Programvarespesifikke veiledere og support finner dere hos deres programvareleverandør:

• GISLINE: Pålogging via Norkarts kundesenter.
• ISY WinMap: Verktøyspesifikk veileder for WinMap (pålogging via Norconsults kundesenter).
• ArcGIS: Se hjemmesiden til Geodata.

Kartverket har en samlet oversikt over produktspesifikasjoner for Felles kartdatabase (FKB). Her finner du både SOSI produktspesifikasjoner og fotogrammetriske registeringsinstrukser.

Alle produktspesifikasjonene for kart- og geodata er også tilgjengelig på Geonorge.no.

For oppdatert rutine for dataflyt mellom datasettet Elveg 2.0 og vegdata forvaltet i NVDB, se kapittel 1.10 Dataflyt mellom Elveg 2.0 i SFKB og NVDB.

Siden ajourføring av vegtema kan være komplekst, anbefaler vi å ta et kurs for nye brukere. Spør din programvareleverandør eller kartkontoret i regionen etter et kurs i praktisk bruk med din programvare.

Alle nye brukere som skal redigere vegdata i Sentral FKB må gå gjennom "Introduksjon for forvaltning av FKB-data" og "Vegtema grunnkurs" i Kartverkets kursportal.

For kurs i systemet Nasjonal VegDataBank (NVDB) og om konkrete fagbegreper som "vegsystemreferanse", se Vegvesenets kursportal.

Det er i dag fire datasett som utgjør kartgrunnlaget for samferdsel hos Geovekst-partene. Disse er Elveg 2.0, FKB-TraktorvegSti , FKB-Veg og FKB-Tiltak. Denne veilederen beskriver datasettene, og sammenhengene mellom disse. Videre beskriver veilederen hvordan man ajourfører hvert enkelt av dem.

Det vil i dette dokumentet være hovedfokus på ajourføring av Elveg 2.0 i SFKB, men også hvordan FKB-TraktorvegSti og FKB-Veg påvirkes og ajourføres. Denne veilederen er derfor ikke en fullstendig veiledning for ajourføring av FKB-TraktorvegSti og FKB-Veg.

Elveg 2.0 og FKB-TraktorvegSti inneholder kun senterlinjegeometri. For disse datasettene er nettverkstopologi i fokus. FKB-Veg er et topografisk datasett som beskriver vegens utstrekning med vegkanter og vegflater.

Siden dette er en veileder for kommunalt ajourhold av samferdselsdata, er det lagt vekt på de oppgaver og situasjoner som er mest aktuelt i kommunen. De som har behov for mer utdypende fakta eller informasjon utover dette, finner alle lovlige egenskaper i produktspesifikasjonene. Eventuelt kan man ta kontakt med Kartverket for å diskutere konkrete saker.

1.2.1 Generelle endringer

Eksterne kodelister: bedre håndtering med kodelister på Geonorge.

Assosiasjoner: mulighet for å vise koblingen mellom objekter i datasettet.

Flategeometri: Tidligere versjoner av FKB har basert seg på SOSI-formatets flategeometri som innebærer at alle flateobjekttyper må avgrenses av en eller flere avgrensningsobjekter og skal ha et representasjonspunkt. Dette er nå endret slik at flater som hovedregel modelleres med heleid geometri og uten representasjonspunkt. Der det er behov, skal det likevel fortsatt modelleres representasjonspunkt og settes krav til sammenheng mellom flategeometrien og geometrien til egne avgrensningsobjekter. Dette modelleres som en assosiasjon etter gitte regler.

Egenskapen kvalitet er endret. Kodelisten for målemetode er erstattet av den enklere datafangstmetode. I tillegg er nøyaktighet endret fra påkrevd til opsjonell.

Eksternpekere: Mulighet for å koble et objekt til andre systemer/datasett med eksternpekere. (Eks. saksreferanser, stolperegister etc.)

Dokumentasjon: bedre dokumentasjon i HTML-format.

1.2.2 Veg

Veg har mange endringer, for komplett liste, se pkt 1.3 i produktspesifikasjonen for FKB-Veg. Det er blant annet innført nvdbPeker og eksternPeker. Vegsystemreferanse er innført for harmonisering med Elveg 2.0.

ENDRINGER: Mange endringer og forenklinger i objekttyper.

1.2.3 TraktorvegSti

Fjernet typeveg gangveg, fortau, gangfelt og trapp, da disse flyttes til Elveg 2.0/NVDB.

Innført ny typeveg stitrapp.

Vegsystemreferanse innført for harmonisering med Elveg 2.0

Opsjonelle egenskaper inn ført: beredskapsveg og serviceveg.

Innført egenskapene turruterPeker og eksternPeker.

Harmonisert navn og definisjoner i kodelister med NVDB.

1.2.4 Tiltak

Registrering av vedtatte veger er gjort tydeligere med en egen objekttype SamferdselTiltak.

NVDB (Nasjonal vegdatabank) er en database som eies og driftes av Statens vegvesen og er originaldatabasen for vegnettet i Norge. I tillegg forvaltes en rekke egenskaper på vegnettet i denne databasen. Forvaltningen av NVDB gjøres i et samarbeid mellom Statens vegvesen, Kartverket, fylkeskommunene og kommunene. For at kommunen enkelt skal kunne forvalte de objektene og egenskapene de har ansvar for benyttes det et avledet datasett fra NVDB, Elveg 2.0, som inneholder de nødvendige objekter og egenskaper fra NVDB.

Frem til 2021 ble det levert tre ulike eksportprodukter fra NVDB: Vbase, Elveg og FKB-Vegnett, der FKB-Vegnett har vært kommunes ajourholdsdatasett. Elveg 2.0 har nå erstattet alle disse tre datasettene, og er nå det gjeldene datasettet for kommunalt ajourhold, vegnettgeometri og transportanalyser.

Elveg 2.0 inneholder senterlinjegeometri for personbilkjørbare veger lenger enn 50 meter, sykkelveger, gang- og sykkelveger, gangveger, gangfelt, fortau og trapp. Datasettet inneholder også punktgeometri for vegsperringer. I tillegg til å være et selvstendig og kvalitetssikret vegdataprodukt er Elveg 2.0 også utvekslingsformatet i SFKB der kommunene gjør sine endringer. Utrykningskjøretøy i Norge benytter Elveg 2.0 og adressebasen i sitt ruteberegningssystem, som gjør at et oppdatert vegnett bokstavelig talt er kritisk. Andre brukere av Elveg 2.0 er kommersielle navigasjon- og GPS-leverandører.

For at Elveg 2.0 skal kunne brukes som grunnlag for ruteberegninger er nettverkstopologi avgjørende. I tillegg er restriksjoner i nettverket som vegsperringer, høydebegrensning og enveiskjøringer svært viktige egenskaper i vegnettverket, fordi slike har betydning for framkommeligheten blant annet når aktører innen tungtransport, forsvaret etc. benytter disse egenskapene i framkommelighetskart og GPS-løsninger.

