Klikk på den grønne boksen nedenfor og søk på vegnavn eller adresser:
Når trenger du gårds- og bruksnummer?
Gårds- og bruksnummer (forkortes gnr. og bnr.) trenger du blant annet ved kjøp og salg av eiendom, når du skal tinglyse dokumenter eller få opplysninger om hva som er tinglyst på en eiendom i grunnboken. Alle eiendommer i Norge har en slik unik tallkode.
Tildeling og endring av gårds- og bruksnummer
Det er kommunen som tildeler nye gårds- og bruksnummer, og fører endringene i eiendomsregisteret matrikkelen. Ta kontakt med kommunen om du ønsker informasjon om tildeling og endring av gårds- og bruksnummer.
Eiendom, areal og grenser i Se eiendom
Et gårds- og bruksnummer er registrert både i eiendomsregisteret matrikkelen og i grunnboken. De fysiske opplysningene om eiendommen, som eiendommens areal, grenser, informasjon om bygninger og vegadresse, ligger i matrikkelen, og alt dette er søkbart i Se eiendom. Matrikkelen utgjør sammen med Folkeregisteret og Enhetsregisteret de tre basisregistrene i Norge.
Mer informasjon om eiendommen din får du ved å bestille et matrikkelbrev.
Gårds- og bruksnummer i grunnboken
I grunnboken står det hvem som er registrert som eier og hvilke type rettigheter og forpliktelser som er tinglyst på eiendommen. Dette kan for eksempel være vegretter, panteretter, forkjøpsretter, avtaler om leie og liknende. Du får en oversikt over hva som er tinglyst på en eiendom ved å bestille en grunnboksutskrift.
Gårds- og bruksnummer som adresse
Ikke alle eiendommer i Norge har en vegadresse. I enkelte kommuner brukes stedvis gårds- og bruksnummer som adresse, en såkalt matrikkeladresse.
Å mangle vegadresse kan innebære en risiko for liv og helse, ved at nødetater ikke finner fram til rett sted i tide. Kartverket har ledet et prosjekt for å innføre vegadresser i hele Norge og følger fortsatt opp at kommunene gjør en god jobb med dette arbeidet.
En matrikkeladresse kan bestå av bare gårds- og bruksnummer, eventuelt et festenummer (forkortes f.nr.) og i tillegg et eventuelt undernummer.
Seksjonsnummer
Seksjonsnummer tildeles når en eiendom seksjoneres, slik at hver eierseksjon får et eget seksjonsnummer i tillegg til eiendommens gårds- og bruksnummer. Det skjer når en eiendom eies av flere personer sammen, og sameierne skal få enerett til å bruke en bestemt bruksenhet (bolig) på eiendommen. Dette gjelder i hovedsak rekkehus, blokker og andre leilighetskomplekser.
Borettslagsandeler får ikke gårds- og bruksnummer og seksjonsnummer.
Les mer om registrering av borettslagsandeler.
Festenummer
Festenummer tildeles når en del av en vanlig grunneiendom leies bort (festes). Arealet som leies bort blir da målt opp som en egen festegrunn, som gis et festenummer i tillegg til gårds- og bruksnummeret som beholdes fra hovedeiendommen. Dette må ordnes hos kommunen før en festekontrakt kan tinglyses.
Les mer om tinglysing av festekontrakt.
Historien bak gårds- og bruksnummer i Norge
Det systemet vi har for gårds- og bruksnummer i dag, ble innført i Norge i 1863-83 for eiendommer på landet. Gårdene fikk gårdsnummer, og underbrukene av hovedgårdene fikk i tillegg bruksnummer. Først i 1980 ble det samme systemet innført i byene. I dag er alle eiendommer i Norge omfattet av det samme systemet.
Bolignummer
Bolignummer (bruksenhetsnummer) er ikke det samme som gårds- og bruksnummer.
The mail has been sent!