Siste oppdatering

Gårdsnavnprosjektet ferdigstilt etter fem års innsats

Over 40 500 gårder er nå registrert i Sentralt stedsnavnregister (SSR). Mange av de «nye» gårdene var tidligere registrert som bruk i SSR, men dette måtte gjøres om da grunneiere fikk rett til å fastsette skrivemåten av navnet på eget bruk.

Endringer i loven – skille mellom gårds- og bruksnavn

Før 2006 skilte ikke stedsnavnloven mellom gårds- og bruksnavn. Begge deler ble registrert som objekttype «bruk» i SSR, over 300 000 i antall, men med lovendringen fra 2006 ble objekttypen «gard» innført. Tanken var da å gjennomgå alle registrerte bruk i SSR, og gi rett objekttype til de brukene som var gårder. Det var imidlertid ikke ressurser til å gjennomføre denne jobben.

Bevilgninger fra Kulturdepartementet

Å skille gårdsnavn og bruksnavn var nødvendig på grunn av endringen i stedsnavnloven som kom i 2015. Her fikk brukseiere rett til å fastsette skrivemåten av eget bruk etter visse vilkår. I 2016 bevilget Kulturdepartementet tilleggsmidler for å skille gårds- og bruksnavn i SSR, det vil si omkode «bruk» til «gard» der dette var den riktige objekttypen. Kulturdepartementet bevilget midler til dette fram til prosjektet nå er gjennomført.

Hva har Kartverket gjort?

Jobben har bestått i å gjennomgå og rydde i bruksnavn i SSR for å endre disse eller evt. legge inn manglende gårdsnavn, eller endre til objekttypen «navnegard», det vil si det opprinnelige gårdsnavnet fra før gården ble oppdelt i gårds- og bruksenheter. Der gårds- og bruksnavn er sammenfallende, skal de etter stedsnavnloven ha samme skrivemåte.
Etter fem års innsats og 4000 arbeidstimer er arbeidet med å skille gårds- og bruksnavn fullendt. Det har vært et møysommelig arbeid, både på grunn av kompleksiteten i gårds- og bruksnavnstrukturen i landet og behov for utstrakt kildesjekk. Gjennom prosjektet er det i snitt etablert 8 000 navn på gårder og navnegårder pr. år.

Del