FKB-TraktorvegSti inneholder kun senterlinjegeometrien for traktorveier og stier, og punktgeometri for aktuelle vegsperringer. Datasettet kan også inneholde trapp i tilknytning til sti. I FKB-TraktorvegSti er det ingen beskrivelse av objektenes utstrekning/flate.

FKB-Veg er primært et topografisk datasett for samferdsel, og inneholder avgrensing av veger (vegflate og vegkant), avgrensning av parkeringsplasser og andre vegareal, veggrøfter med mer.

FKB-Tiltak er datasettet for tiltak (bygg, veger og annet) som er godkjent og i byggefasen. Datasettet inneholder flate som viser tiltakets utstrekning. Flaten inneholder kobling til sakarkiv. Objekter som er ferdig bygd og derfor registrert Elveg/Veg/TraktorvegSti merkes som kartlagt (med egenskapen KARTREG 2) i FKB-Tiltak. Dette gjelder selv om veien ikke er ferdig, f.eks. der vei under oppføring blir konstruert ved hjelp av fotogrammetri. KARTREG 1 benyttes der omriss ikke finnes i FKB-Veg og omrisset skal tegnes i grunnkartet fra FKB-Tiltak. KARTREG 2 benyttes der omriss er registrert i FKB-Veg og tegnes derfra.

Tabellen under gir en oversikt over de vanligste vegobjektene i kommunalt ajourhold, samt hvilke datasett de skal ajourføres i.

VEGOBJEKTER: Oversikt over de mest vanlige vegobjektene i kommunalt ajourhold, og hvilke datasett de tilhører.

De tre datasettene har ulike roller, og utfyller hverandre. Det er derfor viktig å sørge for riktige sammenhenger mellom datasettene når vi jobber med datasettene.

Veglenkene i Elveg 2.0 og FKB-TraktorvegSti skal ikke overlappe, men utfylle hverandre. Rent praktisk vil dette si at der hvor en kjørbar bilveg slutter, starter traktorvegen eller stien. FKB-Veg skal vise vegkanter og vegflater for bilveger samt andre kanter i tilknytning til vegnettet.

Vedlikehold av samferdselsdatasettene skjer på to forskjellige måter. Kontinuerlig ajourføring og periodisk ajourføring.

1.5.1 Kontinuerlig ajourføring

Kontinuerlig ajourføring omfatter alt arbeid som gjøres for å holde datasettene à jour, mellom periodisk ajourføring, samt arbeid som omfatter ajourføring av objekter og egenskaper som ikke egner seg for fotogrammetrisk datafangst.

Vanlige oppgaver i kontinuerlige ajourføring er innlegging av nye traséer, sletting av avviklede traséer og omlegging av traséer. Ajourføring av vegsperringer, høyderestriksjoner, enveiskjøringer, fart og adressekoder er også vanlige og viktige oppgaver i det kontinuerlige ajourholdet.

Ajourføring av geometrien for god fullstendighet og ajourføring av egenskaper tilknyttet Elveg 2.0 er helt sentralt for at Elveg 2.0 skal kunne benyttes til ruteberegning for personbiler, i transportbransjen og hos nødetatene.

Det er derfor viktig å understreke at kommunen gjør en svært viktig jobb i det kontinuerlige ajourholdet ved å registrere data som kun kommunen har kunnskap om.

Alle endringer vil ikke bli fanget opp gjennom kontinuerlig rutiner, og det vil derfor være nødvendig med periodisk ajourføring, der hele datasettet gjennomgås og bringes opp på et ajourført nivå tilsvarende som ved nykartlegging

1.5.2 Periodisk ajourføring

Periodisk ajourføring er ensbetydende med fotogrammetrisk ajourhold, og gjøres typisk hvert 4.-6. år. Arbeidet organiseres gjennom Geovekstprosjekter og utføres av eksterne kartleggingsfirma.

Gjennom periodisk ajourføring blir kartdata ajourført der det har skjedd endringer i terrenget. Ajourføring følger de til enhver tid gjeldende fotogrammetriske registreringsinstrukser for datasettene. Dette sikrer registrering i tre dimensjoner (xyz) og etter de regler som finnes i den enkelte registreringsinstruks. Periodisk ajourhold sørger i så måte både for kvalitetshevning av fullstendighet, stedfestingsnøyaktighet og konsistens innad i datasettene og datasettene seg imellom. Det er derfor viktig å prioritere periodisk ajourføring med jevne mellomrom.

En begrensning ved fotogrammetrisk registrering er at mange av objektene kan være vanskelig å se, og ikke minst vurdere med tanke på klassifisering. Vegsperringer, mindre veger, traktorveger og stier i tett skog er eksempler på dette. Godt kontinuerlig arbeid for disse objektene, inklusive vurderinger av klassifisering, vil bidra til et vesentlig bedre resultat etter periodisk ajourføring. Videre er det en rekke egenskaper på data som ikke lar seg ajourføre fotogrammetrisk, og som også er prisgitt godt kontinuerlig ajourhold.

Ansvarsdelingen for bygging og vedlikehold av vegnettet gjenspeiles også i ajourholdsansvar for de tre samferdselsdatasettene.

For de tre samferdselsdatasettene er det Statens vegvesen som har ajourholdsansvaret for Europa-, og riksveger i NVDB. Fylkeskommunen har ansvaret for fylkesvegene. Per 2021 er det Statens vegvesen som ajourfører fylkesvegene i NVDB på vegne av fylkeskommunen, men denne jobben vil fylkeskommunene etter hvert overta selv. Nye Veier har ansvaret for at deres prosjekter ajourføres i NVDB. Kommunene på sin side har ajourholdsansvar for alle kommunale-, private- og skogsbilveger (KPS-veger). Kartverkets rolle er kontroll av, og effektuering av, kommunens endringsmanus i NVDB.

Når det gjelder FKB-Veg oppdaterer Statens vegvesen og fylkeskommunen Europa-, riks- og fylkesveger direkte i SFKB. I noen tilfeller bistår Kartverket med denne oppgaven i en overgangsperiode.

Ajourholdet som gjøres i kommunene er forankret i kommunenes FDV-avtaler (avtaler om forvaltning, drift og vedlikehold) for kartdata. Du kan lese mer om FDV-avtalen her.

Alle partene i FDV-avtalene har et ajourholdsansvar for det felles datagrunnlaget som forklart i Geovekst-håndboka. Dette innebærer at de plikter å sørge for at datagrunnlaget blir oppdatert som følge av endringer fanget opp gjennom egen saksbehandling. Ajourholdsansvaret gir også partene en forpliktelse til å rette feil i datagrunnlaget som oppdages under bruk.

