Geovekst er et partssamarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av detaljerte kartdata og ortofoto. Nasjonale retningslinjer for samarbeidet samordnes igjennom Geovekst-forum. Geovekst-dataene sikres og oppdateres regionalt, gjennom samarbeid i fylkene.

Vårt hovedmål er å:

Samarbeide om å sikre oppdaterte Geovekst-data for å bidra til å løse deler av partenes samfunnsoppdrag.

Geovekst-samarbeidet sørger for at Geovekst-dataene samles inn én gang, etter én felles standard, ajourholdes ett sted og brukes av mange. Gjennom samfinansiering kan det produseres større mengder data og det blir rimeligere for hver av partene. Slik bidrar samarbeidet til samfunnets beste.

0.2.1 Generelt

Veiledningsdokumentasjon skal først og fremst være et hjelpemiddel for dem som samarbeider innenfor Geovekst. Den inneholder Geovekst-avtalene, en orientering om Geovekst-organiseringen sentralt og lokalt, beskrivelse av geodataplan-prosessen, orientering om referanseregisteret, informasjon om geodatakontroll, veiledning om kostnadsdeling, pris- og rettighetsspørsmål, eksempler på prosjektavtaler m.v.

0.2.2 Rapportering av feil og mangler

Oppdatering av veiledningsdokumentasjon foretas etter hvert som endringene blir vedtatt i Geovekst-forum. Partene oppfordres til å formidle erfaringer og eksempler til Geovekst-sekretariatet.

FKB-data, ortofoto og laserdata (Geovekst-data) som distribueres gjennom Norge digitalt, selges gjennom kommunene eller Kartverkets forhandlere er etablert og finansiert gjennom Geovekst-samarbeidet eller kommunene alene for kommuner utenfor Geovekst-samarbeidet. Disse er også rettighetshavere til dataene.

Geovekst-dataene er de mest detaljerte og best oppdaterte geodataene som er tilgjengelig. Dataene skal gi en best mulig gjengivelse av terrenget og menneskeskapte objekter med varierende innhold, detaljering og nøyaktighet. Det skjer kontinuerlig endringer i terrenget (flom, ras, brann m.m.), objekter bygges og fjernes, så det kan ikke forventes at alle områder til enhver tid er 100% oppdaterte.

Datasettet kan derfor ha varierende fullstendighet og kvalitet. Brukere som har spesielle krav til dette, MÅ undersøke fullstendighet og kvalitet før bruk.

Geovekst-dataene er ikke rettslig gyldige.

Dette kapittelet har i det vesentligste stått uendret siden Geovekst startet tidlig på 90-tallet. Kapittelet hadde den gang et visst tilsnitt av opplæring i de rettslige forholdene rundt kart og kartdata, som hadde hatt lite fokus i den analoge tidsalderen. Dette gjør at det til nå har framstått som en noe foreldet lærebok. En viss oppdatering av praktiseringen har skjedd, som gjenspeilet i endringskatalogen.

Det er derfor foretatt en total omskrivning av dette kapittelet. Avsnittet om den rettslige og faktiske utviklingen en flyttet til slutt.
Lisens- og prisregimet er forenklet og det gjøres nå et skille mellom intern publiseringsrett, som tilsvarer gammel disposisjonsrett, og ekstern publiseringsrett.

1.2.1 Definisjoner

• Rettighetshaver: Den som har rett til å gi tillatelse til alle typer bruk av produktet. Rettighetshaver er den som har frembrakt produktet, for eksempel opphavsmannen eller den som har investert i databasen.

• Intern publiseringsrett: Rett til å disponere produktet til intern eller privat bruk. Produktet kan kopieres og fremvises i den grad dette er nødvendig for å gjøre forutsatt bruk av produktet, inkludert bruk i egne interne systemer og nettverk for en juridisk person, eller på egne hjemmenettverk for en privat person.

• Ekstern publiseringsrett: Rett til å kopiere og fremvise produktet i eksterne nettverk og enheter for bruk i applikasjoner på alle typer plattformer. Det gir rett til å sette opp lovlige kopieringsløsninger for kunder (Map on Demand) og å fremstille trykte produkter på nærmere vilkår.

1.2.2 Partenes rettigheter

I henhold til "Prinsipper for geodatasamarbeid" (Vedlegg 1 til Sentral avtale om geodatasamarbeid, pkt. 9) eier partene i felleskap de samfinansierte data (er rettighetshavere). Dette betyr at håndtering av rettighetene til produktet må skje etter avtale mellom partene, og at et flertall ikke kan disponere i strid med mindretallets ønsker, med mindre partene selv har bestemt at dette kan skje.

