Når vi registrerer bygninger i matrikkelen er det regler for hvilke datafelt som skal fylles ut. Er det for eksempel toalett i en bygning så skal det registres, hvor stort bruksareal bygningen har skal også registreres. Det samme gjelder hvis det er bygningsendringer. Hvis en bygning får et tilbygg som både har bad og soverom vil det registreres i matrikkelen at det er bad og hvor stort bruksareal tilbygget har. Når det ferdigstilles legges disse dataene sammen med det som er registrert for bygningen i utgangspunktet.

I denne artikkelen tar vi for oss temamyten om at alle bygninger har 100 % utfyllingsgrad. Med andre ord, blir alle lovpålagte opplysninger registrert? For å teste myten må vi blant annet definere hvilke bygninger som skal registreres, hvilke datafelt som er aktuelle, lover og regler som styrer det, og hvem som er brukere av disse datafeltene. Sammen med brukere ser vi på i hvilke situasjoner dataene benyttes, det vil si hvilke oppgaver en bestemt bruker skal utføre og hvilken nytte de kan ha av at bygninger er registrert med de aktuelle dataene i matrikkelen. Vi presenterer også analyser om hvordan det er i matrikkelen i dag, og i kapittel 5 kommer resultatet av myter vi har testet som relaterer seg til temamyten.

Når det fattes vedtak etter plan- og bygningsloven om oppføring av bygning eller bygningsendring, utløser det krav om at visse opplysninger skal registreres i matrikkelen, jf. krav i matrikkelloven § 4 og matrikkelforskriften § 3 punkt b-e.

En bygning kan bestå av en eller flere bruksenheter. Bygningen identifiseres med et bygningsnummer, og hver bruksenhet i bygningen identifiseres med et bruksenhetsnummer som består av en bokstav og fire tall. Det er registrert vel 4,2 millioner bestående bygninger i matrikkelen, og det er registrert ca. 3 millioner nummererte bruksenheter. Kartverket anslår at 5–10 % av bygningene over 15 m² som finnes i felles kartdatabase (FKB), ikke er registrert i matrikkelen. Noen opplysninger gjelder bygningen som helhet, bl.a. bygningstype, antall etasjer, vannforsyning og energikilder. Noen opplysninger gjelder den enkelte bruksenhet, bl.a. antall rom, bad, wc og kjøkkentilgang. Opplysninger om areal gjelder dels bygningen som helhet og dels den enkelte bruksenheten.

Matrikkelen inneholder mange felter med opplysninger som skal fylles ut; noen opplysninger genereres ved bruk av matrikkelsystemet, men de fleste opplysningene fremkommer gjennom de kommunale byggesaksvedtakene.

I tillegg til opplysningene i matrikkelen finnes det også en kommunal tilleggsdel. Denne er det opp til kommunen om og hvordan de benytter. Informasjon i kommunal tilleggsdel skal kun være tilgjengelig for den enkelte kommune og Kartverket. Men du som eier eller fester eiendom skal ved krav om innsyn også få informasjonen i den kommunale tilleggsdelen.

I kommunal tilleggsdel kan følgende opplysninger registreres:

• Alternativt bebygd areal. Her føres åpne arealer for eksempel carport, terrasser eller lignende som etter plan- og bygningsloven inngår i beregning av grad av utnytting.
• Alternativt areal 2
• Antall etasjer
• Antall røykløp
• Brenseltank nedgravd år
• Kartblad
• Septiktank
• Privat vannforsyning
• Privat kloakkrensing
• Renovasjon
• Fundamentering
• Materialer i yttervegger
• Horisontale bærekonstruksjoner
• Vertikale bærekonstruksjoner
• Kommunale referanser med referansetype
• Kommentarer

Det er mulig å ta ut rapporter fra matrikkelen, og ut fra disse kan vi si noe om datakvaliteten i form av utfyllingsgraden (fullstendigheten) av de ulike feltene, og om vedtak registreres i henhold til lovbestemt frist. Hvordan datakvaliteten er i forhold til nøyaktighet eller om det er som er lagt inn er riktig for de ulike feltene, er det vanskeligere å si noe om.