Ajourholdsansvaret kan løses ved å oppdatere direkte i originaldata eller sende endringsdata til parten som har oppdateringsansvaret.

FDV-avtalene definerer hvem som har originaldataansvaret for det enkelte datasett. Dette kan variere fra kommune til kommune og mellom datasettene.

Figuren i kapittel 1.6  viser ansvarsfordelingen mellom Statens vegvesen, Fylkeskommunen, Kartverket og kommunen når det gjelder ajourføring av samferdselsdatasettene og hvem som sitter med originaldataansvaret.

Elveg 2.0 er datasettet som benyttes til å utveksle data mellom originalarkivet (NVDB) og forvaltningsarkivet (SFKB). Statens vegvesen, Fylkeskommunen og Nye Veier benytter ikke Elveg 2.0 til å utveksle data, men ajourfører direkte i NVDB for sine ansvarsområder. Det er samferdselsseksjonen i Kartverket som fører kommunens endringer i SFKB videre inn i NVDB.

For kommunene vil forvaltningen av Elveg 2.0 via SFKB i stor grad oppleves som for øvrige FKB-datasett. Forskjellen ligger i at Elveg 2.0 ikke er et originaldatasett, så Kartverket har en redaktørrolle i å jevnlig oppdatere originaldataene i NVDB med endringer som gjøres i SFKB. Kartverket vil også jevnlig oppdatere SFKB med nye Elveg 2.0 filer fra NVDB. Av overnevnte grunner vil det ta noe tid før endringene du gjør i Elveg 2.0 vil være overført til NVDB. Kommunen skal ajourføre FKB-Veg i samme omgang som Elveg 2.0, slik at datasettene er konsistente i kommunes kartløsning.

Den nye dataflyten for ajourføring av Elveg 2.0 beskrives i figuren under.

Kommunen ajourfører Elveg 2.0 via sin kartklient. Hver leverandør tilbyr egne kurs og har support på sin programvare. Se kapittel 0.1 Programvarespesifikke veiledere for å få tilgang til direktelink til din kartleverandør (krever innlogging).

1.9.1 Rutinemaler

Like viktig som god programvare er gode interne arbeidsrutiner i kommunen. Det gjøres vedtak om nye tiltak både på byggesak og i landbruksavdelingen. Nye reguleringsplaner medfører kanskje at kommunen må få på plass nye vegnavn? Teknisk avdeling ønsker kanskje å registrere vegdekke, skilt eller stikkrenner langs de kommunale vegene. Alle disse vedtakene medfører at noen ajourfører vegobjekter i en eller flere av kommunens vegbaser.

For å hjelpe kommunene med å sortere sine arbeidsoppgaver innen de ulike ansvarsområdene, har vi laget tre rutinemaler som kommunen kan benytte. I de følgende malene må kommunen selv bytte ut tekst som er markert med gult. I høyre kolonne er det meningen at man skal legger inn lenker til de interne arbeidsbeskrivelsene som kommunen har. Word-dokumentene lastes ned her:

• Rutinemal 1 vegtema geodata-landbruk-byggesak
• Rutinemal 2 vegobjekter geodata-teknisk
• Rutinemal 3 vegtema geodata-plan-adresser

1.9.2 Revisjon

En rutinebeskrivelse bør revideres årlig for å påse at man har rett «ansvarlig utførende». Sjekke at eksterne lenker til produktspesifikasjonene og lovverk fungerer og at interne arbeidsbeskrivelser er oppdatert.

1.9.3.Rutiner for forvaltning

Rutinemalene legger opp til bruk av tiltaksbasen (FKB-Tiltak) som et hjelpemiddel for å fange opp endringer og planlagte prosjekter. Veger som er ferdig bygget i terrenget skal alltid overføres til de rette forvaltningsbasene. De viktigste hovedprinsippene for kommunal ajourføring er:

1. Fullstendighet og hurtig oppdatering, prioriteres framfor nøyaktighet.
2. Senterlinjedatasettene skal ikke overlappe, men utfylle hverandre.

1.10.1 Dataflyt og kommunikasjon

I sentral FKB (SFKB) flyter data automatisk mellom kommunen og Kartverket. Dataflyten mellom SFKB og originalen i NVDB må fortsatt gjøres manuelt av Kartverket.

Dagen etter data legges inn i SFKB så legges data i endringskøen hos Kartverket, og ajourføres i NVDB så raskt som mulig og melding sendes tilbake kommunen når ny Elveg 2.0 fil ligger i SFKB. Merk at det settes lås på alle dataene i arkivet mens vi utfører denne jobben. Kartverket forsøker fortsatt å holde 30-dagers frist fra vi registrerer endringene til NVDB er oppdatert.

Hvis du har lagt inn endringer som bør prioriteres å få inn i NVDB, send en e-post til regionansvarlige.

E-post til regionansvarlige i Samferdselsseksjonen er:

• Region sør og vest (Vestfold og Telemark, Agder, Rogaland og Vestland):
  elveg.sfkb.region.sor.vest@kartverket.no
• Region midt og nord (Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark):
  elveg.sfkb.region.midt.nord@kartverket.no
• Region øst (Oslo, Viken, Innlandet):
  elveg.sfkb.region.ost@kartverket.no

1.10.2 Endringer lagt inn av Vegvesenet

Statens Vegvesen jobber direkte i NVDB og melder ifra til Kartverket når endringer av betydning er lagt inn. Eksempler på dette er større nye veganlegg eller viktige endringer i kjøremønster. Ettersom dataflyten mellom SFKB og NVDB fortsatt skjer manuelt vil Kartverket i disse tilfellene oppdatere SFKB med Vegvesenets endringer. Eventuelle endringer som kommunen har lagt inn i mellomtiden vil bli avdekket og effektuert før vi oppdaterer SFKB, og kommunen vil få beskjed når dette er utført. Mindre endringer som gjøres i NVDB vil bli oppdatert i SFKB i forbindelse med at kommunens endringer legges inn, eller minimum to ganger i året.

Vegnettet brukes som grunnlag for ruteberegning av nødetatene og av andre kjøretøy. Et oppdatert vegnett sikrer god og riktig ruting av trafikken og at livsviktig hjelp kommer fram i tide. Kommunen må ajourholde vegnettet i SFKB for å sikre at viktig informasjon (egenskaper) og nye traseer til enhver tid er oppdatert.

Vegnettet skal inneholde alle personbilkjørbare veger med lengde over 50 meter, gang- og sykkelveger, sykkelfelt, fortau, gangveger, gangfelt og trapper samt vegsperringer. Til sammen danner alle disse objektene et sammenhengende nettverk. Dette betyr også at veger som ikke lenger er kjørbare med bil enten skal omklassifiseres til egnet vegtype i Elveg 2.0 eventuelt FKB-TraktorvegSti, eller slettes dersom traseen overhodet ikke lenger finnes i marka. Et grunnleggende prinsipp er at ingen traseer skal ligge dobbelt. I tillegg er FKB-Tiltak anbefalt å benytte i kommunalt ajourhold, for å fange opp endringer og se hvor det er godkjente tiltak.

