste ned referanseruter for navigasjon til havner, og få viktig ruteinformasjon og lokale forskrifter som gjelder for seilasen.

Det nasjonale AIS-nettverket AIS norge gjør det mulig for myndigheter å følge skipstrafikken i sanntid. Disse dataene blir delt med andre myndigheter og publikum.

Bølge-, vind- og strømvarsel for farleder gir prognoser for bølgehøyde, - periode og -retning inntil 60 timer frem i tid. Varslene oppdateres fire gange i døgnet.

DGPS-tjenesten (radionavigasjon) leverer korreksjonssignaler til GPS navigasjonsutstyr på skip. Det gir større nøyaktighet på GPS-posisjoner og styrker signalkvaliteten på systemet.

Kystverket er koordinator for NAVRAEA XIX med ansvar for å sende navigasjonsvarsler for Norskehavet, Grønlandshavet og vestre del av Barentshavet, norskekysten og kysten av Svalbard.

Kystinfo viser en samling kartlag med data og informasjon om marine og maritime interesser.

ArcticInfo gir sjøfarende informasjon om seilingsforhold i arktiske farvann, og beslutningsstøtte for tryggere ferdsel i Arktis.

BarentsWatch utvikler digitale tjenester for offentlige etater, næringer og enkeltpersoner.

Vindmålingstjenesten KystVær gir nøyaktige og oppdaterte vindmålinger for 120 utsatte strekninger langs kysten, Svalbard og Jan Mayen.

Istjenesten i Norge varsler om hvor mye is det er i farleden.

Havovervåkingssystemet LRIT er et globalt satelittbasert system for identifikasjon og sporing av spesielle type fartøyer som går i internasjonal fart. LRIT er internasjonalt lovfestet i Solas konvensjonen, og ble enstemmig vedtatt 19. mai 2006.

BåtFart-appen gjør det enklere å følge fartsgrensene til sjøs

Kystverkets fartøyer

Som en del av sin oppgave er det nødvendig for Kystverkets merkeskip å manøvrere langs med lysbøyer eller andre flytende eller faste merker for å utføre vedlikeholdsarbeider. Under disse operasjonene har merkeskipet begrenset manøvreringsevne og mannskapet utfører arbeider som kan medføre fare.

Det kan forekomme at andre fartøyer passerer så nær og med så stor hastighet at det kan føre til risiko for skade på personell og ødeleggelse av skip og utstyr. Sjøfarende opplyses derfor om faren som kan oppstå som følge av dette, og bes om å passere merkeskipene på så stor avstand som mulig og redusere farten tilsvarende.

I forbindelse med vedlikeholdsarbeid er det nødvendig for Kystverkets fartøyer å manøvrere langs med lysbøyer eller andre flytende eller bunnfaste merker. Under slike operasjoner har fartøyene begrenset manøvreringsevne og mannskapet utfører arbeid som kan medføre fare.

Det forekommer at andre fartøy passerer nært og i stor hastighet under slikt vedlikeholdsarbeid. Slike passeringer fører til risiko for personellskade og skade på Kystverkets fartøy og utstyr. Sjøfarende anmodes om å være bevisst denne risikoen og passere Kystverkets fartøy på så stor avstand som mulig og redusere farten som påkrevd.

Kystverket er nasjonal koordinator for navigasjonsvarsler med ansvar for å sende ut informasjon til sjøfarende om forhold som har betydning for sikker navigasjon.

Plikt til å varsle om fare

Sjøfarende har plikt til å varsle fartøy i nærheten når en blir oppmerksom på fare for navigasjon eller ferdsel. Videre skal sjøfarende også varsle Kystverket som nasjonal koordinator for navigasjonsvarsler om slike farer.

Selv om Kystverket utfører periodisk tilsyn med navigasjonsinnretninger langs kysten og noen innretninger har automatisk fjernovervåkning, kan Kystverket være uten kjennskap til feil og mangler ved innretningene. Det er derfor av stor viktighet at sjøfarende varsler Kystverket når det oppdages uregelmessigheter på navigasjonsinnretninger.

Feil på navigasjonsinnretninger eller annen fare for navigasjon eller ferdsel meldes til nasjonal koordinator for navigasjonsvarsler på telefon 22 42 23 31, faks 22 41 04 91 eller e-post: navco@kystverket.no.

