Bedre plassering av sjøkabler med marine grunnkart
Styrmann Truls Bjørkestøl i Seløy Undervannsservice AS i Herøy i Nordland har lang erfaring i å legge sjøkabler og forankre oppdrettsanlegg. Konsekvensene er store når plasseringen er feil.
– Det er viktig å prøve å legge kabler så bra som mulig på sjøbunnen. Hadde vi hatt tilgjengelig marine grunnkart hadde det vært enklere, raskere og billigere å finne den beste plasseringen, sier Truls Bjørkestøl.
Styrmannen har god erfaring med bruk av marine grunnkart som fritidsfisker ved Uløya i Skjervøy kommune i Troms og Finnmark. Skjervøy er en av pilotkommunene i prosjektet Marine grunnkart i kystsonen. Her ser Bjørkestøl etter flat sandbunn. Det er på disse plassene han finner hyse og kveite. I marine grunnkart er flat sandbunn lett gjenkjennelig.
Ønsker marine grunnkart i flere områder
Med gode erfaringer fra marine grunnkart ønsker styrmannen marine grunnkart i flere områder enn pilotområdene. Han viser til et oppdrag han har hatt med å legge en strømkabel under vannet mellom Kvamsøy til Storholmen i Søre Sunnmøre, som var et prøveprosjekt. Her var en eksisterende strømkabel ødelagt og måtte byttes ut.
– Vi kartla områder selv med eget fartøy utstyrt med flerstråle ekkolodd. I tillegg kjørte vi også en ROV (fjernstyrt undervannsfartøy) for å undersøke kabeltraseen, og for å finne hvordan den eksisterende kabelen var plassert. Som regel legges nye kabler omtrent på samme plass som tidligere kabler, forklarer Bjørkestøl.
Dårlig plassering basert på sjøkart
Årsaken til skaden på den eksisterende kabelen var at den lå for tett ved siden av et skjær på to meters dybde. Kontinuerlige bevegelser i sjøen slet ut kabelen. Bjørkestøl konkluderer med at plasseringen av kabelen ikke var god nok da den ble lagt.
– En vanlig levetid for en slik kabel er 40 år. Denne var ikke så gammel og kunne vart noen år til hvis plasseringen hadde vært bedre, sier styrmannen.
Bjørkestøl tok opp den ødelagte kabelen og la en ny litt lenger sør. Han valgte plasseringen med bakgrunn i det de hadde kartlagt selv, inspisering med ROV samt informasjon fra vanlige sjøkart.
– Plasseringen var ikke ideell og vi måtte finne en ny og bedre plassering, sier Bjørkestøl som forklarer at en ideell plassering for kabler er lang flat sandbunn uten berg.
Ideell plassering med marine grunnkart
Truls Bjørkestøl vet det er mulig å finne en ideell plassering raskt med marine grunnkart siden han bruker disse kartene når han fisker ved Uløya i Skjervøy. I Kvamsøy er ikke alle kartdataene tilgjengelige, slik de er i pilotområdene.
– Det var en hel dag med kjøring av ROV og leie av båt som kunne ha blitt bespart dersom man hadde hatt informasjon fra marine grunnkart. En dag med ROV og dagrate på båt blir en betydelig sum med penger til slutt, sier Truls Bjørkestøl.
Fakta Marine grunnkart i kystsonen
Pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen er et samarbeid mellom Kartverket, Havforskningsinstituttet og NGU.
Prosjektet har en total kostnadsramme på til sammen 84,6 millioner kroner over tre år, fra 2020–2022.
Produkter som blir laget fra pilotområdene:
- Dybdedata og terrengmodeller
- Bunnreflektivitet/ data som beskriver bunnens hardhet (backscatter)
- Geologiske kart som sedimentkart og landskapskart
- Kart over bunnfelling, gravbarhet, ankringsforhold
- Kart over kjemisk miljøtilstand (forurensing av tungmetaller og organiske miljøgifter)
- Naturtyper i henhold til naturtyper i Norge
- Sårbare og verdifulle habitater
- Modeller av strøm, bølger, saltholdighet og temperatur
The mail has been sent!