• Nytt tiltak legges inn i FKB-Tiltak i utbyggingsfasen.
• Vegtraseer egnet for personbiler skal alltid ligge i Elveg 2.0.
• Gang- og sykkelveger, gangveger, gangfelt, sykkelfelt, trapp og fortau skal ligge i Elveg 2.0.
• Andre veglenker (traktorveger og stier) skal ligge i FKB–TraktorvegSti.

I dette kapittelet vil vi ta for oss de vanligste ajourholdsoppgavene i kommunalt ajourhold. De fleste kommunene benytter sin forvaltningsløsning inn mot SFKB når de ajourfører vegnettet. Gjennomgangen vil derfor bli mer som en sjekkliste, med henvisninger til andre kapitler i dette dokumentet, der man kan lese mer om den bestemte egenskapen eller objektet.

Byggesak eller landbruksavdelingen har godkjent en ny veg i kommunen. Det godkjente tiltaket legges umiddelbart inn i FKB- Tiltak med en flate. Vegflaten kan digitaliseres direkte i basen ved å rasterinnpasse situasjonskartet fra tiltaket. Det er viktig å knytte saksnummeret i fra sakarkiv til tiltaket i FKB-Tiltak.

Hensikten med registreringen er at saksbehandlere i kommunen og andre Geovekst-parter skal se at det er noe som skjer i området og at interne enkelt kan slå opp saken i kommunens saksystem.

Dersom du ønsker å flytte geometri fordi veglenka har dårlig nøyaktighet, må du slette veglenka som har dårlig nøyaktighet og legge inn ny veglenke. Eksisterende geometri skal altså ikke flyttes i ett eller flere punkt, men slettes og erstattes av ny.

Ved innlegging av en ny veglenke må du vite hva slags ferdsel veglenka er ment for, de ulike TYPEVEG kan du lese mer om i kapittel 3.3 Typeveg. Bilveg, gangsykkelveg, sykkelveg, gangveg, gangfelt, fortau og trapp skal legges inn i Elveg 2.0. Stier, traktorveger og trapper som binder sammen stier, skal legges inn i FKB-TraktorvegSti.

For bilveger, gang - og sykkelveger samt landbruksveger definert som skogsbilveg må informasjon om hvem som eier/forvalter objektet - vegkategori - foreligge. Er det for eksempel en kommunal veg, privat veg eller en skogsbilveg? Les mer om vegreferanse og vegkategori i kapittel 3.7 Vegsystemreferanse.

Dersom den nye veglenka er en skogsbilveg må også riktig vegnummer legges på. Denne informasjonen finnes i ØKS-systemet som landbrukskontoret i kommunen forvalter. Les mer om landbruksveger og ØKS i kapittel 8 Landbruksveg.

Med hvilken kvalitet skal objektet registreres? Har du vært ute og målt med GPS, eller legges objektet inn etter en reguleringsplan eller flybilde? Her må nøyaktigheten passe sammen med målemetoden. Les mer om kvalitet i kapittel 3.5.

Datafangstdato er den datoen flybildet ble fotografert, eller den datoen planen ble vedtatt. Det er sjelden eller aldri den datoen du legger inn objektet i kartet. Les mer om datafangstdato i kapittel 3.4.

Adressekode og adressenavn legges på veglenka dersom det er en kjørbar veg som har vegnavn. Adressekoden skal registreres på veglenka, mens adressenavnet (vegnavnet) kan legges inn. Les mer i kapittel 3.6 Veglenkeadresse og adressekode om regler og hvordan dette skal gjøres. Husk at adressekoden og vedtatt adressenavn må registreres i matrikkelen først.

Fartsgrense blir lagt inn på alle bilkjørbare veger. Fartsgrense er et eget objekt som følger geometrien til veglenka. Les mer om lovlige verdier og variabel fartsgrense i kapittel 4.3 Fartsgrense og og 4.4 Variabel fartsgrense. Veglenker som ikke er kjørbare med bil, skal ikke ha fartsgrense.

Det samme gjelder for funksjonell vegklasse. Funksjonell vegklasse er et eget objekt som følger geometrien til veglenka. Her blir det registret en verdi som følger vegkategori, dersom man ikke legger inn en annen verdi. Les mer om funksjonell vegklasse og bruken av denne i kapittel 4.5.

Dersom det er en større veg, med flere felt, for både kjørende, syklende og gående må man studere litt nærmere i kapittel 3.10 Feltoversikt hvordan man registrerer ulike felt.

En del objekter har trafikkreguleringer eller andre restriksjoner, (høydebegrensning, svingrestriksjon med mer), se da under kapittel 4 Andre viktige vegobjekter i Elveg 2.0 for det objektet du trenger og hvilke kodeverdier som er lovlige. Legg merke til at det nå har kommet mulighet for å registrere værutsatt veg og at gågateregulering er et eget objekt med egne reguleringer.

For at det skal bli konsistens mellom datasettene må du, etter å ha lagt inn et nytt objekt i Elveg 2.0, legge inn en vegkanter og vegflate i FKB-Veg. Les mer i kapittel 7 FKB-Veg om hvordan du gjør det. Se også etter om veglenken og vegflaten du har lagt inn har innvirkning på andre datasett.

Veglenker i Elveg 2.0 og FKB-TraktorvegSti slettes som normalt i SFKB. Merk at endringer som gjøres først vil fremkomme i NVDB etter en stund, som beskrevet i kapittel 1.8 Innføring av SFKB for Elveg 2.0.

Husk at:

• alle lineærrefererte objekter fra den slettede veglenka må slettes
• du også må inn i FKB-Veg og fjerne vegflater og vegkanter når du sletter en veg i Elveg 2.0. Dette gjøres samtidig med slettingen i Elveg 2.0.

Vegsperring er en av de viktigste objektene du registrerer i Elveg 2.0. Objektet er et punktobjekt som må plasseres på veglenka der den faktisk ligger. I Elveg 2.0 sier også vegsperringsobjektet noe om hvilken funksjon den har i tillegg til hvilken type, hvordan vegsperringen ser ut. Les mer i kapittel 6 Vegsperringer.

Ligger vegsperringen langs en traktorveg eller sti, kan man registrere vegsperringen for å gjøre vegnettet mer komplett. For traktorveger er det kun aktuelt å registrere vegsperringstype. Les mer i kapittel 6.4 Vegsperringer i FKB-TraktorvegSti.

Vegsperringen skal også legges inn i FKB-Veg som OBJTYPE Vegbom.