Utsendelse av navigasjonsvarsler

I norske kyst- og havområder sendes det tre typer navigasjonsvarsler, NAVAREA varsler, kystvarsler og lokale varsler.

NAVAREA varsler inneholder informasjon som er relevant for sikker seilas i havområdene. Disse varslene sendes på engelsk over satelitt-tjenestene SafetyNET og SafetyCast (medio 2020).

Navigasjonsvarsler som gjelder norskekysten (kystvarsler) sendes over NAVTEX på engelsk og på Telenor Kystradio sine VHF arbeidskanaler på norsk og engelsk. Norskekysten er dekket av totalt seks NAVTEX sendere: Svalbard, Vardø, Bodø, Ørlandet, Rogaland og Jeløya.

Varsler som kun gjelder lokalt i et mindre område (lokale varsler) leses kun ut på sjøtrafikksentralenes VHF arbeidskanaler eller på Telenor Kystradio sine VHF arbeidskanaler.

Navarea varsler og kystvarsler er tilgjengelig på Kystverkets internettside, kystverket.no. Publisering av navigasjonsvarsler på nett er ikke ment som en erstatning for de offisielle navigasjonsvarslene og fritar ikke sjøfarende fra ansvaret for å følge med på de varsler som sendes over satelitt eller NAVTEX.

I forbindelse med vedlikeholdsarbeid er det nødvendig for Kystverkets fartøyer å manøvrere langs med lysbøyer eller andre flytende eller bunnfaste merker. Under slike operasjoner har fartøyene begrenset manøvreringsevne og mannskapet utfører arbeid som kan medføre fare.

Det forekommer at andre fartøy passerer nært og i stor hastighet under slikt vedlikeholdsarbeid. Slike passeringer fører til risiko for personellskade og skade på Kystverkets fartøy og utstyr. Sjøfarende anmodes om å være bevisst denne risikoen og passere Kystverkets fartøy på så stor avstand som mulig og redusere farten som påkrevd.

Kystverket har som myndighet ansvar for blant annet maritim infrastruktur, lostjenester og maritim trafikkovervåking. På kystverket.no finner du mer informasjon og kontaktinformasjon til Kystverket.

Norsk fyrliste

Norsk fyrliste og merkeliste for navigasjonsinnretninger uten lys utgis av Kystverket. Den beskriver maritime navigasjonsmerker som gir lyssignal på land og i sjøen, samt informajsjon om andre hjelpmidler for navigasjon. Den kontinuerlig oppdaterte fyrlista er tilgjengelig i pdf-versjon på kystverket.no.

Fyrlisten beskriver operative data for maritime navigasjonsinnretninger som gir lyssignal for navigering langs kysten. I tillegg gir den en generell beskrivelse av merkesystemet langs norskekysten og forklaringer på de merker og lys som benyttes. 

Overgang til IALA-standard for sektorlykter

I perioden 2019–2025 planlegger Kystverket å legge om sektorene på ca. 1900 fyrlykter, såkalte sektorlykter. Lyktene skal over på standarden som er definert av den internasjonale maritime organisasjonen IALA (International Association of Lighthouse Authoritites).

Dette arbeidet vil medføre ekstra kartrettelser, da tilnærmet samtlige lykter må endre en eller flere av sine lyssektorer i kartet. Da både farge og bredde på sektorer kan bli endret er det svært viktig at Efs-meldinger leses nøye og at sjøkart til enhver tid er oppdatert, samt at man retter seg etter instrukser fra VTS og losens anvisninger.

Mer informasjon om overgangen til IALA-standard og kontaktpunkter i Kystverket finnes på kystverket.no.

Bunnfaste og flytende innretninger

Ingen navigasjonsinnretninger er i dag bemannet, noen har automatisk fjernovervåkning, mens mange kun har rutinemessig periodisk tilsyn. Bunnfaste innretninger finnes både med og uten lys. Bunnfaste innretninger uten lys er ofte jernstenger som er plassert i sjøen, samt varder og båker på land. Særlig værutsatte bunnfaste innretninger uten lys (jernstenger) kan grunnet sjøens påvirkning havarere/forsvinne og derav bli vanskelige/umulig å detektere. Bunnfaste innretninger med lys er ofte lanterner på stang, eller tradisjonelle lykter med lyssektorer. Flere av lanternene har indirekte belysning.