Geovekst-forum anbefaler at forvaltningsavtalene gir adgang til flertallsavgjørelser. "Flertall” betyr at mer enn halvparten av de tilstedeværende parter stemmer for. Avgjørelsen må treffes i et møte hvor alle er innkalt, og hvor innkallelsen angir at slike avgjørelser skal diskuteres. Man må se på hvilke avgjørelser som kan treffes ved flertallsavgjørelse, og hvilke som det må være konsensus om. Enkelte avgjørelser med tunge økonomiske konsekvenser for partene kan være umulige å gjennomføre dersom det ikke er konsensus.

Det er et gjennomgående prinsipp at alle Geovekst-parter i en kommune skal være rettighetshaver til alle Geovekst-data i kommunen, enten de er etablert gjennom felles kartleggingsprosjekter eller at en part (opprinnelig rettighetshaver) har solgt alle rettigheter til partene. Dette er ikke til hinder for at data med andre rettighetsforhold kan inngå i FDV-avtalene, så sant de er omfattet av et fungerende forvaltningsregime.

Partene har full intern publiseringsrett innenfor de enheter som er akseptert som parter, se kapittel 1.2.3.
Partene bør ikke utvikle konkurrerende produkter. I praksis har samarbeidspartene opptrådt som om det står at konkurrerende produkter ikke skal utvikles, og dette er også hva Geovekst-forum anbefaler.

Salg av FKB-data og definerte avledede produkter bør kun skje fra en eller to av partene, normalt Kartverket og kommunen. Alle parter bør ha anledning til å drive med verdiøkende produkter og tjenester basert på disse, både i analog og digital form. For analoge produkter skal det ikke gjøres tilbakeføring til rettighetshaverne.

1.2.3 Konsekvenser av endringer i partsforholdet

Samarbeidspartenes fundament er at kostnadene deles etter en kost-/nytte-vurdering. Ved endringer i partsforholdet vil endringer i rettighetsforholdene vurderes ut fra eventuelle endringer av nytte. Dersom en sentral part sier opp samarbeidsavtalen og trekker seg ut av Geovekst-samarbeidet, er rettighetsforholdene regulert i vedlegg 1 til Sentral avtale om geodatasamarbeid.

Ved endringer i partsforhold, enten at en part skiller ut deler av sin virksomhet i egne selskaper eller en part fusjonerer med en annen virksomhet, legges følgende til grunn:

• Den del av selskapet som ivaretar de opprinnelige oppgaver som lå til grunn for deltagelse, fortsetter som ordinær part.
• Utskilte selskaper som fortsatt eies med mer enn 50% av opprinnelig virksomhet, kan tilbys intern publiseringsrett. Slike selskaper skal betjenes av den ordinære parten, som selv kan sette vilkår for eventuell intern betaling etc
• Nye virksomheter som kommer inn som følge av en fusjon, kan på samme måte tilbys intern publiseringsrett fra sin ordinære part.
• Utvidet bruk som følge av disse typer endring av partsforhold, skal danne grunnlag for eventuell økning av kostnadsandel.

Eksempler:

• Interkommunale selskaper (heleid av involverte kommuner) som utfører ordinære kommunale oppgaver, kan gis vederlagsfri tilgang til dataene. Om kommunen velger å fakturere bruk av kartdata, skal ikke dette inntektsføres for Geovekst-partene, fordi det anses som en intern fakturering.
• Forvaltningsbedriften Televerket inngikk “Sentral avtale om Geodatasamarbeid” 5. juni 1992 og er i dag en del av konsernet Telenor ASA, se for øvrig beskrivelse i avsnitt 2.5.4 om utviklingen fra Televerket til Telenor Networks as (TN). TN ivaretar bruksområdet Televerket opprinnelig gikk inn med og som er ordinær Geovekst-part. De øvrige selskaper Telenor ASA eier mer enn 50% av, har intern publiseringsrett. Alle leveranser fra prosjektene skal rettes til TN. TN sin faste representant i Geovekst-forum er ansvarlig for å rapportere vesentlig økning i anvendelse eller anvendelsesområder.

Det foreslås en forenklet modell som samtidig åpner for at det blir enklere å prise bruken av dataene i tjenestebaserte strukturer. Det skal nå være klarere hva som er en rettighetsdefinisjon, og hva som er prismodeller innenfor de forskjellige typene av rettigheter.

