Vannstandsnivå

Man kan også referere vannstand til nullnivået i landkart, og det finnes nivåer som beskriver hyppigheten på høyvann/lavvann, og anbefalte nivå for planlegging med tanke på fremtidig havnivåendring og stormflo.

Nullnivå

For å kunne bestemme høyder og dybder må vi ha noe å referere til – et nullnivå. I Norge finnes det flere ulike referansenivå, og langs kysten er de viktigste middelvann, laveste og høyeste astronomiske tidevann, sjøkartnull, normalnull 2000, middel høyvann og de ulike returnivåene for høy- og lavvann.

Sammenhengen mellom de ulike nivåene varierer fra sted til sted på samme måte som tidevannet. Den best tilgjengelige informasjonen om dette finner du ved å søke på ønsket sted på Se havnivå.

Middelvann

Middelvann er gjennomsnittlig vannstand på et sted over en periode på 19 år. Det beregnes ved å finne gjennomsnittet av vannstandsobservasjoner foretatt med faste tidsintervall over en periode på 19 år, fordi tidevannet har en periode på omtrent 19 år.

Dagens Middelvann er beregnet over perioden 1996 til 2014.

Sjøkartnull

I alle norske sjøkart er referansenivået sjøkartnull. Sjøkartnull er altså nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabeller. Det er et nivå vannstanden sjelden kommer under, og fra 1. januar 2000 er sjøkartnull lagt til laveste astronomiske tidevann (LAT).

Langs sørlandskysten og i Oslofjorden er tidevannsvariasjonene små i forhold til værets virkning på vannstanden (vind, lufttrykk og temperatur). Sjøkartnull er derfor av sikkerhetsmessige grunner lagt 20 cm lavere enn LAT langs kysten fra svenskegrensen til Utsira og 30 cm lavere enn LAT i indre Oslofjord (innenfor Drøbaksundet).

Normalnull (NN)

Høydesystemet som brukes i landkart omtales som «normalnull», og dette er referansen som ligger til grunn når man angir hvor mange meter over havet (moh.) for eksempel et fjell eller en innsjø ligger. Av dette følger det at normalnull 2000 (NN2000) omtrentlig sammenfaller med Middelvann: NN2000 ligger 2–24 cm over Middelvann på de permanente vannstandsmålerne langs norskekysten.

Laveste Astronomiske Tidevann (LAT)

Laveste Astronomiske Tidevann (LAT) er den laveste mulige vannstanden uten værets virkning (det vil si uten påvirkning fra blant annet vind, lufttrykk og temperatur).

Sjøkartnull er lagt til LAT, med noen korreksjoner for Sørlandskysten og Indre Oslofjord.

Høyeste Astronomiske Tidevann (HAT)

Høyeste Astronomiske Tidevann (HAT) er den høyeste mulige vannstanden uten værets virkning (altså uten påvirkning fra blant annet vind, lufttrykk og temperatur).

HAT er referansenivå for høyder på broer, luftspenn og lignende i sjøkart. Når en skal seile under disse bør det tas hensyn til værets bidrag på vannstanden.

Middel høyvann

Middel høyvann er gjennomsnittet av alle høyvannene på et sted over en tidevannsperiode på 19 år.
Kystkonturen, linjen som skiller land og sjø i både landkart og sjøkart, er lagt til dette nivået.

Returnivå

De ulike returnivåene for høyvann og lavvann er basert på statistiske beregninger av hvor hyppig et høyvann eller lavvann av en viss størrelse vil opptre. For eksempel vil et 100-års høyvann være et ekstremt høyvann som statistisk sett opptrer en gang per 100 år, eller med 1 prosent sannsynlighet et hvilket som helst år. Grunnlaget for beregningene er observert vannstand ved de permanente vannstandsmålerne.

Stormflonivå

Et høyt vannstandsnivå kalles ofte for stormflonivå. I byggteknisk forskrift TEK17 § 7-2 står det spesifisert at 20-års, 200-års og 1000-års nivå for stormflo skal brukes som sikkerhetsklasser i forbindelse med nye bygg. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utgitt en veileder om hvordan kommunene skal ta hensyn til havnivåstigning og høye vannstander, og henviser der til de samme tre nivåene.

Øvre estimat vannstand

Det øvre estimatet for vannstand er et nivå som gir et estimat på hvor høy vannstanden kan bli. Dette nivået er satt sammen av det høyeste mulige tidevannet og et ekstremt høyt værbidrag. Det høyeste mulige tidevannet er høyeste astronomiske tidevann (HAT). Et ekstremt høyt værbidrag er værbidrag med 1000-års gjentaksintervall, det vil si et værbidrag med årlig sannsynlighet på 1/1000. Dette er beregnet på faktiske stormfloer.  

Astronomiske nivå

De astronomiske nivåene beskriver hvordan tidevannet er på et sted. I tillegg til høyeste og laveste astronomiske tidevann beregner vi gjennomsnittlig høy- og lavvann, og nivå for spring- og nipp-perioder. Enkelte astronomiske nivå blir brukt som referansenivå i sjø- og landkart. Disse er beskrevet over.