Flytende innretninger finnes både med og uten lys. Sjøfarende gjøres oppmerksom på at flytende innretninger kan komme ut av posisjon og at en derfor må utvise ekstra aktsomhet når en anvender disse for stedfesting av egen posisjon.

Sjøfarende gjøres oppmerksom på at innretninger, i henhold til lov om havner og farvann (havne- og farvannsloven) § 10, ikke må benyttes til fortøyning. Dette kan føre til at innretningene blir skadet eller kommer ut av posisjon.

Racon (maritime radarsvarer)

En moderne radarsvarer (Racon) svarer normalt på begge frekvensbånd "X og S". Rekkevidden er avhengig av radarsvarerens høyde og antennehøyden på fartøyet. Respons intervallet til radarsvarere kan variere, og angis i forhold til responstid per periode. For eksempel betyr 18/30 at radarsvareren gir respons i 18 sekunder og er av i 12 sekunder for hver 30 sekunders periode.

Liste over radarsvarere på norskekysten finnes i Norsk fyrliste. 

Indirekte belysning (IB)

Indirekte belysning er et fast gult eller hvitt lys som lyser opp et område. Dette området kan være en odde, skjær, molohode, brokar eller en navigasjonsinnretning som for eksempel en fyrlykt eller lanterne med indirekte belysning (HIB). Hensikten med indirekte belysning er å gi den seilende en viss effekt av "dagnavigasjon" hvor man bedre kan se og bedømme avstanden til et objekt og i tillegg se et dagmerke selv om det er mørkt. Ofte blir denne effekten forsterket ved bruk av reflekser og/eller hvit farge.

Farvannsskilt

Farvannsskilt gir veiledning til de som ferdes på sjøen. Her finner du en oversikt over gjeldende farvannsskilt, samt oversikt over gjeldende regelverk.

Sjøtrafikksentraltjenesten, Vessel Traffic Service (VTS), er en internasjonal regulert tjeneste som i Norge er driftet av Kystverket for å bidra til sikker og effektiv navigasjon, og verne om miljøet.

Kontaktinformasjon til sjøtrafikksentralene finner du her.

Kystverket har fem sjøtrafikksentraler som informerer, overvåker og organiserer sjøtrafikken langs norskekysten. Fedje, Kvitsøy, Brevik og Horten overvåker og organiserer skipstrafikk i definerte tjenesteområder i indre farvann, mens sjøtrafikksentralen i Vardø (NOR VTS) overvåker all tankskip- og annen risikotrafikk langs norskekysten og havområdene rundt Svalbard.

Sjøtrafikksentralene bruker en rekke overvåkings- og kommunikasjonssystemer som radar, land- og satelittbasert AIS, VHF samband, meteorologiske sensorer og videokamera.

Med hjemmel i sjøtrafikkforskriften gir sjøtrafikksentralene seilingstillatelse til fartøy før innseiling i sjøtrafikksentralenes tjenesteområder eller før avgang fra ankerplass eller havn. Ved behov håndhever sjøtrafikksentralene også andre bestemmelser i sjøtrafikkforskriften og kan med hjemmel i lov om havner og farvann (havne og farvannsloven) gi fartøy som er i fare eller truer sikkerheten i farvannet pålegg om å iverksette nødvendige avvergende tiltak.

Bestilling av los gjøres elektronisk i meldingssystemet SafeSeaNet Norway på www.shiprep.no.

Spørsmål vedrørende losplikt, farledsbevis og losgebyrer rettes til Senter for los/VTS på telefon 07847.

For mer informasjon om lostjenester, se kystverket.no.

Losbordingsfelt

Langs norskekysten er det en rekke losbordingsfelt med tilhørende innseilingskorridorer som fartøyene skal bruke ved seilas til og fra losbordingsfeltene. Bording og kvitting skal skje ved de angitte losbordingsfeltene.

Se tabelloversikt over losbordingsfeltene i Norge på lovdata.no. Tabellen gir informasjon om hvilket losoldermannskap losbordingsfeltet ligger under, samt navn, geografisk posisjon og kommune.

Se tabelloversikt over innseilingskorridorene til losbordingsfeltene i Norge på lovdata.no.

