Hva er et referansenivå?
For å kunne bestemme høyder og dybder må man ha noe å referere til – et nullnivå. Det finnes flere ulike referansenivåer i Norge for dybder og høyder i kart og annen geografisk informasjon.
En høyde er meningsløs uten at vi vet hva referansenivået, det vil si nullnivået, er. Hva er for eksempel høyden til en person? Den kan jo være avstanden fra bakken til toppen av personens hode. Men om personen går opp på en krakk – er høyden da 50 cm mer, ettersom referansenivået er bakken?
Fakta Referansenivå
- Referansenivå er det samme som nullnivå.
- Vi har ulike referansenivåer for sjø og land.
- I alle norske sjøkart er referansenivået sjøkartnull.
- Norge har endret sitt offisielle høydesystem på land fra NN1954 til NN2000.
Nasjonale høydesystemer
Alle offisielle geografiske data over land som har en høyde, har høyden gitt i et nasjonalt høydesystem, dvs. definert i forhold til et nullnivå. Slike data kan være for eksempel veier, bygninger og terreng. Vi skiller mellom referansenivåer for sjø og land. I Norge er sjøkartnull referansenivået for dybder i sjøkart, og på land er det høydesystemet Normal Null 2000 (NN2000) som er referansenivå.
NN1954 er det gamle systemet som har vært brukt fram til 2010. Dette viste seg etter hvert å ha betydelige mangler og svakheter. NN2000 er det nye, mer nøyaktige systemet som alle landets kommuner bruker.
Meter over havet
Referansenivået, eller nullnivået, for de offisielle høydesystemene er teoretisk en potensialflate i jordens tyngdefelt. Dette referansenivået vil omtrent sammenfalle med midlere havnivå (middelvann), og gi det vi i dagligtalen kaller "meter over havet".
Forskjellen på NN1954 og NN2000 vil variere rundt omkring i landet, og utgjøre opp mot 30 cm. Forskjellen skyldes delvis landheving, samt at metodene som ble brukt for å bestemme nullnivået har endret seg mye siden 1953 da det gamle ble bestemt. Prosjektet for å innføre det nye høydesystemet, startet i 2011 og ble fullført i 2018.
Sjøkartnull
I alle norske sjøkart er referansenivået sjøkartnull. Sjøkartnull er altså nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabeller. Sjøkartnull ligger så lavt at vannstanden sjelden er lavere, slik at båter ikke seiler på grunn.
Referansenivå
Skisse som viser sammenhengen mellom de ulike referansenivåene for høyder og dybder. Merk at friseilingshøyde også er fysisk vertikal klarering.
Fra 1. januar 2000 er sjøkartnull i Norge lagt til laveste astronomiske tidevann (LAT) som er den laveste vannstanden vi kan ha dersom vi ser bort fra påvirkning fra været (der lufttrykksendringer og vind er viktigst).
Langs sørlandskysten og i Oslofjorden er tidevannsvariasjonene små i forhold til værets virkning på vannstanden (vind, lufttrykk og temperatur). Sjøkartnull er derfor av sikkerhetsmessige grunner lagt 20 cm lavere enn LAT langs kysten fra svenskegrensen til Utsira og 30 cm lavere enn LAT i indre Oslofjord (innenfor Drøbaksundet).
Viktig med riktig nivå
Forskjellen mellom NN2000 og sjøkartnull varierer fra en halv meter ved Egersund til omkring to meter ved Kirkenes. Det er derfor viktig å bruke riktig og felles referansenivå når en planlegger for fremtidig havnivåstigning.
Ved planlegging for fremtidig havnivåstigning er det gjerne faren for at ting på land skal oversvømmes man må ta hensyn til. Det er derfor naturlig at NN2000 er referansenivået kommunene bør forholde seg til.
The mail has been sent!