Datakvalitetsstrategi

Matrikkelen er en nasjonal felleskomponent som spiller en viktig rolle i digitaliseringen av samfunnet. Matrikkelen inneholder data som benyttes i samfunnsutviklingen av offentlige og private aktører, av små og store aktører, av deg og meg. Det er poengtert i nasjonal geodatastrategi at «sentrale data – slik som eiendom-, bygning- og adressedata fra matrikkelen – må ha svært høy datakvalitet, siden mange prosesser i samfunnet er avhengig av dem.»
(KMD 2018: Alt skjer et sted. Nasjonal geodatastrategi fram mot 2025)

Forankring av arbeidet

Strategien for å øke datakvaliteten i matrikkelen skal balansere mål, midler og metode. Dette for å optimalisere samfunnsnytten og sikre tilstrekkelig fleksibilitet til å svare på raske endringer når samfunnet og teknologiutviklingen krever det. Datakvalitetsstrategien skal legge til rette for at arbeidet nå går i én retning. Det er brukernes behov for økt datakvalitet som skal legges til grunn for beslutningene om hvor og hvordan datakvaliteten skal økes. Strategien springer ut av arbeidet i prosjektet Masterplan matrikkel og er forankret i Geodatastrategien og i tildelingsbrevene til Kartverket i 2018 og 2019.

Datakvalitetsstrategien er basert på en rekke analyser og arbeidsmøter høsten 2020 og i 2021. I tillegg til bidrag fra Kartverkets ansatte er eksterne samarbeidspartnere og interessenter invitert med i arbeidet gjennom referansegruppen for Masterplan. Sommeren 2021 var et strategidokument på høring via Kartverkets nettsider og nyhetsbrev med oppfordring til å komme med innspill. Til sammen har alle de ulike arenaene og innspillene gitt grunnlag for ferdigstillelse av strategien og rapporten for delprosjekt økt datakvalitet, hvor den siste danner et bakteppe og grunnlag for strategien.

Én felles strategi

Matrikkelen er en felleskomponent og nasjonal kilde til eiendomsinformasjon med data som inngår i en rekke prosesser og økosystem hos offentlige og private aktører. Disse prosessene representerer en betydelig verdiskaping i Norge. En strategi for økt datakvalitet i matrikkelen har derfor som formål å bidra til at data i matrikkelen har den kvaliteten som samfunnet trenger.

Visjonen for arbeidet med datakvalitet i matrikkelen er at matrikkelen har riktig datainnhold og datakvalitet til å ivareta samfunnsprosesser og brukerbehov. Dette er konkretisert i tre strategiske mål basert på nåsituasjonen for matrikkelen og arbeidet med den:

Mål 1: En felles praksis for matrikkelføring i alle kommuner

Mål 2: Kvalitetsheving av prioriterte områder eller datafelt

Mål 3: Effektivisere prosesser for innhenting og oppdatering av matrikkeldata

Visjonen innebærer at eiendomsdata registreres én gang, enten i eller med kobling til matrikkelen som nasjonal felleskomponent, og at dette gjøres med tilstrekkelig innhold, kvalitet og merking slik at dataene enkelt kan deles og brukes i mange ulike prosesser.

Visjonen underbygges av tre strategiske mål for datakvalitet i matrikkelen som setter en klar retning for prioritering, kvalitetssikring og strukturering av data. Her inngår også konkrete mål for datakvalitet som er forankret i brukerbehov og lovverk, herunder matrikkellovens mål om et ensartet og pålitelig register (§ 1) og at offentlig saksbehandling skal benytte benevnelser fra matrikkelen (§ 31).

Tre strategiske mål

Nåsituasjonsanalysen viser at dagens matrikkel ikke har tilstrekkelig datakvalitet til å oppfylle sitt formål om å være et ensartet og pålitelig register (matrikkelloven § 1) og at registreringen gjennomføres ulikt. For at matrikkelen skal bidra i samfunnsutviklingen og være en felleskomponent i dagens og fremtidens digitale prosesser, har vi definert tre strategiske mål. Samlet skal disse bidra til at matrikkelen utvikles med riktig datainnhold og datakvalitet til å ivareta samfunnsprosesser og brukerbehov.