Kystverket har publisert både losbordingsfeltene og innseilingskorridorene i sin kartløsning Kystinfo:

• Gå inn på kart.kystverket.no
• Velg temalag los oppe til høyre
• Kryss av for "losbordingsfelt" og "innseilingskorridor"

Losbordingsfelt er merket i sjøkartet med et eget symbol.

Forskrift om plikt til å bruke los

Losplikten er regulert i Lospliktforskriften og i forskrift om lostjenesten på Svalbard. Her angis hvilke fartøy som er lospliktige og hvilke farvann losplikten gjelder for. Visse områder er likevel unntatt fra losplikt, mens det er gitt strengere regler om losplikt for noen fartøy. Losplikten kan oppfylles enten ved å ta los eller ved å benytte farledsbevis.

Istjenesten i Norge sorterer under Kystverket, og har to hovedoppgaver:

• Gir skipsfarten oppdatert informasjon om isforhold i norske farvann, fra svenskegrensen til Kristiansand. Pluss enkelte havner i Nord-Norge.
• Isbryting i hoved- og bi-leder.

Ismeldinger er tilgjengelig fra 1. desember til 31. mars på kystverket.no.

Is i farvannet som har betydning for skipstrafikk og fremkommelighet skal varsles til Kystverkets istjeneste.

Meldingstjenesten SafeSeaNet Norway (SNN) er et nettbasert system der skipstrafikken kan melde lovpålagte ankomst- og avgangsopplysninger til norske myndigheter og havner.

Kystverket utvikler og drifter SafeSeaNet Norway som en felles nasjonal meldingsportal for skipsfarten.

Utfyllende informasjon om SafeSeaNet Norway er tilgjengelig på kystverket.no.

Kystradioen kringkaster Maritime Safety Information (MSI) og værmeldinger på MF primærkanaler, ledige VHF arbeidskanaler og Navtex. Mer informasjon finner du på kystradio.no.

Kystradiostasjoner

Kystradio sør:

• o/Tjøme: MF primærkanal K-251
• o/Farsund: MF primærkanal K-291
• o/Rodaland: MF primærkanal K-260
• o/Bergen: MF primærkanal K-272
• o/Florø: MF primærkanal K-256
• o/Ørlandet: MF primærkanal K-290

Kystradio nord:

• o/Sandnessjøen: MF primærkanal K-266
• o/Bodø: MF primærkanal K-286
• o/Andenes: MF primærkanal K-249
• o/Bjørnøya: MF primærkanal K-270
• o/Jan Mayen: MF primærkanal K-277
• o/Vardø: MF primærkanal K-267
• o/Berlevåg: MF primærkanal K-261
• o/Hammerfest: MF primærkanal K-241
• o/Svalbard: MF primærkanal K-273
• o/Svalbard HF: MF primærkanal K-401

Nærmeste Kystradiostasjon kan nås ved å slå telefonnummer 120.

Fra telefoner som krever nasjonalt innvalg for å ringe til Norge (gjelder noen satellittsystem) må en nytte direktenummer:

• Kystradio nord: +47 75 52 89 25
• Kystradio sør: +47 51 69 00 44

Alle kystradiostasjonene mottar og registrerer Safe Sea Net-meldinger (SSN), Arrival Notification og Reporting Point direkte i Kystverkets SSN-system.

Særlige viktige navigasjonsvarsler, samt stormvarsler (styrke 9 og oppover) varsles med DSC på MF og VHF etterfulgt av annonsering på VHF K-16 og 2182 kHz straks etter mottak fra Meteorologisk institutt eller Kystverket. Varslet leses deretter ut på annonserte arbeidskanaler.

Viktige navigasjonsvarsler og kulingvarsler (mindre enn styrke 9) annonseres kun på VHF K-16 og 2182 kHz før utlesing på annonserte arbeidskanaler. Kuling- og stormvarsler gjentas to ganger i de påfølgende faste sendetider.

Navigasjonsvarsler gjentas i de to påfølgende faste sendetider, og deretter en gang i døgnet (kl. 10.33 UTC) i 7 dager. Utenom dette leses numrene til gyldige navigasjonsvarsler (still in force) i alle faste sendetider inntil kansellering.

Kanal 260 (Rogaland) brukes ikke ved faste sendetider til MSI meldinger da området dekkes av sendere i Farsund og Bergen.

