Our website only contains limited information in English. Please see our English front page to find shortcuts and the menu to all our English content.

Flyfoto av Kristiansand havn. Foto: Trygve Emil Tønnesen
KRISTIANSAND: Kristiansand havn KF er én av 17 norske havner som har deltatt i prosjektet Havnedata 2020. Foto: Trygve Emil Tønnesen
Last updated

Sikre og effektive havner

– Det er utvilsomt god samfunnsnytte i å bygge infrastruktur for havnedata, sier kartverkssjef Johnny Welle. Prosjektet som har jobbet med digitalisering av havner er fullført og sjøsatt – og infrastruktur og standard for havnedata er nå på plass.

Fakta Prosjekt Havnedata 2020

  • Kartverket fikk tilsammen sju millioner kroner av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i koronamidler til å måle sjøbunnen og laserskanne kaiene i norske havner med nye og mer nøyaktige metoder.
  • Arbeidet er gjennomført av private oppmålingsfirma.
  • Havnedataprosjektet er også et tiltak i regjeringens nasjonale geodatastrategi.
  • Resultatet er en totalpakke i havnene – en digital modell som håndterer både dybde- og havneinformasjon – og som gjøres tilgjengelig for næringslivet og kommunene.
  • Prosjekt startet opp i juni 2020 og ble avsluttet i februar 2021.

– Ved å standardisere og innhente bedre data bidrar vi til å skape sikrere og mer effektive havner. Kunnskapen gjør at havnene kan bruke kapasiteten de har bedre. En digitalisering av driften gir bedre datafangst og lettere tilgjengelige data for alle, sier prosjektleder Lars Fredrik Gyland i Kartverket.

Prosjektet Havnedata 2020 har utviklet et felles opplegg for registrering og forvaltning av detaljerte havnedata (detaljert geografisk informasjon om havner/kaier og tilhørende objekter). Hele 17 norske havner er kartlagt og i 10 havner er bunnforholdene dybdekartlagt med nye og mer nøyaktige metoder.

Det var friske koronamidler fra regjeringen i 2020 som banet vei for dette offentlig-private prosjektsamarbeidet i en rekke havner langs hele kysten. Privat næringsliv har på oppdrag fra Kartverket brukt ny teknologi til å samle inn detaljerte data om bunnforhold og egenskapene på kaiene.

Enkelt å dele og oppdatere

Det er gjennomført en kartlegging av en rekke havneobjekter fra de 17 utvalgte havnene, og standardiserte datasett for havnedata er etablert. Dataene fra kartleggingen lagres i en felles nasjonal forvaltningsdatabase, basert på samme IT-arkitektur som for basis kartdata (SFKB), og integreres videre i fagsystemer tilhørende havna.

– Nå er det mulig å enkelt dele, forvalte og oppdatere havnedata direkte fra havnene, sier Gyland.

Bedre kommunikasjon

Havnene er viktige infrastrukturpunkter og mange aktører har behov for tilgang til kvalitetssikrede og oppdaterte havnedata.

Gode havnedata bidrar til enklere og mer effektiv kommunikasjon mellom havner og agenter eller fartøy som skal anløpe. Dette gjelder også ulike planleggingsoppgaver internt i havna og for eksterne brukere som Forsvaret og Kystverket m.fl.

Kristiansand havn er en av de kartlagte havnene, og pilotmålinger av sjøbunnen har allerede vist gode resultater. Her var havnebassenget 60 centimeter dypere enn tidligere antatt.

– For rederiet Fednav betyr det at båtene deres, som frakter råstoff fra Canada og Sør-Afrika til nikkelverket i Kristiansand, kan ta nærmere 3 000 tonn ekstra last i båtene. Dermed reduseres antall turer, noe som bedrer økonomien, sikrer arbeidsplasser og er bra for klimaet, sier kartverkssjef Welle.

Frode Skjævestad jobber i staben for digitalisering og innovasjon i Kystverket:

– Vi er veldig glade for at havnedata er satt på dagsorden, og at flere etater engasjerer seg får å være med på et løft for å få på plass en nasjonal havnebase. Det har manglet en felles struktur hvor havnedata er satt inn i en sammenheng og i et system, noe som vi får nå. For Kystverket er det viktig å ha mest mulig data fra flest mulig havner. Vi er en transportetat, og det å ha enkel tilgang til oppdatert informasjon om kapasitet for lagring av gods og transport på kaia er viktig. Losene våre er også avhengige av gode, detaljerte data. I tillegg går vi i retning av mer automatisering, også i skipsfarten, da er presise digitale havnedata helt avgjørende.