Geodataplanen er en plan for Norge digitalt samarbeidet i de enkelte fylkene. Den omhandler det de lokale partene samarbeider om eller planlegger å samarbeide om innen sin region. Arbeid som de enkelte partene har ansvar for, men som ikke omfattes av samarbeidet, er ikke en del av denne geodataplanen.

Planen består av to deler:

• Et fellesdokument (del 1) som er likt i alle landets fylker. Dette dokumentet inneholder noe generell informasjon og overordnede føringer for geodatasamarbeidet. Dette dokumentet skal ikke endres lokalt.
• En fylkesgeodataplan (del 2) som er utarbeidet spesielt for et fylke eller en region. Fylkesgeodataplanen har fokus på de aktivitetene det samarbeides om lokalt.

Geodataplanene i Norge digitalt-samarbeidet er bygget opp rundt hovedpilarene i nasjonal geodatastrategi:

Hensikten med geodataplanen

Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt-samarbeidet i fylket. Målgruppen for geodataplanen er Norge digitalt-partene i fylket. Fylkets geodataplan skal tydelig beskrive de overordnede strategiske valg som lokalt skal gjennomføres i planperioden, samtidig som viktige grep i Norge digitalt skal ivaretas. Målet er å lage heldekkende planer for hver kommune.

Geodataplanen skal bidra til:

• å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon

• at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte

• å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå

• økt bruk av geodata

Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål.

Fylkesgeodataplanen skal revideres hvert år.

• Geodataplan for Agder
• Geodataplan for Innlandet
• Geodataplan for Møre og Romsdal
• Geodataplan for Nordland
• Geodataplan for Oslo, Østfold, Akershus og Buskerud
• Geodataplan for Rogaland
• Geodataplan for Troms og Finnmark
• Geodataplan for Trøndelag
• Geodataplan for Vestfold og Telemark
• Geodataplan for Vestland

Ved spørsmål om de enkelte geodataplanene, ta kontakt med ditt regionale kartkontor.

Geodataplanen skal revideres hvert år. Revisjonen går ut på å ajourføre planen med de endringer som har skjedd siste år, samt de endrede behov som er meldt inn. Det er viktig at fylkeskartkontoret diskuterer innholdet av planen årlig med flest mulig parter. Hvordan dette gjøres vil variere fra fylke til fylke, men regionale møter anbefales.

For å tilfredstille behovene som landsdekkende etater har, legges det opp til en planprosess med tidsfrister som skal følges hvert år i alle fylker. Som det framgår av tidspunktene i tabellen nedenfor, er prosessen ikke tilpasset alle etaters budsjettbehandlinger. Det er derfor viktig at det også fokuseres på prosjekter ett år fram i tid.

Dokumentet inneholder kostnadsdelingsnorm for ulike Geovekst-prosjekt.

De sentrale partene har som målsetting å få etablert og vedlikeholdt FKB-databaser med omforent FKB-standard for hele landet. Dette gjenspeiles i “heldekkende” geodataplaner som etableres for hvert fylke. Et vesentlig poeng med Geovekst-samarbeidet er at alle parter deltar i alle prosjekter og blir rettighetshaver til hele datatilfanget.

Konsekvensen av dette er at enkelte parter vil oppleve å bli med på kartleggingsprosjekter hvor nytte-/kostnadsfaktoren er liten. På den andre siden vil parten oppleve en høy nytte-/kostnadsfaktor i prosjekter hvor parten har stor interesse. Dette er forsøkt ivaretatt gjennom kostnadsdelingsnormen. I spesielle tilfeller kan det likevel være naturlig å fravike normen for å få med alle parter.

For å oppnå at partene ønsker å delta i prosjektene, er prosjektutformingen viktig. Et prosjekt må utformes slik at alle parter ser nytten med prosjektet. Dette betyr konkret at det bør søkes å få dekket både “infrastrukturområder” og landbruksområder i samme prosjekt, for eksempel ved at en utvider prosjekter som går langs veger. Ellers er det viktig at en legger opp prosjektene slik at en unngår dobbel kartlegging.

Det er Geovekst-forums ønske at kostnadsdelingsnormen skal gi grunnlag for "rettferdig" kostnadsdeling mellom partene og liten forskjell mellom prosjekter i ulike deler av landet.

