Ønsker utdanning for landmålere i Nord
Ved å utvikle et fleksibelt og desentralisert studietilbud basert på enkeltemner, kan man gjøre utdanningen mer tilgjengelig for personer som allerede er i jobb. Dette kan gi grunnlag for autorisasjon som landmåler.
Fakta Autorisasjon av landmålere
Autorisasjonsordningen for landmålere skal sikre at landmålere kan stå ansvarlig for alle typer oppmålingsforretninger etter matrikkelloven, bidra til å sikre kvaliteten i oppmålingsarbeidet og bidra til å heve kvaliteten i matrikkelen.
Overgangsordningen skal legge til rette for at eksisterende kompetanse blir ivaretatt og videreført.
Fra 1. januar 2026 er det et obligatorisk krav at en autoriserte eiendomslandmåler må bestyre oppmålingsforretningene.
På møtet 19. mai på Finnsnes i Senja kommune ble muligheten for å etablere en ny, fleksibel og desentralisert landmålerutdanning i de to nordligste fylkene, Troms og Finnmark diskutert. Her deltok representanter fra Studiesenter Midt-Troms (SSMT), Norges arktiske universitet (UiT), Statsforvalteren i Troms og Finnmark, kommunene og Kartverket Troms og Finnmark.
Hvorfor dette initiativet?
Tanken er å gjøre utdanningen mer tilgjengelig, særlig for folk som allerede er i jobb, gjennom fleksible løsninger og mulig etter- og videreutdanning.
Målet er å utvikle et studietilbud basert på enkeltemner i samarbeid med blant annet UiT og Høgskulen på Vestlandet (HVL). Dette kan gi grunnlag for autorisasjon som landmåler.
Mangler landmålere
Norge har rundt 700 autoriserte landmålere og kun 30 av de finnes i Troms og Finnmark, og omtrent 20 kommuner i regionen har per i dag ikke autoriserte landmålere ansatt. Det gjør kommunene avhengig av konsulenter.
Mange kommuner sliter med å få fylt ut stillinger som landmåler og i tillegg ser kommunene en høy gjennomsnittsalder i fagmiljøet, noe som øker utfordringer på sikt.
Kommunene etterspør bredere kompetanse, særlig innen arealplanlegging og ikke bare selve oppmålingsforretningen.
Status og veien videre
Norges arktiske universitet (UiT) er positive, men trenger bedre dokumentasjon på behov og studentgrunnlag før de kan utvikle et tilbud.
Statsforvalteren i Troms og Finnmark og SSMT vil kartlegge behovet i kommunene, før det gis innspill om initiativet til Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).
Studiesenter Midt-Troms (SSMT) vi også jobbe videre med å skissere studieopplegget samt kontakte Trøndelag høyere yrkesfagskole som er i gang med en liknede prosess.
Det er også pekt på at politisk forankring blir viktig for å få dette realisert. Norge digitalt Troms og Finnmark heier på initiativet og håper på at vi kan øke kompetanse og faglige ressurser i nord.
Deltakerne på møtet 19. mai
- Vidar Gunnberg, daglig leder SSMT,
- Arnfinn Anderson, styreleder SSMT Lene Jørgensen, studiekoordinator SSMT,
- Bjørn Fredriksen, næringssjef Senja kommune,
- Irene Nordahl, leder Midt-Troms plankontor
- Silje Jakola Fjeld, justits- og kommunaldirektør Statsforvalteren Troms og Finnmark
- Katrine Storeheier, assisterende statsforvalter Troms og Finnmark Rikke Gürgens Gjærum, prorektor for utdanning UiT
- Simon Thaarup, Kartverket Troms og Finnmark
The mail has been sent!