En bilkjørbar vei blir omklassifisert til for eksempel gang- og sykkelveg. Når man omklassifiserer en bilveg må man velge veglenken det gjelder og endre egenskapen TYPEVEG i henhold til kodelista. Kodelista finner du i kapittel 3.3 Typeveg. Samtidig må man fjerne kjørefelt og fartsobjektet som ligger til aktuell veglenke.

I FKB-Veg skal vegflaten endres fra OBJTYPE VegKjørende til OBJTYPE VegGåendeOgSyklende. Les mer om aktuelle objekttyper i FKB-Veg i kapittel 7.5.

I noen tilfeller vil man flytte en veg i fra Elveg 2.0 til FKB-TraktorvegSti. Det kan være en gjengrodd skogsbilveg som ikke lenger er kjørbar med bil og man ønsker å flytte denne vegen til FKB-TraktorvegSti, samtidig som man beholder vegreferansen til ØKS-systemet.

Dette gjøres ved å kopiere veglenka i fra Elveg 2.0 og legge den inn i FKB-TraktorvegSti. I tillegg påfører man egenskapen (eksempelvis ..VREF S V 50 1) på traktorveglenken. Slett deretter veglenka og tilhørende vegobjekter i Elveg 2.0, samt vegkanter og vegflate i FKB-Veg.

Når selve veilenka er på plass i kartet kan du fortsatt endre på egenskaper som er knyttet til veilenka. Du velger de objektene du vil endre på, velger egenskapen du vil endre (for eksempel fart), og endrer til korrekt verdi.

Dersom en veg har fått ny adressekode, velger du veglenken(e) det gjelder og bytter/fjerner/legger inn rett adressekode. Husk at adressekoden og adressenavnet må være registret i matrikkelen før du legger inn i Elveg 2.0. Du kan også endre adressenavnet, men dette er strengt tatt ikke nødvendig, fordi adressenavnet hentes fra matrikkelen med jevne mellomrom. Husk å sjekke adressekoder på adresseenheter i nærheten slik at de samsvarer med den adressekoden du har lagt inn. Les mer om adressering i kapittel 3.6 Veglenkeadresse og adressekoder.

Ved endring av egenskaper på en veglenke, trenger man i de fleste tilfeller ikke gjøre noen endringer i FKB-Veg. Unntaket er dersom man endrer vegkategori i Elveg 2.0, da må man endre vegkategori tilsvarende på vegflata i FKB-Veg.

Landbruksveg er veger som omfattes av landbruksveiforskriften. Forskriften definerer landbruksveger som: «bilveier og traktorveier som bygges i samsvar med normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse fastsatt av Landbruks- og matdepartementet, samt enklere veier som er nødvendige for landbruksvirksomhet.»

En landbruksveg kan være kjørbar med personbil og ligge i Elveg 2.0, eller kun kjørbar med ATV og tilsvarende og ligge i FKB-TraktorvegSti. Les mer om vurdering av kjørbarhet i kapittel 8.4. Dersom veglenka er en traktorveg, registrerer du veglenka med TYPEVEG traktorveg og legger inn de egenskapene som er påkrevd. I kapittel 5 FKB-TraktorvegSti kan du lese mer om de ulike egenskapene på traktorveg.

Dersom vegen er en landbruksveg kjørbar med vanlig personbil, skal veglenka legges inn i Elveg 2.0, som skogsbilveg. For at en veg skal kunne registreres som en skogsbilveg, må vegen være registreres i ØKS og ha de egenskaper som er påkrevd for en skogsbilveg. Les mer om landbruksveger i kapittel 8. Spør landbrukskontoret i din kommune dersom du er i tvil om dette. Selve veglenka registreres som beskrevet i kapittel 2.4 Ny veglenke, den eneste forskjellen er at man velger vegkategori S og henter vegnummeret fra ØKS.

Når veglenka er registrert i Elveg 2.0, må man legge inn vegkanter og vegflaten i FKB-Veg. Les mer om FKB-Veg i kapittel 7.

Mange steder går atkomstvegen til en eller flere eiendommer via en gang- og sykkelveg. I slike tilfeller legger man inn veglenke med TYPEVEG GangOgSykkelveg. I tillegg må du registrere trafikkregulering «Motortrafikk kun tillatt for kjøring til eiendommer» langs hele veilenka som er atkomstveg. Les mer om de ulike trafikkreguleringene i kapittel 4.11.

I FKB-Veg skal flaten registreres som OBJTYPE VegGåendeOgSyklende.

I de fleste kommuner er det et eller flere anlegg for sport eller annen aktivitet, der det finnes tilrettelagte veger.

Vi har ikke helt klare regler for hvordan alle typer veger skal registreres, men vi vil her gi noen anbefalinger for hvordan det skal gjøres.

Som hovedregel skal alle veger i terrenget, som er kjørbare med en personbil (den minste ambulansen) ligge som en veg i Elveg 2.0 (TYPEVEG enkelBilveg). Dersom man for eksempel har en veg som er forbeholdt hestekjøring, ofte i tilknytning til en travbane eller et hestesenter, skal vegsenterlinjen ligge i Elveg 2.0 og vegavgrensningene samt flate ligge i FKB-Veg. I tillegg må man registrere eventuelle restriksjoner som vegsperring og skilting av vegen. For eksempel «All motorferdsel forbudt» gjerne med et underskilt om at vegen er forbeholdt hestekjøring.

Slike veger kan være nyttige veier for blålysetatene å vite om i tilfelle ulykker eller skogbrann, men man ønsker ikke alminnelig ferdsel på disse vegene.

I de tilfellene der det er snakk om veger og baner inne på et anlegg for eksempel travbane, motocrossbane eller tilsvarende anser vi hele området som et lukket anlegg og registrerer AnnetVegarealAvgrensning i FKB-Veg for å markere trase/bane. Slike anlegg har en atkomstveg som skal registreres i Elveg 2.0, ofte med en vegsperring inn til anlegget.

For anlegg/områder som brukes til ski og rulleskiløyper anbefaler vi at asfalterte traseer registreres som TYPEVEG Gangveg i Elveg 2.0. Skiløypene som er knyttet til disse asfalterte løypene er registrert som TYPEVEG traktorveg eller sti i FKB-TraktorvegSti. Atkomstvegen er TYPEVEG enkelBilveg i Elveg 2.0.

Andre løyper/traseer som er opparbeida traseer beregnet til for eksempel terrengsykkel, registreres i FKB-TraktorvegSti som TYPEVEG sti.

Midlertidige veger skal kun legges inn i Elveg 2.0 om de har en varighet på mer enn 3 måneder. Med midlertidig veg mener vi veger som for en periode er eneste veg inn til et anlegg eller forbi et område der det bygges ny veg. En midlertidig veg kan ha en vedtatt tidsbegrensning, for eksempel skal den eksistere så lenge et grustak eller en vindmøllepark er i drift.