Kartverket har utviklet matrikkelrapporter som er fritt tilgjengelige. Rapportene gir deg informasjon om datakvaliteten i matrikkelen. De kan for eksempel benyttes til videre analyser eller som arbeidslister. Dette er en side som er under stadig utvikling og det vil fortløpende legges ut nye rapporter.

Rapportene viser at det er varierende grad av opplysninger som registreres for den enkelte bygningen. Forhold som for eksempel bruttoareal, energibruk og oppvarming er typiske datafelt hvor det er lav utfyllingsgrad, også hvis vi ser på data lagt inn etter 2010 (da matrikkelloven trådte i kraft). Ser vi på bruttoareal så er det for nye bygninger ca. 29 % av bygningene som har registrert dette. På den annen side er det 98 % av bygningene som har registrert bruksareal. Imidlertid kan vi ikke ut fra dette tallet si noe om hvilken kvalitet som ligger til grunn for dette.

Realiteten er at det er variasjoner mellom kommuner i hvordan utfyllingsgraden på de ulike feltene i matrikkelen er. Dette til tross for at det er de samme krav i lov og forskrift om hva som skal fylles ut. I noen kommuner legges det vekt på at kommunen ikke har behov for flere av de opplysningene som skal fylles ut derfor gjør de det ikke. Kommuner Kartverket har vært i kontakt med peker på at det er en svakhet i lovverket at det ikke er krav om at bruttoareal skal fremkomme av byggesaken, men at det er krav at det skal registreres i matrikkelen. Dette medfører at enten må kommunen be om å få inn opplysningen for å bruke den i byggesaken eller at de som fører i matrikkelen selv må regne ut arealet. Det er en utfordring og må være en klar prioritet for Kartverket å få fram betydningen av at kommunen fyller inn lovpålagte datafelt de selv ikke benytter. Dette fordi matrikkelen er en nasjonal felleskomponent og det er viktig for Kartverket å få fram at selv om den enkelte kommunen ikke har bruk for all informasjon de legger inn, så kan andre ha det.

Søknad om og tillatelse til nye bygninger og bygningsendringer starter i plan- og bygningsloven. Mer om saksbehandling etter plan- og bygningsloven finner du på nettsidene til Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).

Saksbehandleren som registrerer i matrikkelen bruker hovedsakelig vedtak som fattes etter plan- og bygningsloven og informasjon som kommer frem i byggesøknaden.

I tillegg må saksbehandleren som fører matrikkelen hente inn, og i enkelte tilfeller også beregne, opplysninger ut fra de godkjente tegningene i byggesaken.

Opplysningene fra vedtaket skal føres i matrikkelen samtidig som at det er gitt byggetillatelse, ifølge matrikkelloven § 25. «Samtidig» er definert til fem virkedager etter at tillatelsen er gitt, ifølge merknader til matrikkelloven.

I tillegg skal kommunen endre opplysningene om en bygning i matrikkelen hvis de får kjennskap til at det som står der ikke samsvarer med virkeligheten.

På landsbasis har det de siste årene vært forholdsvis stabilt hvor mange bygninger som blir registrert innen fristen på fem dager. I 2020 var det 69 % av bygningene som ble registrert innen fristen på fem dager, mens det pr. mars 2021 er 68 % av bygningene som er registrert i henhold til fristen på fem dager. Dette er tall som alle kan ta ut gjennom å gå inn på Kartverket og laste ned rapporter som blir publisert en gang i måneden. Det er også mulig å bestille hos Kartverket dersom man ønsker rapporter fordelt ned på den enkelte kommune.

Rapporter kan lastes ned her.

Tallene varierer forholdsvis mye mellom enkelte kommuner. Årsaker til variasjonene kan for eksempel være hvordan kommunen prioriterer, hvordan kommunen er organisert, eller hvor mange saker de har. Det gjennomsnittlige avviket på antall dager er pr. dags dato 10,86 dager. Det betyr at det er den tiden det i snitt tar fra et vedtak i byggesak til dataene er ført i matrikkelen.

