Universell kunst i digitale kart

Geonorge.no er en portal for geografisk informasjon som driftes av Kartverket på vegne av Norge digitalt-samarbeidet. Her er alle ferske kartdata samlet og tilgjengeliggjort.

Her finner du blant annet et symbolregister til styling av digital kartografi og til grafisk bransjebruk. I registeret ligger også skiltsymbolikk egnet i friluftsliv-sammenheng.

– Hvem som helst kan fritt bruke disse skiltsymbolene, sier kartograf Erik Audun Utistog i Kartverket.

Piktogrammer

I en artikkelserie i anledning Kartverkets 250-årsjubileum, ser vi denne måneden på kunstens historie i kartene. Nåtidens moderne formspråk bruker fortsatt kunstneriske symboler, kalt piktogrammer.

Piktogrammer er grafiske uttrykk som informerer uten å ta i bruk skriftspråk. En forenklet bildekommunikasjon gjør at budskapet oppfattes både raskt og intuitivt.

Bildene er stiliserte, oftest i svart og hvitt eller med gul bakgrunnsfarge, som er fargen øynene oppfatter først. Mens et ikon på et kart typisk representerer noe reelt som et tårn, komprimeres mengder av informasjon inn i et piktogram til et enkelt bilde som effektivt formidler et uttrykk eller konsept.

Digitale røtter i hulemaleriene

Piktogrammer har vært i bruk gjennom hele sivilisasjonen, først kjent som hulemalerier. Bildesymboler er også kjernen i egyptiske hieroglyfer og kinesiske tegn. Før fonetiske systemer (alfabet) dukket opp, involverte de eldste skrifttypene piktogrammer.

I dag har utviklingen kommet på et annet nivå, som involverer digitale flater og verktøy.

– På datamaskinen har vi rastervisning, der raster er piksler, forklarer Utistog om nymotens grafikk.

I Geonorge har Kartverket vært ansvarlig for de fire symbolkategoriene: «Friluftsliv, idrett og beredskap», «Havnesymboler», «Friluftsliv og sport», og «Beredskapssymboler».

Viktig brukersamarbeid

Flere av piktogrammene har Utistog utformet i samråd med friluftsorganisasjoner.

– Symbolene viser stedfestet informasjon, på kart eller som informasjonstavle-kart, eller på skilt i marka. Piktogrammene viser turstier, hvor man kan tømme et bobiltoalett eller sette ut kanoer. Andre skilt viser barnehager og eldresentre, eksemplifiserer han.

Han henter fram et nytt tilskudd i friluftsliv-kategoriene, et skilt mot rasfare.

– Dette tegnet jeg etter ønske fra Miljødirektoratet i 2021. De ville ha et skilt ved Trolltunga. Jeg tenkte da på en figur i ferd med å skli utfor et stup. Skiltet har kantete elementer for å minne om stein. Kantete grafikk blir brukt flere steder hos Vegvesenet i samband med rasfare, sier han.

Jobber fram ny standard

Utistog tar også fram et nytt, stilfullt symbol han har laget for båndtvang: En stram, skrånet strek er festet til en hund. Kontrastene tydeliggjør påbudet. Det samme gjør det hvite feltet rundt halsen, siden båndet ellers er svart.

Nå lages en ny standard for å kvalitetssikre prosessen frem til et nytt symbol. Ved å fastsette bestemte steg, blir det enklere å vurdere hvilke symboler som skal utformes og samtidig sikre at symbolene oppfattes riktig.

Et kriterium vil være: «Hvordan passer det inn i vår symbolikk?». Inn i dette vil vi se på eksisterende symboler med nye øyne; er de gjenkjennelige eller byr de på misforståelser? Da vil vi se om noe skal revideres eller tas bort, sier han.

Historiske røtter

Kartverket står blant annet bak den populære topografiske hovedkartserien «Norge 1:50 000», der navnet kommer av målestokken og at serien dekker hele Norge med 405 kart. Kartene har også piktogrammer, blant annet for ulike veier og bygninger. Parkeringsplasser og sykehus har egne symboler, der sykehus med akuttmottak har rødt kors mens de øvrige har grønt kors.

– Det røde korset stammer fra Røde Kors. Grunnlegger Henri Dunant var sveitser. Emblemet fikk passende nok et omvendt sveitsisk flagg. Men det konseptuelle utgangspunktet var hovedsakelig den hvite bakgrunnen, da hvitt i uminnelige tider har symbolisert fred, forteller kartografen.

– Det ble et beskyttelsemerke i krig for å redusere lidelser, gitt av de første Genèvekonvensjonene, sier Utistog.

Samtidig er symbolbruk kulturbetinget: Under den russisk-tyrkiske krig (1876–1878) erklærte det osmanske riket et ønske om å bruke den røde halvmånen i stedet for det røde korset. De osmanske myndighetene respekterte korset, men mente at det i sin natur var krenkende for muslimske soldater. Halvmånen ble derfor også tatt inn i Genèvekonvensjonene.

Kilden til kartene

Det er ikke bare kartserien Norge 1:50 000 som kartografiseksjonen har hatt som storprosjekt. I tidsrommet 1997-2001 lagde Kartverket vektordatabasen N50 Kartdata. Den benyttes som base også til nevnte Norgeskart-serie. Seksjonsleder Øystein Dokken i Kartverket har vært sentral i arbeidet.

– Vektor er punkter, linjer og flater som skalerer uten å miste informasjon. Linjene går fra et punkt til et annet. Kystkonturen består av masse punkter. Vannet har fått en linje rundt og danner en flate. Når vi lager kart, putter vi på farge, symbolikk, strektykkelse og stiplinger. De som lager kart kan være kreative her, sier Dokken.

Private aktører kan også benytte Kartverkets database i målestokk 1:50 000 når de skal lage egne kartprodukter.

– Norkart eller små kartfirma som trenger data, kan laste ned våre nyeste oppdateringer via Geonorge.no. Nye veier skal inn, og bygninger som forsvinner må ut. Jeg anslår at det ukentlig er 400-500 veiendringer i Norge. I snitt blir det mange oppdaterte kartblad, forteller Dokken.

Den nye versjonen blir også lagt inn i HVOR-appen, en gratis mobilapplikasjon fra Kartverket. Kartappen gir kart tilsvarende Kartverkets Norge 1:50 000 rett til mobilen. Kartene kan du laste ned på mobilen i forkant av turer der du er uten dekning i skog og fjell.

Og ønsker du fortsatt papirkart for oversiktens eller planleggingens skyld, kan du fritt skrive ut et karthefte i A4-format fra Kartverkets nettside www.norgeskart.no.