Our website only contains limited information in English. Please see our English front page to find shortcuts and the menu to all our English content.

 Reirskjell på en fjellvegg på 238 meters dyp i Boknafjorden. Foto: Havforskningsinstituttet
BOKNAFJORDEN: Reirskjell på en fjellvegg på 238 meters dyp i Boknafjorden. Helt til høyre er det en liten trollhummer, og ser du godt etter kan du se en gren av hornkorall midt på bildet. Foto: Havforskningsinstituttet
Last updated

Overraskende flott natur på havbunnen i Stavanger

Sårbare naturtyper som svamphager og sjøfjærbunn er dokumentert på havbunnen i Stavanger kommune. Dette er naturtyper som tåler lite menneskelig påvirkning. Nå er områdene dokumentert på digitale kart.

Skrevet av Havforskningsinstituttet

– Vi visste at disse artene lever her, men det var overraskende å finne så mye flott undervannsnatur og så store områder med svamphager og sjøfjærbunn at vi kunne definere naturtyper, sier Frithjof Moy og forklarer at det finnes naturtyper i havet på samme måte som på land, som for eksempel «gammel granskog».

Arbeidet med å filme og dokumentere livet på havbunnen utenfor Stavanger har tatt omtrent ett år.

– De nye kartene viser sannsynlig forekomst av naturtypene «svamphager» og «sjøfjærbunn». I tillegg er det et kart som viser hvilke sårbare og verdifulle arter som er observert i kartleggingen av havbunnen, sier han.

Svamp på havbunn.
SVAMP: I løpet av livet filtrerer svamp store mengder vann. De lever av organiske partikler de tar opp fra vannet, og slipper ut renere vann enn den tar inn. Foto: Havforskningsinstituttet
Griseøresvamp på havbunn.
GRISEØRESVAMP: Det er mange arter av svamper i havet. Noen arter, som denne griseøresvampen, danner en naturtype som kalles svamphage på fjell og stein. Andre arter foretrekker å leve på bløt bunn og danner en annen naturtype. Foto: Havforskningsinstituttet

Fakta Marine grunnkart i kystsonen

Pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen er et samarbeid mellom Kartverket, Havforskningsinstituttet og NGU.

Prosjektet har en total kostnadsramme på til sammen 84,6 millioner kroner over tre år, fra 2020–2022.

Produkter som blir laget fra pilotområdene:

  • Dybdedata og terrengmodeller
  • Bunnreflektivitet/ data som beskriver bunnens hardhet (backscatter)
  • Geologiske kart som sedimentkart og landskapskart
  • Kart over bunnfelling, gravbarhet, ankringsforhold
  • Kart over kjemisk miljøtilstand (forurensing av tungmetaller og organiske miljøgifter)
  • Naturtyper i henhold til naturtyper i Norge
  • Sårbare og verdifulle habitater
  • Modeller av strøm, bølger, saltholdighet og temperatur

Skal gi mer kunnskapsbasert planlegging

Kart som viser utbredelse av sårbare og verdifulle naturtyper etter nasjonale og internasjonale kriterier, er prioriterte leveranser i pilotprosjektet «Marine grunnkart i kystsonen». Kunnskapen er viktig for forvaltningen og næringsaktører.

– Kartene skal bidra til å styrke kunnskapsbasert planlegging for forvaltning og næring, og dermed sikre at vekst i blå næringer kan være bærekraftig, sier Moy.

«Marine grunnkart i kystsonen» er et samarbeid mellom Kartverket, Norges geologiske undersøkelse og Havforskningsinstituttet. Pilotprosjektet som har fokus på Stavanger, Ålesund/Giske (på Sunnmøre) og Skjervøy/Kvænangen (i Troms), blir avsluttet i 2022. Målsettingen er at dette skal bli et nasjonalt program.

– Prosjektet skal hjelpe oss å se det yrende dyre- og plantelivet på havbunnen slik at vi unngår å forvalte kysten i blinde. Forutsetning for bærekraftig bruk er grunnleggende kunnskap og marine data, fastslår Moy som er Havforskningsinstituttets prosjektleder.

Har kartlagt over 500 km2 Stavanger-bunn

Siden 2020 er 500 km2 av havbunnen kartlagt i Stavanger kommune. Kartverket har gjort en detaljert kartlegging av dybdeforholdene, og Norges geologiske undersøkelse og Havforskningsinstituttet har gjort geologisk og biologisk datainnsamling og kartlegging.
 