Navtex

I Navtex-systemet sendes særlige viktige meldinger straks ved mottak. Navigasjonsvarsler blir gjentatt i de faste sendetider inntil kansellering. Kuling- og stormvarsler blir gjentatt en gang i den påfølgende faste sendetid.

Sendetider for MSI + Tfc List på telefoni (UTC) er:

• kl. 02.33
• kl. 06.33
• kl. 10.33
• kl. 14.33
• kl. 18.33
• kl. 22.33

Sendetider for Navtex (UTC)

Svalbard (A):

• Tid: 0000¹ / 0400 / 0800² / 1200¹ / 1600³ / 2000
• Rang: 450 nm

Vardø (C):

• Tid: 0020¹ / 0420 / 0820 / 1220¹ / 1620³ / 2020
• Range: 450 nm

Bodø (B):

• Tid: 0010¹ / 0410 / 0810 / 1210¹ / 1610 / 2010
• Range: 450 nm

Ørlandet (N):

• Tid: 0210¹ / 0610 / 1010 / 1410¹ / 1810 / 2210
• Range: 450 nm

Rogaland (L):

• Tid: 1050¹ / 0550 / 0950 / 1350¹ / 1750 / 2150
• Range: 450 nm

Jeløy (M)*:

• Tid: 0200¹ / 0600 / 1000 / 1400¹ / 1800 / 2200
• Range: 150 nm

¹⁾ Inkludert værmelding
²⁾ Inkludert israpport
³⁾ Inkludert israpport på tirsdager
* Dekker Oslofjorden og Skagerak.
Range indikerer senderens antatte rekkevidde i nautiske mil

Utsendelser av MSI på HF-NBDP for det polare området

HF-NBDP (telex) ekspederes av Vardø radio via sender på Svalbard.

Sendetider MSI HF NBDP NAVAREA-XIX (UTC):

• Frekvens 8416,5 kHz: kl. 06.30 og 18.30
• Frekvens 4210,0 kHz: kl. 06.45 og 18.45

Isvarsel over HF NBDP

Sendes vintertid i forbindelse med værvarsel for METAREA XIX, tirsdager kl. 23.00 UTC på 8416,5 kHz og kl. 23.15 på 4210,0 kHz.

Sendetider for værvarsel HF NBDP METAREA-XIX (UTC):

• Frekvens 8416,5 kHz: kl. 11.00 og 23.00
• Frekvens 4210,0 kHz: kl. 11.15 og 23.15

Norge har per i dag ingen lyttevakt på HF-kanaler. Ut over dette lytter Kystradioen på alle maritime nødkanaler.

Nødkanaler:

• VHF DSC (k 70)
• VHF tale (k 16)
• MF DSC distress (2187,5 kHz) Oppfølging på talekanal 2182 kHz

I tillegg lytter Kystradioen 24/7 på følgende kanaler:

• MF DSC internasjonal (2189,5 kHz)
• Alle VHF arbeidskanaler

Skip oppfordres til å ta kontakt med norske kystradiostasjoner ved hjelp av Digital Selective Call (DSC). Ved bruk av MMSI nummer 002570000 i oppkallet velger systemet automatisk nærmeste norske kystradiostasjon.

Nedleggelse av lyttevakt på MF talekanal

Fra 1. mars 2018 avslutter Kystradio lytting av alle MF talekanaler. Fra denne datoen vil det kun lyttes på DSC. Alle talekanalene vil fortsatt være i drift, men kun etter oppkall ved bruk av DSC.

Lokalt værvarsel for kystnære strøk annonseres på k 16 og leses ut på VHF arbeidskanaler hver dag kl. 09.00, 12.00, 15.00, 18.00 og 21.00 lokal tid. Værvarsel for havområdene annonseres ikke på oppkallskanaler. Varslene sendes kun ut på et utvalg av MF-kanaler til annonserte tider:

Sør for 65° N:

• Farsund (kanal 291) UTC: 12.15 og 23.15
• Rogaland (kanal 260) UTC: 12.15 og 23.15
• Bergen (kanal 272) UTC: 12.15 og 23.15
• Florø (kanal 256) UTC: 12.15 og 23.15
• Ørlandet (kanal 290) UTC: 12.15 og 23.15

Nord for 65° N:

• Sandnessjøen (kanal 266) UTC: 12.03 og 23.03
• Andenes (kanal 249) UTC: 12.03 og 23.03
• Jan Mayen (kanal 277) UTC: 12.03 og 23.03
• Hammerfest (kanal 241) UTC: 12.03 og 23.03
• Berlevåg (kanal 261) UTC: 12.03 og 23.03
• Vardø (kanal 267) UTC: 12.03 og 23.03
• Svalbard (kanal 273) UTC: 12.03 og 23.03
• Svalbard (kanal 401) UTC: 12.03 og 23.0

Værvarslingstjeneste fra Meterologisk institutt

Meteorologisk institutt utarbeider værvarsel for kyst- og havområdene i Norge.

Vær- og bølgevarsel for maritime brukere er tilgjengelig på yr.no/hav_og_kyst.

Tjenesten «Bølgevarsel» fra BarentsWatch viser bølgehøyder for utvalgte strekninger langs hele norskekysten. I karttjenesten kan du klikke på en farled for å se varsel for området. Tjenesten gir prognoser for bølgehøyde, -periode og -retning inntil 60 timer frem i tid. Varslene oppdateres med jevne mellomrom, og er et nyttig hjelpeverktøy både for hurtigbåter, ferger, fritidsbåter og annen kysttrafikk.

Forskningen bak et bølgevarsel

Bevegelse i havoverflaten har mange årsaker, blant annet tidevannsbølger, tsunami ved jordskjelv, eller bølger skapt av skipstrafikken. Men bølgene som har betydning for bølgevarsler skapes av vind, enten langt borte eller lokalt. De kalles havbølger eller vindsjø. Les mer om forskningen bak et bølgevarsel på barentswatch.no.

Kystvaktens oppgaver er suverenitetshevdelse, fiskeri- og fangstoppsyn, ressurskontroll, tolloppsyn og miljøvern. Kystvakten utgjør også en viktig søk- og redningsberedskap (SAR) for sjøfarende innenfor norsk økonomisk sone.

Kystvakten har begrenset politi-, inspeksjons- og kontrollmyndighet og rett til å iverksette tvangstiltak på vegne av flere statlige aktører og sivile myndigheter.

Fra 1. januar 2020 fikk Kystvakten ansvaret for den statlige slepebåtberedskapen langs kysten, og fikk derfor tilført to nye fartøyer, KV «Jarl» og KV «Bison».

Kystvakten disponerer en variert flåte fartøy, fly og helikoptre. Ti av Kystvaktas totalt 15 fartøy opererer under Ytre Kystvakt og er havgående. Fire av disse er helikopterbærende.

De øvrige fem hører til under Indre Kystvakt.

I tillegg disponerer Kystvakten ett NH90 helikopter og sivile fly. Forsvarets overvåkningsfly, P3C Orion, bidrar også med jevne mellomrom med flygninger for Kystvakten.

Sjøfartsdirektoratet er forvaltnings- og tilsynsmyndighet for arbeidet med sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier på fartøy med norsk flagg og utenlandske fartøy i norske farvann. Direktoratet har ansvar for å sikre rettsvern for norskregistrerte skip og rettigheter i disse.

Hovedredningssentralen leder og koordinerer alle typer redningsaksjoner (land-, sjø- og luftredningstjeneste). Dette skjer enten direkte fra avdelingen i Nord-Norge eller fra avdelingen i Sør-Norge, eller gjennom oppdrag til underlagte lokale redningssentraler. Hovedredningssentralen har også et særskilt pådriveransvar for å vedlikeholde og videreutvikle samvirket innen redningstjenesten mellom hendelsene.

Hos Radio Medico jobber det seks leger, hvor en av dem til enhver tid, er tilgjengelig på telefon for mannskap om bord på alle skip på alle verdens hav, uavhengig av flagg, døgnet rundt.

Norges lange og varierte kystlinje er i seg selv enestående. Men uten dyre og fugleliv vil den kunne virke øde og gold. I allmennhetens interesse er det derfor opprettet en rekke verneområder langs kysten for å verne dyre-, fugle- og planteliv, samt om mulig å skape «uberørte» lunger i en stadig mer utnyttet og belastet natur. Sett deg inn i hvor det er lokale reservater og verneområder.

Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø. Hovedoppgavene er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensing.