Lite forurensning på sjøbunnen i Stavanger

Skrevet av Gudmund Løvø, NGU.

I 2020 gjennomførte Kartverket, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet (HI) flere kartleggingstokt i nye Stavanger kommune. Toktene ble brukt til å samle inn data til framstilling av en lang rekke marine grunnkart i pilotprosjektet «Marine grunnkart i kystsonen».

De første kartene fra nye Stavanger kommune kom ut ved årsskiftet. Nå har prosjektet publisert nye kart, blant annet over miljøstatus på sjøbunnen.

Gode forhold

- Resultatene fra kartleggingen av tungmetaller viser generelt gode miljøforhold på prøvestasjonene. Verdiene ligger stort sett i den beste tilstandsklassen i Miljødirektoratets klassifikasjon av forurensede sedimenter, forteller forsker Jochen Knies ved NGU.

På seks stasjoner er det registrert moderat forurensing av arsen, som er et halvmetall, mens én stasjon har moderat forurensing av tungmetallet sink.

Tungmetallinnholdet i sedimenter fra kjerneprøver viser en generell økning fra bunnen av kjernene mot overflaten av sjøbunnen, noe som indikerer at forurensningen har økt etter år 1900. Dette gjelder spesielt for kvikksølv og kobber, men forurensningsgraden i alle prøvene er likevel lav.

Resultatene av de nye miljøundersøkelsene er publisert i demo kartvisning av Marine grunnkart i kystsonen, og i en nylig utgitt NGU-rapport.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Svake strømmer

Prøvene ble tatt under et tokt med FF «Seisma» i mai 2020. Her ble det hentet opp sedimentkjerner fra ti sjøbunnslokaliteter. Prøvene ble tatt i dype områder av fjorden, der bunnstrømmen er svak og avsetningsforholdene stabile.

- Tungmetaller og organiske miljøgifter binder seg oftest til finkornete sedimenter, og avsettes sammen med disse. Noen av prøvestedene var plassert i nærheten av kjente utslippspunkt fra industri, mens andre lå i områder uten direkte menneskeskapt tilførsel av miljøgifter, forklarer forsker Stepan Boitsov ved HI.

Resultatene fra kartleggingen av organiske miljøgifter viser også generelt gode miljøforhold. Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) forekommer naturlig i miljøet, men det er nivåer over det naturlige bakgrunnsnivået som kan tyde på noe menneskeskapt forurensning. Nivåene av PAH16 ligger overalt innenfor god tilstand, ifølge Miljødirektoratets klassifisering. De fleste andre organiske miljøgifter er menneskeskapt og forekommer ikke i naturen. Pesticider ligger meget lavt, mens det er noe mer variasjon i nivåene av PCB, bromerte flammehemmere (PBDE) og nye miljøgifter (PFAS).

Ankringsforhold

Nå foreligger det også nye kart over ankringsforhold i Stavanger. Kartene viser hvor lett det er å få ankerfeste i sjøbunnen.

- Dette er viktig informasjon både for fartøyer og andre installasjoner som trenger å ankre opp, opplyser maringeolog Sigrid Elevenes ved NGU.

- Slike kart er også viktige for fartøyer i havsnød som må nødankre for å unngå grunnstøting.  Generelt sett er ankringsforholdene bedre i områder med finkornete bunnsedimenter enn i områder med mye grovt materiale. I fast fjell kan det være mulig å montere permanente forankringsbolter ned til 30 meter, noe som kan være relevant ved plassering av oppdrettsanlegg, sier hun.

Relativ bunnhardhet

I tillegg foreligger det nå også kart over såkalt bunnreflektivitet fra multistråleekkolodd. Det gir informasjon om havbunnens struktur og sammensetning.

- Slike data er nødvendige for framstilling av heldekkende geologiske kart over sjøbunnen. Her kan vi få fram detaljert informasjon om variasjoner i bunntypen, forteller forsker og prosjektleder Reidulv Bøe ved NGU.  

Slike bunnreflektivitetsdata er imidlertid gradert av Forsvaret. Det er derfor kun tillatt å vise kystdata som ett punkt for hver 50 meter.

Kontaktpersoner

• Forsker Sigrid Elvenes, sigrid.elvenes@ngu.no,
• Forsker Jochen Knies, jochen.knies@ngu.no
• Forsker Stepan Boitsov, stepan.boitsov@hi.no
• Seksjonsleder Reidulv Bøe, reidulv.boe@ngu.no