Likevel er det grunn til å understreke at det ikke er mulig å utarbeide én kostnadsdelingsnorm som er dekkende for enhver situasjon i hele landet. I prosjekter der utforming og innhold avviker i forhold til prinsipper beskrevet i Geovekst-dokumentene, vil ikke normen kunne anvendes uten spesielle tilpasninger, men den bør være et godt utgangspunkt for forhandlinger og gi grunnlag for en ryddig prosess.

I henhold til dokumentet "Prinsipper for geodatasamarbeid" som er gitt i vedlegg 1 til "Sentral avtale om geodatasamarbeid" (pdf) av 5. juni 1992, gjelder følgende regler for kostnadsberegning og -deling:

• Alle kostnader skal avklares i den enkelte samarbeidsavtalen. Dette gjelder utgifter til etablering, oppdatering, vedlikehold, kontroll, lagring, distribusjons- og referansetjenester osv.
• Kostnadsdelingen mellom samarbeidspartene forhandles med utgangspunkt i kostnadsdelingsnormen i det enkelte samfinansieringsprosjekt.
• Kostnader for etablering av datagrunnlaget skal dokumenteres og vurderes i forhold til deltakernes behov og krav til ulike FKB-datasett, slik at FKB-datasettene kan kost-/nytte-vurderes. Hver deltakers finansieringsandel beregnes med utgangspunkt i antall samarbeidsparter og nytteverdien for hver enkelt av dem.

I tillegg har Geovekst-forum vedtatt følgende retningslinjer for kostnadsdelingen i Geovekst-prosjekter:

•  Man søker å oppnå en omforent kostnadsdeling mellom partene i prosjektet. Alle parter foretar en selvstendig og objektiv kost-/nyttevurdering for egen enhet.
• Flest mulige parter bør være med i prosjektene. Dette tilsier at det bør være viktigere å få med flest mulige parter enn at man legger avgjørende vekt på føringer i kostnadsdelingsnormen. I forvaltningsavtaler er det en fordel at parter har rettigheter for hele kommunen.
• FKB-standard bør bygge på størst mulig grad av enighet mellom partene. Den eller de parter som stiller større krav enn andre parter til tematilfang/nøyaktighet, bør dekke eventuelle ekstraomkostninger for å oppnå dette.

Egeninnsats eller kjøp av tjenester er i prinsippet likeverdige som innsatsfaktorer i Geovekst-prosjekter. Egeninnsats skal være avtalt på forhånd i etableringsavtalen.

Egeninnsatsen skal være kvalifisert og skal dokumenteres skriftlig. Produkter levert ved egeninnsats skal ha samme krav til dokumentasjon og kvalitetssikring som ved eksternt kjøp.

Egeninnsats bør i størst mulig grad baseres på enhetspriser. Enhetspriser skal fortrinnsvis være konkurransedyktige. Egeninnsats som er timebasert, honoreres med en timesats vedtatt av Geovekst-forum.

Timesatsen beregnes på grunnlag av «Konsumprisindeks for varer og tjenester etter leveringssektor»(desember 2015=100). Den iverksettes fra og med 1. januar etterfølgende år. Timesatsen rundes av oppover til nærmeste hele 10-krone.

I Geovekst-forum mai 2018 (sak 24/18) ble det vedtatt å endre beregningen av enhetsprisen for ajourføring av AR5 for kommuner med «AR5-arealer» større enn 200 km², samt innføre enn makspris. Dette gjelder for ajourføringsprosjekter fra og med 2019.

Priser for 2025:

• Timebasert egeninnsats : 800 kr.
• B-ident i i FDV-avtaler: 800 kr.
• Minimumsgodtgjørelse som oppdateringsansvar  (15x 800 kr.) : 12.000 kr.
• Ajourføring av FKB-AR5 pr km² 
  • Kommuner < 200 km² : 1.370 kr. (maks 1.110 kr. x 200 = 222.000 kr.)
  • Kommuner > 200 km² : 1.110 kr. (maks 1.245.000 kr.)

Forsinkelser som skyldes leverandøren av egeninnsats, skal normalt være gjenstand for konvensjonalbot tilsvarende opplegget som gjelder for eksterne leverandører. Dette er 2 % per uke i inntil 10 uker. Beregningsgrunnlaget er summen av partens egeninnsats. Beløpet skal legges inn som reduksjon av partens egeninnsats i prosjektet. Dette vil derved redusere andre parters kostnader i prosjektet.

Kostnadsdelingen avhenger av prosjekttype, delområde og kostnadsgruppe.

