Digitalisering og kartlegging av norske havner

Kartverket har kjørt flere digitalisering- og standardiseringsprosjekt knyttet til havner, de to siste årene. Privat næringsliv som har vært engasjert på oppdrag fra Kartverket, har tatt i bruk ny teknologi for å samle inn data fra havner.

– Private oppmålingsselskap samler inn data. Vi får disse dataene tilbake fra leverandørene, og så bruker vi de til å sette sammen digitale modeller og 3D-kart, sier kartverkssjef Johnny Welle.

Kartleggingen i havner startet med at Kartverket fikk koronamidler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020. Regjeringen bevilget til sammen sju millioner kroner til arbeidet. 17 norske havner ble laserskannet og bunnforhold i 10 havner ble målt med nye og mer nøyaktige metoder.

– Vi trenger god informasjon om geografiske forhold for å kunne ha en effektiv drift av havnen og for å kunne betjene brukeren av havnen på en best mulig måte, sa daværende kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup, under kartleggingen i 2020.

Nye bruksområder

– Vi vet ikke hva slags bruksområder denne dataen kan gi i fremtiden, derfor er det viktig at data samles inn og tilgjengeliggjøres, og at andre også kan se på alternative bruksmåter som kanskje vi ikke har tenkt på, sier Astrup.

Oslo er en av flere havner som er blitt kartlagt. Pilotmålinger av sjøbunnen i Kristiansand havn har vist gode resultater. Her var havnebassenget 60 centimeter dypere enn tidligere antatt.

– For rederiet Fednav betyr det at båtene deres, som frakter råstoff fra Canada og Sør-Afrika til nikkelverket i Kristiansand, kan ta nærmere 3 000 tonn ekstra last i båtene. Dermed reduseres antall turer, noe som bedrer økonomien, sikrer arbeidsplasser og er bra for klimaet, sier kartverkssjefen.

Sikrere og mer effektiv havn

Havnekapteinen i Oslo ser frem til en enklere drift av havnen, når havnen er kartlagt. Havnedata gir mer informasjon enn tidligere kartlegging har gjort, og som kan ha stor nytteverdi i fremtiden.

– Det blir lettere for oss å kommunisere med agenter eller fartøy som skal anløpe. Da blir det mindre misforståelser og færre ting som kan gå galt ved et anløp, sier havnekaptein Jens Petter Christensen i Oslo Havn.

Han er også opptatt av at havna kan bruke kapasiteten de har bedre, fordi kartleggingen har gitt et mye bedre informasjonsgrunnlag.

– Fartøyningsplaner kan bli enda mer korrekt enn de er i dag, slik at fartøy er klar over hva de kommer til og hvordan de skal håndtere det der de kommer inn, sier Christensen.

Hele kystlinjen er målet

En rekke norske havner kartlegges fordi behovet for digitalisering og kunnskap er stort. Kunnskap om havet og havrommet er viktig for å få til en bærekraftig forvaltning, mener også høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi, som ledes av statsministeren.

– Det må jo være et mål at vi har god informasjon om hele kystlinjen vår, ikke bare havnene men også kystlinjen forøvrig. Vi vet fortsatt egentlig overraskende lite om hvordan havbunnen vår ser ut langs norskekysten selv om det har vært gjort mye kartlegging de siste årene, sa daværende kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.