Marine grunnkart kan sikre naturlig karbonlagring på havbunnen

– Marine grunnkart er et flott hjelpemiddel i arbeidet med å lokalisere nye områder der det potensielt kan være mye kråkeboller, og dermed gode muligheter for tare å gjenetablere seg. Kunnskap om dybde, strøm og bunntype er en god kombinasjon av informasjon for oss, sier Stine Skalmerud, marinebiolog fra Tarevokterne, som er en frivillig organisasjon.

Store verdier i restaurering av tareskogen

Overfiske, klimaendringer og forurensing har ført til en eksplosjon i mengde av kråkeboller, som igjen fører til overbeiting av tareskogene langs norskekysten. Den naturlige karbonlagringen som tareskogen sørger for, blir utfordret ved at kråkebollene legger tareskogene øde.

Tarevokterne planlegger sitt arbeid på forskning og data fra blant annet pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen, hvor havbunnen i tre utvalgte områder er kartlagt i detalj av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Kartverket. Gjennom marine grunnkart i kystsonen får organisasjonen tilgang til data om dybde, strømforhold og bunntype som gir god informasjon i arbeidet med å lokalisere nye kråkebolle-områder.

I dag dekker kråkeboller fortsatt rundt 5000 km². Hvis områdene blir restaurert tilbake til tareskoger vil det gi 83,6 milliarder dollar ekstra per år, en verdi som er tre ganger så høy som alle Norges skoger til sammen, ifølge NIVA-rapporten "Restoring Norway's underwater forest". 

Støttes av WWF – Verdens naturfond

I tillegg til karbonlagring er blå skog viktig for å opprettholde balansen i økosystemene, som oppvekstområder og leveområder for en rekke ulike arter.

– De fantastiske tareskogene våre er helt avgjørende for å kunne opprettholde et stort mangfold av liv, samt er en av de viktigste karbonbinderne i havet. Derfor trenger vi sårt å ta bedre vare på disse skogene langs norskekysten, sier Fredrik Myhre, som er marinbiolog og leder for havteamet i WWF Verdens naturfond. 

– Det totale området med tareskog langs Norskekysten er estimert til å være omtrent 7400 km². Det er mindre enn 50 prosent av den opprinnelige tareskogen vi hadde i Norge på 1960-tallet. I dag lagrer tareskogen i Norge omtrent 13 millioner tonn CO₂. Det tilsvarer cirka én firedel av de norske CO₂-utslippene hvert år! Hvis tareskogen vokser tilbake i de nedbeitede områdene langs kysten vil den kunne lagre omtrent 30 millioner tonn CO₂. Det er like mye som det årlige CO₂-utslippet fra rundt 6,5 millioner biler, forteller Skalmerud. Les mer i rapporten Naturindeks for Norge 2020.

Kråkeboller i fiskeapp

Ved hjelp av Kartverkets kartløsninger har gründerselskapet Fiskher kartlagt hele norskekysten og laget et innovativt produkt for fritidsfiskere i form av en fiskeapp. Nå ønsker selskapet å videreutvikle appen med kråkeboller i utvalget. Algoritmene for kunstig intelligens er velegnet til å inkludere marine arter som kråkeboller.

– Teknologien gir oss muligheter til å samle data på hvor man fisker hva, artenes utbredelse og kondisjon, nye arter osv. Dette kan også gjøres med annet marint liv – som kråkebollen. Ta bilde av fangsten, så ordner utvidet virkelighet, kunstig intelligens og annen automatisk datainnsamling resten. Innsamling av data om kråkebollene kan gjøres på en enkel måte, sier daglig leder Trond Are Gjøne i Fiskher.

Inviterer til kråkebolledugnad

Tarevokterne inviterer alle dykkerne til en nasjonal kråkebolledugnad for å redde tareskogen. Informasjon for å finne kråkebollene er lett tilgjengelig i marine grunnkart. Skalmerud forteller at Tarevokterne gjerne hjelper i gang med gode råd.

–  Hvis vi leker med et tall: Det er omtrent 36 dykkerklubber i Nordland, Troms og Finnmark. Hvis alle disse dykkerklubbene rydder i et område på 70 km² hver måned, kan vi sammen restaurere et område på 2500 km². Det er 2500 km² med tareskog som ellers ville vært ulevelig kråkebolleørken. Når vi fjerner kråkeboller så vil tareskogen klare å etablere seg på egenhand, og alt det marine dyrelivet følger med. Naturen fikser opp selv! sier Skalmerud.

Større, modne kråkeboller som fjernes under renskearbeidet til Tarevokterne, sendes til Urchinomics for oppdrett og videre eksport.