Noen kostnadsgrupper har felles kostnadsdeling uavhengig av FKB-standard, nøyaktighet og områdetype, mens for andre er det nødvendig med ulik kostnadsdeling avhengig av kvalitet og områdetype.

3.4.1 Prosjektadministrasjon

3.4.2 Inndeling etter FKB-standard

3.4.3 Inndeling i områdeklasser

3.4.4 Når en part har et spesielt behov

3.4.5 Flere parter

3.4.6 Kostnadsgrupper som er gjenstand for vanlig kostnadsdeling

3.4.6.1 Områdegruppe: tett, blandet og spredt

Enhetskostnadene (kostnad per areal) ved laserskanning er, i motsetning til FKB-kartlegging, i liten grad avhengig av antall bygninger og infrastruktur. Det er primært punkttettheten som er førende for enhetskostnaden (i tillegg til prosjektets størrelse og beliggenhet). Geovekst-forum anbefaler større sammenhengende arealdekkende prosjekter.

3.5.1 Arealkategorier

Arealene deles inn i fire kategorier, med fire ulike kostnadsdelinger. I alle laserprosjekter må det anslås en prosentvis andel av hver arealkategori (sum 100%) og en vektet fordeling som blir prosjektets kostnadsdeling. En, flere eller alle arealtyper vil kunne inngå i et prosjekt.

Beskrivelse av de ulike arealtypene:

• Tett: By og bymessige strøk. Dette er normalt avgrenset av SSBs arrondering av tettsteder med lokale justeringer. Utgjør i dag drøyt 2.200 km². «Hyttebyer» vil ikke komme fram her, men vil normalt være en del av denne kategorien.
• Spredt: Spredt bebyggelse, inkluderer også skog og jordbruksområder som ikke er berørt av skogbruksplan. Typiske «Vestlands-prosjekter» langs bratte fjellsider med spredt bebyggelse, men med riks- eller fylkesvei, vil i hovedsak komme inn under denne kategorien, om det ikke er spesielle forhold (se infrastruktur) som tilsier noe annet. Dette er normalt resterende FKB-B områder eller FKB-C områder.
• Skogbruksplan: Områder i skog hvor det skal lages skogbruksplan. Normalt initiert av skogbruket.
• Infrastruktur: Vei og jernbane, ofte korridorer med spesielle krav til punkttetthet. Dette er normalt store infrastrukturprosjekter som enten er nye anlegg eller store utbedringer på eksisterende. Det legges til grunn brede korridorer.  Dette er ikke eksisterende vei og jernbane som er en normal del av infrastrukturen i Tett og Spredt bebyggelse, dersom ikke dette skal kartlegges spesielt.

3.5.2 Kostnadsdeling

Under er det foreslått kostnadsdeling for de ulike arealkategoriene. Det er tatt utgangspunkt i kostnadsdelingene for kartlegging i ulike arealtyper med noen tilpasninger. Det legges da til grunn 5 pkt/m² (eventuelt 10 pkt hvis partene er enige om det). Ekstrakostnaden ved større punkttetthet, det vil si høyere enn 5 pkt (eventuelt 10 pkt), bør dekkes av parten(e) som ønsker dette. I alle prosjekter må det foretas en vurdering om det er spesielle forhold som tilsier at kostnadsdelingen for enkelte kategorier bør endres.

Det understrekes at prosjektene ikke kan iverksettes før det er enighet om kostnadsdelingen (skriftlig aksept).

Kostnadene fordeles slik mellom partene:

Kostnadsdeling for ulike arealkategoriet. Prosentvis fordeling per part.

Der andre lokale parter deltar behandles dette som for andre Geovekst-prosjekter. Det vil si at kostnadsdelingen «normeres» til 100%.

Med forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) forstår vi et løpende organisert samarbeid som ivaretar administrativt vedlikehold, teknisk forvaltning, distribusjon og salg av data.

3.6.1 Kostnadsgrupper

3.6.1.1 Prosjektadministrasjon

3.6.1.2 KS-avgift

3.6.1.3 Oppdateringsansvar

3.6.1.4 Databaseredigeringer

3.6.1.5 Ekstraarbeid

Med et ortofotoprosjekt forstår vi et eget prosjekt der hovedmålet er å produsere digitalt ortofoto.

NN2000 ble ferdig innført i hele landet i 2018.

Se samletabell over kostnadsdeling (jpg)

NB! Denne tabellen er ikke oppdatert etter siste vedtak i Geovekst-forum om ny kostnadsdeling for laserdata. Se kapittel 3.5 for oppdaterte tall for laser.