For midlertidig stengte veger, som for eksempel er ute av drift pga. graving i et område, skal det brukes vegsperring for å unngå gjennomkjøring. Man trenger ikke å slette veglenken i slike tilfeller.

Anleggsveger skal IKKE registreres i Elveg 2.0. Anleggsveger er veger inne på et avstengt område; for eksempel et grustak, et tunnelprosjekt eller annet veganlegg. Anleggsvegene kan endre trase fra dag til dag og skal alltid bort når prosjektet er ferdig, vegene er heller ikke beregnet på personbiltrafikk.

OPPSUMMERING: Tabellen viser en oppsummering av sentrale egenskaper i Elveg 2.0 og FKB-TraktorvegSti, samt for hvilke datasett egenskapene er påkrevd eller optionell.

Veglenka (..OBJTYPE Veglenke) beskriver traséenes forløp og bærer egenskaper for det aktuelle strekningen. Vi vil her gå igjennom egenskapene som er aktuelle for objektet Veglenke i Elveg 2.0 og forklare hver enkelt egenskap. Kapittel 4 Andre viktige vegobjekter i Elveg 2.0 tar for seg de lineærrefererte objektene som hører til veglenkene.

Når man registrerer en veglenke i Elveg 2.0 vil det være en del egenskaper som, ifølge produktspesifikasjon, er påkrevd (må være med), betinget påkrevd (må være med dersom den finnes, eks. adressekode) og opsjonell (frivillig å legge inn). Ikke relevant er verdier som ikke er aktuelle eller relevante for kommunalt ajourhold. Produktspesifikasjonen til et datasett gir informasjon om hvilke egenskaper som er aktuelle å registrere og hvilke lovlige koder som finnes for den egenskapen.

PÅKREVD: Tabellen viser hvilke egenskaper som er påkrevd, betinget, opsjonell og ikke relevant for OBJTYPE Veglenke i Elveg 2.0, og brukes som eksempel for å belyse tema i dette avsnittet.

Egenskapen forteller hvilken type ferdsel veglenka er ment for, og er en påkrevd egenskap. Man må velge den ferdselen veglenka er ment for i kodelista under.

enkelBilveg: Alle bilveger uten fysisk adskilte kjørebaner. 

kanalisertVeg: Veg som har fysisk adskilte kjørebaner med rekkverk eller annen fysisk barriere. Benyttes for adskilte kjørebaner for større veger, og kanalisering inn til kryss. TYPEVEG kanalisertVeg betinger registrering av detaljnivå, som beskrevet i kapittel 3.5.4 Detaljnivå.

gangOgSykkelveg: Veg som er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte. Skiltet med skilt 522 Gang- og sykkelveg. 

gangveg: Veg som er bestemt for gående. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte. Ofte skiltet med skilt 518, men ikke alltid. 

sykkelveg: Veg som er bestemt for syklende. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte. Normalt skiltet med skilt 520.

fortau: Del av veg reservert for gående. Ligger høyere enn vegbanen og er adskilt fra denne med kantstein. Oftest ikke skiltet.

gågate: Område hvor det er forbudt å kjøre motorvogn og hvor trafikkreglenes bestemmelser om gågate gjelder. Skiltet med skilt 548.

gangfelt: Kryssingssted for gående hvor trafikkreglenes bestemmelser om gangfelt gjelder. Oppmerket og eventuelt skiltet med skilt 516.

trapp: Trapp som naturlig inngår i nettverket.

rampe: Veg for på- eller avkjøring av annen veg. Tilførselsveg til kanalisert veg.

rundkjøring: Rundkjøring. 

bilferje: Strekning trafikkert av bilferjer som del av vegnettet.

passasjerferje: Strekning trafikkert av passasjerferjer som del av nettverket.

gatetun: Boliggate hvor det er iverksatt fysiske tiltak for å etablere et uteareal for alle trafikantkategorier, hvor all kjøring skjer på fotgjengernes vilkår. Ofte skiltet med skilt 540.

3.3.1 Noen praktiske eksempel på bruk av TYPEVEG

Mange byer og tettsteder bygger gang-og sykkelveg med to felt (et i hver retning) for syklende og et eget felt for gående. Dette skal registreres med en egen veglenke der man benytter TYPEVEG gangOgSykkelveg.

Dersom vegen kun er beregnet for syklende eller gående, og veglenken er skiltet med skiltype 520 eller 518 (bildet over viser disse to skiltene), benytter man henholdsvis TYPEVEG sykkelveg eller TYPEVEG gangveg.

Det er viktig å merke seg at disse vegene skal være skilt fra annen vegbane med grøft, kantstein, plen eller lignende.

Sykkelfelt som ligger langs en bilveg eller kanalisert veg har ikke egen geometri og skal registreres ved å legge inn egenskapen S i FELTOVERSIKT på selve hovedveglenka. Se nærmere i kapittel 3.10 om feltoversikt og hvordan slike felt skal registreres i Elveg 2.0. Sykkelfelt er kun adskilt i fra biltrafikken med langsgående vegmarkering, men de skal være skiltet og har ofte en annen farge på vegdekke.

Datafangstdato er alltid en påkrevd egenskap og er den datoen et objekt ble registrert /observert/målt i terrenget. Angis med åtte siffer, i format ÅÅÅÅMMDD (31. desember 2019 = 20191231)

Datafangsdato er altså ikke den datoen FKB ansvarlig i kommunen legger inn vegobjektet i vegbasen.

• For data fra et FKB-kartleggingsprosjekt er datafangtsdato flydatoen for fotograferingen.
• Ved digitalisering på skjerm fra plandata er datafangtsdato vedtaksdatoen for planen.
• Ved digitalisering på skjerm fra ortofoto gjelder flyfotograferingsdato for ortofoto.
• Ved generering av data arves datafangstdato fra datagrunnlaget brukt til generering.

I en overgangsperiode vil Elveg 2.0 ha kvalitetsegenskapen "Målemetode" i henhold til SOSI 4.6 standard, mens øvrige datasett har den forenklede egenskapen "Datafangsttype" etter SOSI 5.0 standard.

Kvalitet er alltid en påkrevd egenskap, og består av flere egenskaper som sier noen om hvordan dataene er konstruert (Målemetode og Synbarhet) og hvor nøyaktig dataene er (Nøyaktighet). Kvaliteten på nye objekter i Elveg 2.0 sjekkes alltid av Kartverket før data overføres til NVDB.

Oversikt over alle målemetoder finnes i produktspesifikasjon for FKB-Generell del.

Vi vil her trekke fram noen av de mest brukte kvalitetsangivelsene i kommunal ajourføring.