(Nåsituasjonen baserer seg på tidligere gjennomførte forskningsprosjekter, Kartverkets undersøkelser og matrikkeltilsyn, den samfunnsøkonomiske analysen, innspill til endringer i matrikkelloven og matrikkelforskriften, innspill til bygningsstrategien og GI arbeidspakke 5, og innspill fra referansegruppen i Masterplan matrikkel.)

Mål 1: En felles praksis for matrikkelføring i alle kommuner

Matrikkelen må videreutvikles gjennom en felles standard med entydige definisjoner av ulike datafelt og med en ensartet praksis i alle kommuner for hvordan matrikkeldata skal registreres. For all ny registrering og kvalitetshevingstiltak skal gjeldende prosesser, standarder og kvalitetskrav følges. Der felles standarder og kvalitetskrav ikke er fastsatt, må dette etableres som del av arbeidet i samarbeid med Kartverket.

Det må innføres en felles informasjonsmodell for at data effektivt kan tilbys og brukes i ulike løsninger og applikasjoner. Der dagens matrikkel ikke har datafelt som kreves for å understøtte vesentlige brukerbehov, må det vurderes om disse skal etableres. Dette krever innføring av en differensiert modell for klassifisering av data som skiller mellom autoritative data og øvrige data for å understøtte sentrale samfunnsprosesser. Krav til datakvalitet, personvern og datasikkerhet må defineres med differensierte krav for ulike datasett.

Mål 2: Kvalitetsheving av prioriterte områder eller datafelt

Kvalitetsheving av matrikkelen må gjennomføres for prioriterte områder, for eksempel innenfor et planområde eller en kommune, eller for enkelte datafelt, som for eksempel er kritiske for å benytte matrikkelen som datakilde. I tillegg må mål for datakvalitet etableres for det enkelte område og datafelt, og brukes som virkemiddel for å prioritere kvalitetshevingstiltak. Dette kan benyttes som grunnlag for å gi nødvendig informasjon og veiledning om datakvalitet og egnet bruk, for brukere av matrikkelen.

Kvalitetshevingstiltak skal prioriteres basert på fakta, behovsanalyser og en vurdering av samfunnsnytten. Det anbefales at modellen for business case (publisert på Kartverkets nettside), benyttes som hjelpemiddel til å vurdere tiltak og ved utvikling av nye.

Mål 3: Effektivisere prosesser for innhenting og oppdatering av matrikkeldata

Det er et mål at flere samfunnsoppgaver løses digitalt, og som sammenhengende tjenester. Som del av dette skal alle innbyggere, næringsdrivende og frivillige organisasjoner som har evne til det, kommunisere digitalt med offentlig sektor. Vi må bidra til å tilrettelegge for økt bruk av automatiserte prosesser for innhenting, bearbeiding og deling av matrikkeldata, slik at data registreres én gang og blir enkelt tilgjengelig og forståelig for brukerne.

Automatisert dataflyt vil redusere behov for manuelt arbeid, risiko for feil og behov for skjønnsmessige vurderinger, for eksempel ved gjenbruk av BIM-modeller fra eByggesaker. I tillegg kan bruk av crowd-sourcing løsninger / løsninger for brukerregistrering skape et bredere engasjementet hos rettighetshavere for å øke kvalitet på matrikkeldata, for eksempel ved verifisering av eiendomsgrenser og areal i bygninger. Det må sees på muligheter for å videreformidle og oppdatere matrikkeldata når de hentes inn i andre sammenhenger som for eksempel ved kjøp/salg og tiltak på en eiendom. Effektivisering fordrer merking av data og at regelverket følges ved innhenting av dataene.

Mål på datakvalitet

For å øke datakvaliteten må denne defineres. For å oppnå «god datakvalitet» må dataene ha evnen til å støtte de informasjonsformål de brukes til. Kravene kan sees på som kvalitetsdimensjoner. Det er valgt ut fire relevante kvalitetsdimensjoner: nøyaktighet, fullstendighet, samsvar og aktualitet.