Dette kapitlet beskriver administrative og tekniske prinsipper for en praktisk og kostnadseffektiv forvaltning av Felles KartdataBase (FKB) som er etablert og blir for­valtet etter inngåtte Geovekst-avtaler (FDV-avtaler).

Dette punktet definerer noen sentral roller som benyttes andre steder i Geovekst veiledningsdokumentasjonen. Generelle begreper eller begreper som er definert i FKB produktspesifikasjonene og i Geovekst veiledningsdokumentasjonen er ikke tatt med her.

Originaldata

Originaldata er data som forvaltes. Endringer i dataene skal alltid først oppdateres i originaldata og så tilflyte kopier av dataene. Data som ikke er originaldata er kopidata.

FDV-avtalen regulerer hvor originaldata forvaltes for forskjellige datasett.

Ajourholdsansvar

Alle partene i FDV-avtalene har et ajourholdsansvar for det felles datagrunnlaget. Dette innebærer at de plikter å sørge for at datagrunnlaget blir oppdatert som følge av endringer fanget opp gjennom egen saksbehandling. Ajourholdsansvaret gir også partene en forpliktelse til å rette feil i datagrunnlaget som oppdages under bruk.

Ajourholdsansvaret kan løses ved å oppdatere direkte i originaldata eller sende endringsdata til parten som har oppdateringsansvaret.

Oppdateringsansvar

Originaldataansvaret innebærer ansvar for oppdatering av datagrunnlaget i originaldataene.

Sentral felles kartdatabase (SFKB)

Geovekst sine FKB-data forvaltes hovedsakelig i Sentral felles kartdatabase. Det innebærer at originaldata for de fleste FKB-datasett er Sentral FKB. Partenes oppdateringsansvar kan dekkes ved å oppdatere direkte i Sentral FKB, eller ved å sende endringsdata (SOSI-filer) til Kartverket for manuell oppdatering i Sentral FKB.

Unntaksvis kan enkelte datasett forvaltes originalt i kommunen mens det er en kopi som geosynkroniseres til Sentral FKB.

De generelle prinsippene for FKB-data og forvaltningen av disse er dokumentert i FKB Generell del. Se mer på geonorge.no.

Alle FKB-datasett som har innhold i en kommune inngår normalt i FDV-avtalen i kommunen og angis i et eget vedlegg til FDV-avtalen.

Ved kontinuerlig ajourhold fokuseres det likevel spesielt på disse datasettene:

• FKB-AR5
• FKB-Bygning
• FKB-Ledning
• FKB-Tiltak
• FKB-Veg
• Vegnett

For disse datasettene finnes det også kurs- og veiledningsopplegg for kontinuerlig ajourhold i kommunene.

Det skal inngås egne FDV-avtaler med det enkelte Geovekst-kommune. FDV-avtalene fungerer både som Norge digitalt avtaler for kommunene og som avtale om forvaltning av felles datagrunnlag i Geovekst. FDV-avtalene løper så lenge samarbeidet eksisterer eller til den blir avløst av annen avtale. Vedlegg til avtalen som regulerer det konkrete innholdet revideres årlig.

Aktuelle parter i forvaltningsavtalen er de som har vært med i etableringen av FKB i større deler av kommunen. Disse utgjør en styringsgruppe som har beslutningsmyn­dighet vedrørende årsbudsjett og regnskap.

Kostnadene skal i prinsippet gjenspeile de reelle ekstrakostnadene en part har i forbindelse med å oppfylle forpliktelsene i avtalen. Disse er ikke alltid lette å måle fordi en god del av arbeidet utføres i tilknytning til oppgavene parten har. Derfor er det gjort en del forenklinger med hensyn til hvordan noen av kostnadene skal beregnes. Kostnadene er inndelt i kostnadselementer beskrevet i punkt 3.6

Hvert år skal det framlegges prosjektregnskap for partene med budsjett/justert plan for påfølgende år.

• Eksempel på avtale-etablering-2011(pdf)
• Beredskapsavtale for datafangst i krisesituasjoner
• Avtalemal forvaltning-2020 (pdf)

• Forslag til samarbeidsavtale med orienteringsklubber (pdf)
• Forslag til samarbeidsavtale med orienteringsklubber (docx)
• Forslag til samarbeidsavtale med frivillige organisasjoner (pdf)
• Forslag til samarbeidsavtale med frivillige organisasjoner (docx)

• Eksempel på sluttrapport-2011(pdf)
• Eksempel på sluttrapport-2011 (docx)

Dette kapittelet i Geovekst-håndboka omhandler salg av FKB-produkter og ortofoto til eksterne kunder. Produktene og reglene for gjennomføring av salg er beskrevet, og modell for prisberegning er gitt. Det er etablert en priskalkulator for bruk til utregning av prisene.

