KI avslører norske naturhemmeligheter

Forskningsrådet har tildelt Kartverket og samarbeidspartnere sju millioner kroner til et prosjekt for å bedre kartlegge våtmark i Norge. I tillegg støtter Miljødirektoratet prosjektet med tre millioner kroner.

Suveren oppbinder

Våtmark er trolig en av de aller viktigste økosystemtypene i Norge, både for klima og artsmangfold. Det er anslått at våtmarkene er habitat for rundt 15 prosent av våre truede arter. I tillegg binder de over 300 prosent mer karbon enn skog- og jordbruksarealer – sammenlagt.

– Likevel vet vi lite om hvor våtmarkene våre er, særlig over tregrensen. Det vil prosjektet «Landsdekkende våtmarksdatasett» (LAVDAS) forsøke å gjøre noe med, sier overingeniør Carl William Lund i Kartverkets forsknings- og utviklingsavdeling.

Blant annet har NIBIO i sin arealundersøkelse beregnet at det mangler rundt 10 000 km² våtmark i de nasjonale kartene. At norsk våtmark er utsatt, demonstrerer den omfattende NRK-saken «Slik blir norsk natur ødelagt».

Samarbeidsprosjekt

Ved hjelp av kunstig intelligens, satellittbilder og andre datakilder skal Kartverket sammen med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk regnesentral og Miljødirektoratet prøve å forbedre det offentlige kartgrunnlaget for våtmark.

Dette er kunnskap som kommuner og andre planmyndigheter trenger for å kunne forvalte disse økosystemene på en mest mulig bærekraftig måte.

Lærer opp kunstig intelligens

– Min KI-genererte metode er et av de verktøyene vi skal videreutvikle, uttaler en glad og stolt Vegar Bakkestuen, seniorforsker i NINA. Nå opplever han at utviklingsarbeidet hans kan gi et kartverktøy som er etterspurt og tenkt tatt i bruk av offentlig sektor.

Enkelt forklart skal den kunstige intelligensen mates med bilder fra blant annet de to satellittene Sentinel-2A og Sentinel-2B. De flyr kontinuerlig over jordkloden og tar bilder med 10 meters oppløsning av hele verden, inkludert Norge. Sammen med bildene mates det inn data fra offentlige kart og registre, som terrengmodeller og vegetasjonskart.

Målet er at kunstig intelligens (KI) til slutt er instruert og opplært til å bestemme sannsynligheten for at et sted er våtmark. Dette kontrolleres så mot sikre data for å vurdere hvor godt modellen treffer, og i dette arbeidet er NIBIO sentrale.

Opplæringen av KI er et samarbeid mellom Norsk regnesentral og NINA. Norsk regnesentral er en av de ledende forskningsmiljøene innen bruk av kunstig intelligens på fjernmålingsdata, mens NINA er blant annet eksperter på naturkartlegging.

De andre medlemmene i prosjektet tilfører også svært sentral kompetanse. NIBIO er eksperter på å kartlegge arealdekke og arealbruk i Norge og forvalter det nasjonale myrkartet.

Miljødirektoratet har et ansvar for å tilrettelegge for god forvaltning av naturmiljøet i Norge.

Kartverket selv bidrar som geodatakoordinator i Norge, med kompetanse innenfor både datafangst, tilrettelegging og deling av data, og skal lede prosjektet.

Våt og skjermingsverdig

Det er estimert at flere tusen kvadratkilometer med myr og annen våtmark er blitt forringet eller ødelagt på grunn av ulike arealbruksendringer. Denne utviklingen pågår fortsatt.

I en NINA-rapport fra 2023 anslås det at 164 km² med myr er planlagt nedbygd i årene fremover. NIBIO har også undersøkt faktisk nedbygging i perioden 2013–2018, og fant at det ble bygd ned 1,7 km² myr og torvmark per år.

Miljødirektoratet har nylig foreslått å frede all myr i Norge, uavhengig av torvdybde og høydelag. NIBIOs arealstatistikk viser at når sumpskogen og tresatte myrer også tas med, omfatter dette i underkant av 30 000 km². Det tilsvarer omtrent ni prosent av landarealet i Norge.

For at Miljødirektoratets forslag om å frede myr skal la seg gjennomføre og la seg kontrollere i etterkant, trengs nøyaktig oversikt over hvor vi har myr og våtmark. Det er usikkert hva som er mulig å identifisere med KI og fjernmålingsdata. Men i en situasjon der 35 prosent av våtmarkene mangler i kartene, er et forbedret kartgrunnlag velkommen, også om det ikke er perfekt.

– I vårt forslag vil det kun være mulig å gi tillatelse til bygging i myr hvis tiltaket er helt nødvendig av hensyn til vesentlige samfunnsinteresser. Det kan være bygging av samfunnskritisk infrastruktur, eller i andre særlige tilfeller når det er nødvendig for regional eller viktig lokal infrastruktur, sier miljødirektør Ellen Hambro i et intervju publisert på Miljødirektoratets nettside.