På bakgrunn av behovet for å følge med på om arbeidet går i riktig retning og at datakvaliteten øker, er det utarbeidet Key Performance Indicators (KPIer), våre «mål på suksess». De benyttes som grunnlag for prioriteringer av tiltak. KPIene og måltall er i hovedsak satt for nøyaktighet og fullstendighet da det kan måles direkte på matrikkeldata. De legger til rette for å måle datakvalitet for disse tre delene av matrikkelen:

• Matrikkelenheter er registrert både i registerdelen og med avgrensing i kartet.
• Adresser angis med vegnavn.
• Bygningsdata fastsatt i regelverket føres innen lovpålagt frist.

KPIene må sees i sammenheng med hverandre. Dette for å sikre at det ikke legges inn nye feil og mangler for raskt å oppnå måltallet. Tabellen viser KPIene satt på nasjonalt nivå. De må revideres årlig på bakgrunn av erfaringstall, bedre estimater og om de fører til kvalitetsheving.

I datakvalitetsstrategidokumentet finnes en oversikt, i tabell 1, over KPIene med måltall for 2025. Målene sier hva som er ønsket status når vi er ferdig med 2025. Måltallene må justeres i løpet av perioden. I de neste avsnittene gis en oversikt over KPIene, hva de måles på, status for januar 2023, mål for 2023 og mål for 2025. Strategidokumentet som pdf versjon oppdateres ikke med nye tall, det er det denne nettartikkelen som blir. 

M1: Matrikkelenhetene grunneiendom, festegrunn og jordsameie har teig. 

Grunneiendom: 97,67 %, mål 2023: nedadgående, mål 2025: 99 %.
Festegrunn: 90,79 %, mål 2023: nedadgående, mål 2025: 95 %.
Jordsameie: 98,58 %, mål 2023: nedadgående, mål 2025: 100 %.

M2: Gjennomføring av MUF (matrikulering uten fullført oppmålingsforretning) skjer innen lovpålagte frister. 

Antall over frist: 2 927, mål 2023: nedadgående, mål 2025: 1 500.
Prosent over frist: 32,71 %, mål 2023: 25 %, mål 2025: 15 %. 

M3: Matrikkel og grunnbok samsvarer med hensyn på om matrikkelenhetene er utgått eller bestående.

Antall avvik: 923, mål 2023: nedadgående, mål 2025: 150. 

M4: Teiger har avklart tilknytning til antall matrikkelnummer. 

Antall teiger med flere matrikkelnummer: 73 340, mål 2023: nedadgående. Måltall for 2025 er ikke satt.

M5: Matrikkelenhetenes teiger er avgrenset med eiendomsgrenser (eventuelt hjelpelinjer) og uten bruk av fiktive linjer. 

Antall med kun fiktive grenser: 111 336, mål 2023: nedadgående, mål 2025: maks 80 000 

A1: Adresser skal gis ved bruk av vegadresser.

Andel vegadresser: 98 %, mål 2023: opprettholde 98 %, mål 2025: 99 %. 

B1: Lovpålagte datafelt for arealer i bygninger fylles ut på bygninger registrert etter 1. jan. 2010. 

BYA: 89,4 %, mål 2023: 92 %. Måltall for 2025 er ikke satt. 
BRA: 95,3 %, mål 2023: 97 %. Måltall for 2025 er ikke satt. 
BTA: 20,8 %, mål 2023: 25 %. Måltall for 2025 er ikke satt. 

B2: Vedtak om nye bygninger og bygningsendringer føres innen femdagersfristen.

Prosent andel vedtak ført innen frist: 74 %, mål 2023: 80 %, mål 2025: 90 %. 

Fem tiltaksområder

For å nå de strategiske målene er det definert fem tiltaksområder. Tiltakene som skal bidra til å øke datakvaliteten vil sortere under disse og prioriteres ut fra i hvilken grad de bidrar til måloppnåelse. I denne vurderingen vil målene på suksess, KPIene, være viktige vurderingskriterier. De fem tiltaksområdene er nærmere beskrevet i egne artikler:

1. Databruk og konsekvenser 
2. Eksisterende data
3. Bevisstgjøring
4. Føring av matrikkel
5. Innhenting av data

Ønsker du å få mer kunnskap om å utarbeide tiltak og vurdere disse, kan du lese om det i artikkelen "Slik kan du utvikle tiltak for å heve kvaliteten i matrikkelen".