Med eksterne kunder mener vi alle potensielle kjøpere som ikke er rettighetshaver gjennom Geovekst-avtaler for det aktuelle området, eller som ikke har bruksrett gjennom deltagelse i Norge digitalt-samarbeidet. Retningslinjene i dette kapittel regulerer ikke salg til Geovekst-parter. Kunder som har rettigheter til data gjennom deltakelse i Geovekst eller Norge digitalt, har selv ansvar for å opplyse om dette.

Følgende regnes som FKB-produkter:

• FKB-data
• N5 Kartdata
• N20 Kartdata
• N20 Bygg
• N5 Raster

I tillegg kommer ortofoto. Produktspesifikasjonene og nettoprisene for FKB-produktene og ortofoto er godkjent av Geovekst-forum.

Det er prisen for rettighetene til data som settes av Geovekst-forum og omtales i retningslinjene. Det kaller vi «nettopris». Utsalgspris består av nettopris og et påslag som skal dekke markedsføring, salg, uttak og levering. Dette påslaget fastsettes av selger. For salg fra kommunene anbefales at påslaget settes til 33 % (med unntak av utsalgspris for små salg).

Geovekst-partene har rett til å utarbeide analoge kart basert på FKB-data uten å betale noe. Dette gjelder analoge kart til både internt bruk, salg og gratis distribusjon. En må imidlertid være oppmerksom på at det er anbefalt at Geovekst-parter ikke skal utvikle konkurrerende produkter.

Alle rettighetshavere til FKB og ortofoto kan i prinsippet selge data, enten som rene FKB-data og ortofoto eller som avledede produkter. Dette gjelder så lenge det ikke utvikles konkurrerende produkter mellom partene.

Det er viktig å sikre god tilgjengelighet på FKB-data til eksterne kunder, ryddige forhold med hensyn til forvaltning av inntekter, og ensartet kundebehandling. Det er derfor ikke hensiktsmessig at alle Geovekst-partene er involvert i salg av data. 

Siden 1.1.2011 har formidling av FKB-produkter og ortofoto skjedd gjennom Kartverket,. Kartverket skal kun formidle data gjennom forhandlere og ikke selge FKB-produkter og ortofoto til sluttkunde.

Geovekst-forums anbefaling er at kommunene/ kommunesamarbeid bare selger FKB-data og ortofoto for egen kommune/ kommunesamarbeid.

Det forutsettes at Kartverket gjennom sine forhandlere sørger for effektiv håndtering av markedet både med hensyn til synliggjøring av produktene, besvarelser av forespørsler og levering av produkter.

100 % av nettoprisen på alle FKB-produktene og ortofoto ved kommunevise salg skal føres som inntekt i fellesprosjekter for hver kommune. Ved landsdekkende salg skal 100 % av nettoprisen inn på en konto, som enten brukes til felles prosjekter eller fordeles til hver kommune ved årets slutt. Geovekst-forum har vedtatt retningslinjer for bruk av disse midlene. Retningslinjene er tatt inn i mal for forvaltningsavtalene og skal inngå ved revisjon av disse.

Det er unntak for små salg som gjøres av kommuner med nettopris lavere enn kr 750,-. Ved slike småsalg vil både nettopris og eventuelt påslag tilfalle kommunen.

Kartverket skal føre regnskap over inntekter fra salg av FKB-produkter og ortofoto. Både salg med nettopris høyere enn kr 750,- utført av kommunene og alt salg gjennom Kartverkets forhandlere skal inngå i dette regnskapet.

Salg av FKB-data via kommunens e-torg-løsning, anses ikke som salg gjennom kommunen og skal inngå i forhandlerrapporten til Kartverket og faktureres derfra.

Ved kjøp av FKB-produktene og ortofoto erverves det en tidsubegrenset intern publiseringsrett for de aktuelle dataene. Rettigheten er knyttet til den versjonen som er tilgjengelig ved tidspunktet for kjøp.

I Geovekst-håndboka kapittel 1 Rettigheter er rettighetsbegrepene og prinsippene forklart.