3.5.1 Målemetode

Målemetode sier noe om hvilken metode man har benyttet for å registrere objektet i databasen. De vanligste målemetodene ved kommunalt ajourhold er vist i tabellen under. Dersom man henter geometrien til en vegtrase fra en reguleringsplan benytter man målemetode tattFraPlan. Er vegtraseen mål inn med måleutstyr velger man målemetode GNSSFasemålingRTK. Dersom man digitaliserer en vegtrase eller vegsperring «direkte på skjermen», med flybilde i bakgrunnen, velger man målemetode digitalisertPåSkjermFraOrtofoto.

Merk at Målemetode 82 - direkteLagtInnPåSkjerm ikke er en godkjent kvalitet i NVDB. Grunnen for det er at man alltid har registrert et vegobjekt på grunnlag av noe. Når man velger målemetode digitalisertPåSKjermFraOrtofoto, vil dette objektet bli mer nøyaktig konstruert ved neste periodiske ajourholdsrunde. Inntil da, er en dårlig kvalitet «godt nok».

MÅLEMETODE: Tabellen viser de vanligste kvalitetsangivelsene i kommunal ajourføring.

3.5.2 Nøyaktighet

Nøyaktighet er antatt posisjonsnøyaktighet oppgitt i cm. Den nøyaktighet som angis på objektet skal reflektere den usikkerheten som fenomenet har i marka. Eksempelvis vil ei veglenke digitalisert på skjermen fra ortofoto ha en nøyaktighet på ca. 200 cm. Ei veglenke som kopieres fra konstruerte data vil ha betydelig bedre nøyaktighet, og skal arve nøyaktighetsangivelsen fra konstruerte data.

Selv om det er gitt strenge krav til stedfestingsnøyaktighet i registreringsinstruksene for FKB er det likevel fullstendighet som har høyest prioritet i kommunalt ajourhold. Dette innebærer at data uten høyde og dårlig nøyaktighet i grunnriss som er tatt fra plan eller digitalisert fra ortofoto regnes som fullgodt i kommunalt ajourhold. Slike data blir gjerne byttet ut med fotogrammetrisk registrering etter gjeldende instrukser ved neste geovekstprosjekt.

3.5.3 Synbarhet

Synbarhet sier noe om hvor godt synlig objektet var på registreringstidspunktet. I kommunalt ajourhold vil som regel verdien 0 «fullt ut synlig i terrenget» brukes, selv om deler av traséen hadde dårlig innsyn.

Lovlige koder er:

• 0 (fullt ut synlig i terrenget)
• 1 (dårlig gjenfinnbar i terrenget)
• 2 (middels synlig i flybilde/modell)
• 3 (dårlig/ikke synlig i flybilde /modell)

3.5.4 Detaljnivå

Detaljnivå er en betinget egenskap som kun skal benyttes for TYPEVEG kanalisertVeg, det vil si en vegtrasé der kjørebanene er fysisk adskilte (midtrabatt) eller der det er flere kjørebaner i hver retning.

Kjørebanens senterlinje legges da inn midt mellom vegkantene, som vist i figuren under.

Elveg 2.0 inneholder ikke alle vegdetaljnivåene, men består kun av enkelBilveg og kanalisertVeg. Kartverket vil tilpasse vegkryss, rundkjøringer og så videre ved innlegging i NVDB.

3.6.1 Veglenkeadresse

Dersom en veg har vedtatt adressekode og adressenavn i matrikkelen skal adressekode registreres langs hele veglenken i vegnettet. Egenskapen er derfor betinget. Som man ser av tabellen under er adressekoden påkrevd å registrere, mens adressenavn og sideveg er valgfritt. Se for øvrig kapittel 3.6.4 om retningslinjer for adressering av sideveg.

Merk at adressekoder som legges inn i Elveg 2.0 må være registrert i matrikkelen. Kartverket legger ikke inn adressekoder de ikke finner i kommunens Matrikkel. Adressenavna hentes flere ganger i året fra matrikkelen, det er derfor ikke nødvendig å legge inn disse i Elveg 2.0 ved ajourføring. Mange kommuner velger allikevel å legge inn både adressekode og adressenavn, siden adressenavn brukes i kommunenes egen kartløsning.

VEGLENKEADRESSE: Tabellen viser egenskapen veglenkeadresse og hvilke egenskaper som er betinget, påkrevd eller opsjonelle ved bruk.

3.6.2 Vegadresse og kobling til vegnettet

Kommunen har ansvaret for tildeling av vegnavn og adresser i hele kommunen, også langs Europa- Riks- og Fylkesveger. Kartverket har utgitt en adresseveileder som forklarer alle sider av adresseringsjobben i en kommune. I Norge har vi per dags dato to lovlige adressetyper; vegadresser og matrikkeladresser. Vegadresse er den eneste adressetypen som kan kobles til veglenken slik at adressene nyttiggjøres i rute- og navigasjonssystemer. Matrikkeladresser kan ikke kobles til en veglenke og er dessuten en adressetype som skal fases ut.

Alle adressekoder (med unntak for de mest avsidesliggende områdeadressene) i matrikkelen skal være koblet til en veg i Elveg 2.0 med den samme adressekode. Det er altså denne koblingen som opprettes ved innlegging av adressekoder i Elveg 2.0.

3.6.3 Atkomstveg og kobling mot Elveg 2.0

Det er ønskelig at man kobler flest mulig vegadresser til en aktuell atkomstveg. I de fleste områder vil adressekoden høre hjemme på en bestemt veg, mens det kan være mer utfordringer i områder uten et klart vegsystem. Dersom et hytteområde, har flere aktuelle atkomstveger er det naturlig at man forsøker å rute trafikken til de ulike adresseenheten ved hjelp av atkomstpunkt.

For adresseområder uten en naturlig atkomstveg eller med en atkomst som varierer mellom årstider, tillates det at det ikke er kobling mellom matrikkelen og Elveg 2.0, i slike tilfeller skal man benytte atkomstpunkt, les mer om atkomstpunkt i kapittel 3.7.5. Nødetatene vil uansett ha koordinaten til vegadressen og kommunen bør oppfordre hytteeiere generelt, og spesielt i disse områdene, til å lage nødplakat.

God skilting er alltid viktig, spesielt i områder uten et klart vegsystem. Gode retningslinjer for skilting finner du i adresseveilederen.

3.6.4 Retningslinjer for adressering av sideveger

En sideveg er en veg som går av fra hovedveglenka, og der boliger langs sidevegen har fått samme adresse som boliger langs hovedlenka.

Når en skal finne veien til et adressepunkt blir man rutet til nærmeste veglenke med samme adressekode som den adressen man skal til. Det kan være god hjelp i å bli rutet helt fram til en adresse i stedet for kun til hovedvegen. På bakgrunn av dette er det ønskelig at adressekode påføres også på sideveger, slik at man blir rutet helt fram. En ambulanse kan bruke lang tid på den siste kilometeren fram til en adresse.

