Nye marine grunnkart fra Skjervøy og Kvænangen

Kartleggingen er gjort i pilotprosjektet «Marine grunnkart i kystsonen», et samarbeid mellom Kartverket, Norges geologiske undesøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet.

- Prosjektet skal bidra til faktabasert utvikling av norske kystsamfunn, der beslutninger kan tas på grunnlag av kunnskap istedenfor gjetning om hva som finnes under havoverflaten, fastslår NGUs prosjektleder Reidulv Bøe.

I løpet av det siste året har forskere kartlagt et område på 450 kvadratkilometer i kommunene Skjervøy og Kvænangen. Kartverket har gjort en detaljert kartlegging av dybdeforholdene, mens NGU og HI har gjennomført geologisk, kjemisk og biologisk datainnsamling og kartlegging.

Kartene som nå er utgitt inkluderer bunnsedimenter (kornstørrelsen), bunnfellingsområder og gravbarhet. I tillegg er det utgitt kart over tungmetaller og organiske miljøgifter, som viser miljøstatusen på bunnen.

Detaljert kart

- Kartet som nå er utgitt viser kornstørrelsen til bunnsedimentene og hvordan disse fordeler seg på sjøbunnen. Kartet viser også hvor det stikker ut fjell, uten sedimentoverdekning. Kartet er svært detaljert og samtidig utgangspunkt for avledede temakart over gravbarhet og bunnfellingsområder, forteller forsker Sigrid Elvenes ved NGU.

Sjøbunnen i kartleggingsområdet i Skjervøy og Kvænangen er svært variert og kupert, med vanndyp ned mot 350 m. I de dypeste områdene sør for Rødøya, øst for Spildra, i nordlige del av Reisafjorden og i Rotsundet består sedimentene av slam og sandholdig slam. I grunnere områder dominerer sand, grus, stein og blokk i forskjellige blandingsforhold, i tillegg til eksponert fjell i de grunneste områdene.

Sandbunn, og sedimenter med høyt sandinnhold finner vi spesielt i Lauksundet og på midlere vanndyp på strekningen Skjervøya-Haukøya-Spildra. Vi antar at dette skyldes sterke havstrømmer og eksponering mot storhavet i nord, noe som gjør at mer finkornete sedimenter vaskes ned mot dypere områder av strøm og bølger, mens sand og grovere sedimenter ligger igjen på grunnere vann.

Lett å grave

Kartet over gravbarhet beskriver bunntypens stabilitet og motstandsstyrke ved graving.

- Det er lettest å grave i bløt, slamholdig bunn, grovere sedimenter er mindre gravbare, mens fast fjell ikke kan graves i. Slike kart benyttes ved blant annet legging av rør og kabler på havbunnen, sier Elvenes.

Hun forteller også at kartet over bunnfellingsområder viser områder på havbunnen som domineres av slam med hovedsakelig partikler av silt og leir.

- Dette er områder der strømstyrken ved bunnen er så lav at små partikler avsettes og danner finkornete sedimenter. Dette er viktig informasjon blant annet for kommuner som planlegger avløpsledninger og avløpsanlegg, og når en skal bestemme hvor havbruksanlegg bør plasseres. Bunnfellingsområder danner geologiske arkiv der en kan hente kjerneprøver av sedimenter for å kartlegge forurensning over tid, eller endringer i klima, sier Elvenes.

Lite forurensing og gode miljøforhold

Resultatene fra kartleggingen av tungmetaller viser gode miljøforhold på havbunnen, ofte med naturlige bakgrunnsverdier av tungmetaller.

- Verdiene ligger stort sett i den beste tilstandsklassen i Miljødirektoratets klassifikasjon av forurensede sedimenter, forteller forsker Jochen Knies ved NGU. Bare nikkel skiller seg ut med verdier klassifisert som moderat forurensing på tre stasjoner. I tre sedimentbasseng har vi også undersøkt om tilførselen av tungmetaller har økt over tid. Konsentrasjonene av noen tungmetaller viser en økende trend frem til år 2013, og deretter synkende eller stabile verdier mot nåtid. Konsentrasjonen for alle elementer er på bakgrunnsnivå, og kan regnes som et naturlig signal knyttet til erosjon av jordsmonn og bergarter.

Forsker Stepan Boitsov ved Havforskningsinstituttet forklarer at tungmetaller og organiske miljøgifter oftest binder seg til finkornete sedimenter, og avsettes sammen med disse.

- Analyser av organiske miljøgifter viser relativt lave nivåer av totalt hydrokarboninnhold (THC), og ellers lave nivåer av hydrokarboner (PAH). Nivåer av PAH16 ligger i tilstandsklasse bakgrunn (naturlige bakgrunnsverdier), mens benzo[a]pyren ligger i tilstandsklasse bakgrunn og god. Menneskeskapte organiske miljøgifter ligger lavt eller meget lavt for PCB, klorerte pesticider og nesten alle bromerte flammehemmere (PBDE). Alle disse miljøgiftene ligger i tilstandsklasse bakgrunn for forbindelser som det er etablert tilstandsklasser for. Av PBDE er det kun BDE-209 som er forhøyet, ved to lokaliteter i Rotsundet. Nye miljøgifter (PFAS) er funnet i lave nivåer i alle prøver, og ligger i tilstandsklasse god for PFOA og tilstandsklasse moderat for PFOS.

Rapport

Resultatene av de nye miljøundersøkelsene er publisert som kart på prosjektets nettsider og i en nylig utgitt NGU-rapport:

NGU-rapport 2022.016 
Sedimentasjonsmiljø og historisk utvikling i forurensningsstatus i sjøområdene i kommunene Skjervøy og Kvænangen (pdf 15,3 MB).

NGU arbeider videre med kart over ankringsforhold, sedimentasjonsmiljø, landformer og dannelsen av bunnsedimenter, som blir publisert til høsten.

Havforskningsinstituttet vil publisere kart over oseanografi, biologi og naturtyper.

Alle kart fra Skjervøy og Kvænangen skal være klare i løpet av 2022.