Nasjonal havnebase er ett av tiltakene i regjeringens nasjonale geodatastrategi.

Registrering av havnedata

Prosjektet har i samarbeid med Norkart AS utarbeidet en veileder, en felles registreringsinstruks for havnedata, som sikrer kvalitet og en enhetlig registrering og innmåling i havner. Veilederen er benyttet til kartleggingsarbeidet, og skal brukes i videre kartlegging og oppdatering av havnedata framover.

– Havnene har mye de skal holde oversikt over. Dette gjør at det må være mulig å knytte andre objekter eller dokumenter som er relevante for aktiviteter i havna, opp mot havnedataene. Det kan for eksempel være en truck som skal frakte varer fra et skip eller informasjon om innretninger på kaia. Dette er det blant annet tatt høyde for i registeringsinstruksen, forteller Gyland.

Kartverket er ansvarlig for å tilgjengeliggjøre havnedataene via Geonorge, og dataene forvaltes i sentral felles kartdatabase (FKB-Havn).

Felles innsyn og visualiseringstjenester

Det er laget felles innsyns- og nedlastingstjenester som er tilgjengelige via Geonorge. Redigering av data gjøres gjennom programmeringsgrensesnittet NGIS-OpenAPI mot en felles database. Et felles symbolbibliotek for havnedata er utarbeidet, slik at dataene kan presenteres på en lik måte i ulike visningsverktøy, i tillegg til WMS- og WFS-tjenester.

Hele kysten er målet

Infrastrukturen, datamodell og registreringsinstruks for havnedata er nå på plass i en første versjon. En nasjonal forvaltningsløsning for havnedata vil kunne bidra til å møte fremtidig utvikling og innovasjon gjennom bedre tjenester, selvbetjening og datadrevne havner, og selvgående (autonome) fartøy og operasjoner.

– Vi ønsker å videreføre arbeidet, og har begynt prosessen med å se på organiserings- og finansieringsbehov som vil kreve mye ressurser. Digitalisering av havnedata har allerede blitt veldig godt mottatt i havnene og i havnemiljøet, og dataene er etterspurt av mange ulike brukere, sier kartverkssjef Welle.

– Dette er en fantastisk start, og Kystverket skal være med på det videre arbeidet. Digitaliseringen av havnedata åpner for muligheter vi tidligere ikke har hatt. Framtidens havn vil tvinge seg fram til å bli digital. Da vil det arbeidet som ble gjort høsten 2020 og videre arbeid framover være av stor betydning, sier Skjævestad i Kystverket.

Fakta Kartlagte havner i prosjektet

  • Hammerfest havn
  • Nordkappregion havn IKS
  • Helgeland Havn IKS
  • Tromsø havn
  • Narvik havn
  • Kristiansand havn KF
  • Trondheim havn - Orkanger
  • Trondheim havn - Trondheim
  • Karmsund Havn IKS
  • Grenland havn IKS
  • Oslo havn KF
  • Bergen havn
  • Stavanger havn IKS
  • Larvik havn
  • Bodø havn KF
  • Ålesund havn
  • Borg havn IKS
  • Drammen havn

Kontakt

Lars Fredrik Gyland
prosjektleder for Havedata 2020, Kartverket
lars.fredrik.gyland@kartverket.no
Tlf. 918 28 651

Sissel Kanstad
kommunikasjonrådgiver i Kartverket
sissel.kanstad@kartverket.no
Tlf.  995 13 848

Les mer

Digitaliserer havnene med koronamidler

Friske koronamidler fra regjeringen baner vei for offentlig-privat samarbeid i en rekke havner langs hele kysten. Privat næringsliv bruker ny teknologi til å samle inn detaljerte data om bunnforhold og egenskapene på kaiene på oppdrag fra Kartverket.

Tema havner på Sjøkartkonferansen

Arbeid og tiltak som pågår for å standardisere og fremskaffe bedre data som skal bidra til å skape sikrere og mer effektive havner ble presentert på Sjøkartkonferansen 2020. Se foredragene fra konferansen i opptak.

Sentral felles kartdatabase

Sentral felles kartdatabase (SFKB) er et forvaltningssystem, der kartdata fra kommunene blir direkte oppdatert i en sentral database hos Kartverket. Kartdatabasen gir alle brukere tilgang til ferske og kvalitetssikrede data.

Share