Matrikkelloven § 4 og matrikkelforskriften § 3 punkt b-e forteller hva som skal registreres i matrikkelen. Det står i matrikkelforskriften § 3, 1. ledd, bokstav b og c at bygninger og data om bygninger skal registreres i matrikkelen. Her er et utdrag av matrikkelforskriften § 3 om innholdet i matrikkelen:

b) bygninger herunder

• bygningsnummer, bygningstype, næringsgruppe, bebygd areal
• antall etasjer og deres bruksareal og bruttoareal, heis.
• bygningsstatus, bygningshistoriske opplysninger
• vannforsyning, avløp
• energikilder og oppvarming
• kontaktpersons navn, postadresse og fødsels- eller organisasjonsnummer

c) bruksenheter i bygning, herunder

• bruksenhetsnummer, bruksenhetstype, bruksareal
• antall rom, bad, wc, kjøkkentilgang

d) pålegg som gjelder bruk av grunn og bygning

e) adresser til matrikkelenheter, bygninger og bruksenheter, herunder opplysninger om grunnkrets, valgkrets, kirkesogn, tettsted, postnummer og poststedsnavn.

Det vil si at så lenge en bygning inneholder for eksempel innlagt vann, oppvarming, toalett og kjøkken, så skal dette registreres – uavhengig av hvilken type bygning det er, for eksempel bolig eller garasje. Sannsynligvis vil en garasje som inneholder alt dette, ikke være lovlig definert som garasje. Men det er en sak etter plan- og bygningsloven, ikke matrikkelloven.

Konklusjonen er at alle bygninger ikke trenger å inneholde all informasjon som skal registreres etter lov og forskrift. Noen bygninger oppføres uten at de inneholder all informasjon som kan legges inn i matrikkelen.

Vi som bruker matrikkelen kan ikke vite om den manglende informasjonen ikke er registrert fordi bygningen faktisk er oppført uten, eller fordi kommunen har valgt å ikke føre all informasjonen som finnes om bygningen.

Kartverket legger til grunn at i bygninger der folk skal bo fast, skal det være innlagt vann, avløp og oppvarming.

Matrikkelen er en vesentlig informasjonsbærer for samfunnet generelt, for eksempel i forbindelse med:

• offentlig tilsyn
• kommunenes drift og eiendomsforvaltning
• forsikringsselskaper
• beregning av energiforbruk
• byggesaksbehandlingen
• ved taksering og omsetning av eiendom
• samfunnsstyringen som statistikk over kostnadsutviklingen
• prognoser for sysselsetting, blant annet i byggenæringen

Forskjellige brukere har forskjellige behov og alle har ikke behov for samme datakvalitet. Dette kan illustreres ved de ulike arealene som registreres i matrikkelen og brukere som benytter dataene:

• BYA (bebygd areal): brukes når man skal regne ut graden av utnyttelse for eiendommer av byggesaksmyndighetene i kommunene
• BRA (bruksareal): brukes når SSB regner ut statistikk
• BTA (bruttoareal): brukes av eiendomsmeglere og takstmenn, og til KOSTRA-rapportering

En myte er en hypotese, en påstand om hvordan noe er. At matrikkelen er perfekt kan være at data i matrikkelen har den kvaliteten du som bruker trenger. I dette kapittelet presenterer vi myten om at byggesaksbehandling ikke trenger å benytte andre deler av matrikkelen enn bygningsdelen.

Det hevdes at når en byggesøknad skal behandles er det kun bygningsdelen i matrikkelen som benyttes. Det vil si at data om matrikkelenhet og adresse ikke benyttes. Byggesaksforskriften § 5-4 lister opp en del opplysninger som trengs i søknaden. Søknadene og saksbehandlingen blir stadig mer digital. Vår konklusjon er at myten er knust, i tillegg til å ha en adresse eller tildele en adresse, er det behov for data om matrikkelenheten som størrelse og grenser.

For eksempel vil det være nyttig for søker at opplysninger om grenseforløp og eksisterende bygninger er registrert i matrikkelen når de skal søke om nye bygninger eller bygningsendringer ved bruk av eByggsøknad. For kommunens saksbehandler vil det være nyttig at opplysninger om grenseforløp og eksisterende bygninger er registrert i matrikkelen når de skal behandle søknader om nye bygninger eller bygningsendringer ved bruk av eByggsak.