I tabellen nedenfor er alle FKB-produktene og ortofoto listet opp.

FKB-dataene ajourføres i dag i Sentral felles kartdatabase (SFKB). Kommunene oppdaterer sine data direkte i den sentrale basen, og kartdatabasen gir alle brukere tilgang til ferske og kvalitetssikrede data.

6.6.1 Prinsippene

Det er prisen for rettighetene til data som omtales. Dette kaller vi nettopris. Utsalgspris til kunder er ikke lik nettopris. Utsalgspris omtales ikke i retningslinjene. Den bestemmes av kommunen eller forhandlerne og skal dekke markedsføring, salg, uttak og levering. I tillegg kommer merverdiavgift. For salg fra kommunene anbefales et påslag på 33 % .

Nettoprisen regnes ut fra arealet man ønsker data for. Det er stor prisforskjell mellom data i tettbygde strøk og i områder med mer spredt bebyggelse. SSBs tettstedsavgrensning benyttes for å angi hva som regnes som tettbygde strøk.

Innenfor tettstedsstedsavgrensingen er nettoprisen 12 500 kr per km². Utenfor avgrensningen er nettoprisen 650 kr per km².

• Nettopris¹ = Areal*Pris innenfor SSBs tettstedavgrensning
• Nettopris² = Areal*Pris utenfor SSBs tettstedavgrensning

For alle produkter, med unntak av detaljert høyde og ortofoto, settes dermed prisen ut fra arealet og definisjonen i SSBs tettstedavgrensning for de områder som inngår i leveransen.

Nettoprisen for produktene er satt prosentvis i forhold til nettoprisen for FKB-data. Eksempelvis er pris for N5 Kartdata 25 % av prisen for FKB-data og pris for N20 Kartdata 5 % av prisen for FKB-data.

Ortofoto prises etter areal og oppløsning. Nettopris per km²: 9,00 kr/(oppløsning i meter)²

Eksempler:

• Et ortofoto som dekker 5 km² med oppløsning 10 cm (0,1 meter) gir følgende pris: 5 * 9,00 / (0,1*0,1) = 4.500 kr.
• Et ortofoto som dekker 5 km² med oppløsning 50 cm (0,5 meter) gir følgende pris: 5 * 9,00 / (0,5*0,5) = 180 kr.

Ved kjøp av større områder med ortofoto gis det en rabatt.

Det er enighet mellom Geovekst-forum og Kartverket at minste nettopris for en leveranse fra Kartverket settes til 187,50 kr per ordre per område, uavhengig av leveranseform. Dette er helt uavhengig av om kommunene tar en annen minstepris og tilbakeføring fra kommunen (se kap. 6.3 Inntekter).

6.6.2 Netto enhetspris

Tabellen nedenfor viser prisforholdet mellom produktene. Prisforholdet har betegnelsen ”produktfaktor”.

Høydedata

Høydedata som inngår i Nasjonal detaljert høydemodell er gratis og kan lastes ned fra hoydedata.no. Her finnes også dekningsinformasjon. 1 m høydekurver er prisbelagte.

I enkelte områder er høydedata fra Nasjonal detaljert høydemodell prisbelagte, da gjelder følgende prismodell, uavhengig av punkttettheten på de etablerte dataene:

Dersom begge produktene over kjøpes i samme bestilling, gis det en rabatt det andre produktet. Det betyr at en kunde kan kjøpe en georeferert punktsky i henhold til LAS-formatet og selv produsere de andre produktene for egen regning, hvis den skulle ønske det.

6.6.3 Priskalkulator for disposisjonsrett – salg gjennom kommunene

Veiledende nettopris beregnes i priskalkulatoren. (NB! Denne er for øyeblikket ikke oppdatert med 2025-priser.)

6.6.4 Lokale ideelle/ frivillige organisasjoner

For dette formålet defineres lokale ideelle/ frivillige organisasjoner som følger: Lokale organisasjoner med ulike typer ideelle formål som miljøvern, menneskerettigheter, som fremmer tro og livssyn, folkehelsearbeid, sosiale eller kulturelle formål, beredskapsarbeid, idrett, friluftsliv, solidaritetsarbeid, bistand osv. En ideell organisasjon er en organisasjon som hovedsakelig har et annet mål enn å tjene penger.

Frivillige organisasjoner gis 75 % rabatt på nettopris ved kjøp av FKB-data. Denne type salg skal skje via den aktuelle kommunen (ikke gjennom Kartverkets forhandlere).