– De nye kartene bygges lag på lag hvor biologi og geologi legges oppå undervannsterrenget slik at de gir omfattende informasjon til brukerne.

Kart som viser sannsynlighet for sjøfjærbunn.
SJØFjÆRBUNN: Sannsynlig forekomst av «sjøfjærbunn» på havbunnen i Stavanger kommune. Sjøfjærsamfunnet lever på dyp sedimentbunn og arten er på listen over forvaltningsprioritert natur.
Kart som viser naturtyper.
NiN: Utsnitt av naturkartet over sjøbunnen i Stavanger kommune, laget etter systemet «Natur i Norge».
Kart som viser sårbare marine habitater.
SÅRBARE OG VERDIFULLE: Observasjoner av sårbare og verdifulle habitater (leveområder) etter internasjonale og nasjonale kriterier.

Dataene kan lastes ned direkte via kartet

Det er etablert et helt nytt system for naturkartlegging i Norge: «Natur i Norge» (NiN).

– De nye kartene følger selvsagt dette systemet. Det innebærer at de viser arealdekkende predikert marin natur og kart med punktobservasjoner hvor data kan lastes ned direkte, sier forsker Genoveva Gonzalez-Mirelis.

At naturen er predikert betyr at forskerne har brukt modeller for å tegne sannsynlig forekomst og utbredelse av arter.

– Det er ikke praktisk mulig å kartlegge biologi og geologi meter for meter på havbunnen. Derfor bruker vi en kombinasjon av observasjoner og modeller for å få dekket et større område, sier Gonzalez-Mirelis.

NiN-systemet har vært brukt i kartlegging på land i flere år, mens et marint NiN-system fortsatt er under utvikling.

– Resultatene fra «Marine grunnkart i kystsonen» gir et viktig bidrag til videre utviklingen av et marint NiN-system, sier hun.  

Kartet for Stavanger er det første kartet etter nye NiN-versjon 2.0.

Se på kartet

Bruk menyene til å navigere i kartet.

Kan hjelpe med plassering av oppdrettsanlegg

– Oversikt over sårbar og verdifull natur kan for eksempel være til stor hjelp når plassering av oppdrettsanlegg skal planlegges. Da kan en unngå å legge anlegg i områder med sårbar og verdifull natur, sier forsker Vivian Husa, som leder kartleggingen i Stavanger.

Listen over hvilke naturtyper forvaltningen ønsker prioritert kartlegging av, vil endres etter hvert som kunnskapen om bunnsamfunnet øker og i tillegg på grunn av endrede behov i forvaltningen.

– I dag benyttes internasjonale utvalgskriterier (ICES og OSPAR) i tillegg til natur definert av Miljødirektoratets instruks. Artsdatabanken utgir også lister over rødlistede (truede) arter og naturtyper som vi ønsker å kunne synliggjøre i kartene, sier Moy.  

Dokumenterer også søppel og spøkelsesteiner

– Siden kartleggingen vår er basert på videofilming av havbunnen, får vi også observasjoner av søppel som tapte fiskeredskaper, plast, metall, glass, gummi, sanitære produkter, tauverk med flere, sier Husa.

Disse observasjonene kan brukes som et underlag i forbindelse med opprydning av havbunnen, og for å øke kunnskapen angående hvilke områder langs kystsonen som er sterkt forsøplet.

Sjøtre, en type korall, på havbunn i Boknafjorden.
KORALL: Et sjøtre filmet på 318 meters dyp i Boknafjorden. Sjøtre er en type korall. Foto: Havforskningsinstituttet
Sjøtre, en type korall, som sitter fast i ei fiskeline.
Sjøtre på 318 meters dyp. Til venstre på bildet kan du se en fiskeline som sitter fast i sjøtreet, linen er begrodd med børstemarker. Foto: Havforskningsinstituttet

– Spøkelsesteiner og andre tapte fiskeredskaper kan ha stor negativ påvirkning på marint liv. Moderne fiskeredskaper er gjerne laget av plast og har dermed lang nedbrytningstid. Disse fanger kontinuerlig fisk og dyr som blir stående og dø i redskapen, avslutter Husa.

Kontaktpersoner:

Share
XPPT