Our website only contains limited information in English. Please see our English front page to find shortcuts and the menu to all our English content.

Mann i fiskebåt tar snurrevad om bord. Foto: Nils Roar Hareide
SNURREVAD: – Den største utfordringen med snurrevadfiske er å finne de gode fiskeområdene. Før jeg fikk tilgang til marine grunnkart brukte jeg mye arbeidstid til å finstudere informasjon fra ekkoloddet, sier fisker Karl Kristian Storøy. Foto: Nils Roar Hareide
Last updated

Mer presist fiske med marine grunnkart

Marine grunnkart er til stor hjelp for fisker Karl Kristian Storøy fra Herøy på Sunnmøre. – Kartene er enkle, nøyaktige og intuitive å bruke, sier 34-åringen. 

Karl Kristian Storøy har vært fisker så å si hele livet. I 2019 startet han med snurrevadfiske fra sitt eget fartøy, MS «Storøy». Snurrevad er ei not til bruk på forholdsvis grunt vann, inntil 100 meter, i fiske etter bunnfisk som flyndre, torsk og hyse.  

Fisket foregår på sand- og grusbunn, bunntyper som bare finnes flekkvis og i begrensede områder.  

Mer effektivt fiske 

– For meg som fisker er marine grunnkart til stor hjelp og gjør fisket mer effektivt. Jeg bruker kortere tid på å finne fram til de gode fiskeplassene med sand- og grusbunn, som jeg trenger i snurrevadfiske etter torsk, hyse og annen bunnfisk. Før jeg fikk tilgang til marine grunnkart brukte jeg mye arbeidstid til å finstudere informasjon fra ekkoloddet, sier Storøy. 

Han understreker at god og lett tilgjengelig kunnskap om bunnforholdene også minsker risikoen for å sette nota fast på havbunnen.

– Det gir mindre slitasje på redskaper. I tillegg bruker jeg mindre drivstoff, fastslår fiskeren. 
Karl Kristian Storøy har tidligere erfaring med blant annet garnfiske etter sei, brosme og breiflabb. Snurrevadfiske driver han hovedsakelig langs Mørekysten i området ved Runde, men også på Senja. Den største utfordringen med snurrevadfiske er å finne de gode fiskeområdene. 

Kart og terrengmodell 

Fiskere som tradisjonelt har drevet med snurrevadfiske, har brukt mye tid og arbeid på å bli kjent med havbunnen, og å skaffe seg erfaringer med å dra snurrevaden på de begrensede områdene med rette bunnforhold. For fiskere som har startet opp med snurrevadfiske har det ofte vært en lang læretid før de har klart å etablere et fiske uten for mye problem. 

Storøy leste om prosjektet Marine grunnkart i kystsonen på nett og har nå fått tilgang til sedimentkartene i sin kartplotter. Han bruker sedimentkartet for å finne sandbunn til fisket og en terrengmodell for å vurdere hvor det er fare for at nota kan sette seg fast, for eksempel i steiner og klipper på havbunnen.  

– Jeg bruker en kartplotter fra Sailorsmate til navigasjon om bord i sjarken MS «Storøy». Her er sedimentkart og terrengmodeller fra havbunnen inkludert. I tillegg har jeg sjøkart fra Navionics på nettbrettet. 

Sedimentkart fra marine grunnkart vist på Sailorsmate kartplotter.
SEDIMENTKART: Sedimentkart i Sailorsmate-kartplotteren i rorhuset på MS «Storøy» under snurrevadfiske ved Runde. Foto: Privat
Kartplotter som viser terreng av havbunn.
HAVBUNNSTERRENG: Terregmodell av havbunn ved Runde, vist i kartplotteren om bord på MS «Storøy». Foto: Privat

Sparer tid og miljø 

Marine grunnkart dekker foreløpig bare noen få områder langs kysten. Karl Kristian Storøy bruker mye tid på å studere ekkolodd og appen for å finne de gode fiskeplassene der han ikke har marine grunnkart:  

– Med marine grunnkart er det mye raskere og enklere å finne fram til de rette områdene. Det er viktig å kunne spare noen timer når man bruker 12 til 15 timer på havet hver dag, samtidig sparer det miljøet.  

Storøy synes at det er ganske enkelt og intuitivt å bruke kartene. Kartet er nøyaktig og har tydelige fargefelt. Ved å trykke på feltene får man en beskrivelse av hva man ser. Han tror at marine grunnkart også hadde vært nyttig til trålfiske ettersom det er lett å se hvor man kan finne fin eller grov bunn. 

Fakta Marine grunnkart i kystsonen

Pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen er et samarbeid mellom Kartverket, Havforskningsinstituttet og NGU.

Prosjektet har en total kostnadsramme på til sammen 84,6 millioner kroner over tre år, fra 2020–2022.

Produkter som blir laget fra pilotområdene:

  • Dybdedata og terrengmodeller
  • Bunnreflektivitet/ data som beskriver bunnens hardhet (backscatter)
  • Geologiske kart som sedimentkart og landskapskart
  • Kart over bunnfelling, gravbarhet, ankringsforhold
  • Kart over kjemisk miljøtilstand (forurensing av tungmetaller og organiske miljøgifter)
  • Naturtyper i henhold til naturtyper i Norge
  • Sårbare og verdifulle habitater
  • Modeller av strøm, bølger, saltholdighet og temperatur
Stamp full av fersk fisk. Foto: Privat
FANGST: – For meg som fisker er marine grunnkart til stor hjelp og gjør fisket mer effektivt. Jeg bruker kortere tid på å finne fram til de gode fiskeplassene med sand- og grusbunn, som jeg trenger i snurrevadfiske etter torsk, hyse og annen bunnfisk, sier Karl Kristian Storøy. Foto: Nils Roar Hareide

Les mer

Et hav av muligheter

Prosjektet Marine grunnkart i kystsonen skal bidra til en bærekraftig utvikling av kystsamfunnene våre, og til styrking av de marine og maritime næringene. Les mer om pilotprosjektet.

Se kart

De marine grunnkartene finner du i demo kartvisning av Marine grunnkart i kystsonen. Kartene publiseres etter hvert som de produseres.

Geonorge

De marine grunnkartene er tilgjengelige via geonorge.no. I kartkatalogen kan du søke etter, se på og laste ned norske offentlige kartdata.

Share