Vi har derfor følgende retningslinjer:

• Sideveg med adressepunkt, hvor adressepunkt ligger > 250 m fra hovedveglenken, sidevegen SKAL ha adressekode.
• Sideveg med flere adressepunkt, hvor adressepunkt ligger < 250 m fra veglenke, sidevegen SKAL bære adressekode.
• Kortere sideveger trenger ikke ha adressekode, men de kan ha det, hvis kommunen ønsker dette.

3.6.5 Atkomstpunkt i matrikkelen

I versjon 3.16. av matrikkelen ble det mulig å registrere atkomstpunkt til adresser på steder der det er vanskelig å finne fram på grunnlag av adressepunktet alene. Dette kan være i områder uten et klart definert vegsystem, slik som på øyer, i hyttefelt, eller på store institusjonsområder. Det er også anledning til å registrere et vinteratkomstpunkt og et sommeratkomstpunkt til samme adresseenhet, dersom disse er forskjellige. Det er også noen tettbygde områder der adressepunktet på boligen ligger nærmere en annen atkomstveg enn den man faktisk skal benytte og der ruting- og navigasjonsløsninger ofte tar feil. I slike tilfeller skal kommunen også benytte atkomstpunkt. I føringsinstruksen for matrikkelen under punkt 5.9. beskrives det hvordan atkomstpunkt skal benyttes.

Adresser og atkomstpunkt registreres og forvaltes i matrikkelen. Jevnlige eksporter av adresser og atkomstpunkt fra matrikkelen utgjør sammen med Elveg 2.0 grunnlaget for navigasjons- og rutetjenester. Kvaliteten på sluttproduktet, nemlig den foreslåtte ruten for en gitt bruker, avhenger derfor sterkt av at:

• adresser og atkomstpunkt er fullstendig og riktig i matrikkelen
• Elveg 2.0 er fullstendig og har riktige adressekoder
• leverandør tar i bruk og nyttiggjør seg av oppdaterte grunnlagsdata for ruteberegning.

Dette er en sammensatt egenskap som er påkrevd på alle kjørbare veger og angir vegkategori, vegnummer og strekningsnummer for vegstrekningen.

3.7.1 Vegkategori

Vegkategori angir eierskap/vegmyndighet for en strekning. De lovlige kodene er:

• E = Europaveg
• R = Riksveg
• F= Fylkesveg
• K = Kommunal veg
• P = Privat veg
• S = Skogsbilveg

Kommunen har ansvaret for angivelse og forvaltning av vegkategori og nummerering av kommunale, private og skogsbilveger (K, P, S-vegene).

3.7.2 Vegnummer

Det er ulike føringer for nummerering av veger basert på vegkategori/vegmyndighet. Statens Vegvesen og Fylkeskommunen har sine egne nummerserier som går på tvers av fylkes- og kommunegrenser (for eksempel europaveier, som E6). For kommunale og private veger er nummerering unik innenfor kommunen, vanligvis samme vegnummer som adressekode. Dersom en veglenke ikke har adressekode, blir vegen tildelt et vilkårlig nummer. Skogsbilveger nummeres i henhold til et eget system (ØKS). Les mer i kapittel 8 om Landbruksveger.

3.7.3 Strekningnummer

Nummerering for inndeling av strekning innenfor samme vegnummer. Denne egenskapen er tidligere kjent som parsellnummer i fra FKB-Vegnett. Egenskapen er påkrevd for skogsbilveger og skal nummereres i henhold til et eget system (ØKS). Les mer i kapittel 8 om Landbruksveger.

Beskriver hvor i terrenget det enkelte objektet befinner seg i forhold til terrengoverflaten. Dette er en betinget egenskap der standardverdien er «påTerrenget». Kommunen skal bare angi verdien dersom den er noe annet enn standard.

Lovlige koder for medium er: iBygning, tidvisUnderVann, påIsbre, underIsbre, iLuft, påVannoverflaten, påSjøbunnen, påTerrenget (standardverdi), underTerrenget, alltidIVann, underSjøbunnen, ukjent.

Typiske situasjoner i kommunalt ajourhold inklusive bruk av MEDIUM er registrering av vegobjekter som går på bruer (iLuft) eller under terrengoverflaten (underTerrenget).

En konnekteringslenke angir at en lenke kun eksisterer for å knytte sammen vegnettgeometrien. Konnekteringslenke er altså opsjonell og brukes der hvor senterlinjen representerer en fiktiv linje som knytter sammen lenker der det er hull i geometrien. Egenskapen blir mest brukt i FKB-TraktorvegSti for å sørge for sammenheng over for eksempel en gårdsplass eller en parkeringsplass.

Lovlige koder for konnekteringslenke er: Ja, Nei

Felt er en egenskap på veglenkene der kodene angis i forhold til lenkenes geometriretning. Feltoversikt med oddetall indikerer kjørefelt med geometriretningen på veglenka og partall indikerer kjørefelt mot geometriretningen på veglenka. Alle bilkjørbare veger i vegnettet må ha denne påkrevde egenskapen. Standardverdien som legges inn er 1#2, og beskriver en ordinær bilveg med to kjøreretninger. Dette betyr også at man ikke skal registrere feltretning på objekter som kun er beregnet for gående og syklende. Dersom en kjørbar veg har sykkelfelt, skal disse angis i henhold til figuren under.

Noen eksempler på hvordan feltoversikt registreres:

• Normalt sett har vegen ett kjørefelt i hver retning: 1#2
• Envegskjørt veg: 1 (kjøreretning med lenkeretning) eller 2 (kjøreretning mot lenkeretning)
• Envegskjørt veg med sykkelfelt: 1#2S eller 1S#2 (avhengig av veglenkas geometriretning)
• Vegen har vanlige kjørefelt i begge retninger i midten, og sykkelfelt i begge retninger utenfor disse: 1#2#3S#4S
• Vegen har vanlige kjørefelt i begge retninger i midten, og kollektivfelt begge retninger utenfor disse: 1#2#3K#4K

I Elveg 2.0 er det mange restriksjoner som har stor betydning for ruteberegninger som gjøres basert på Elveg 2.0 og adressebasen (fra matrikkelen). Restriksjonene er ikke egnet for fotogrammetrisk datafangst. Det er derfor avgjørende at kommunen med sin lokalkunnskap ajourfører disse. De viktigste restriksjonene i kommunalt ajourhold er: vegsperringer, innkjøringsforbud, høydebegrensinger, fartsgrenser og trafikkregulereringer.

I kapriitel 4 vil vi gå igjennom de aktuelle objekttypene med egengeometri i kommunalt ajourhold. Dette betyr at de ikke lenger er en egenskap på veglenken, men har egen geometri identisk med hovedlenka (..OBJTYPE Veglenke).

Vegstrekning som ikke er åpen for allmenn trafikk. Åpnes for å lede trafikk til en annen veg når hovedvegen stenges. Dette objektet vedlikeholdes av Statens vegvesen og ikke ved administrativt ajourhold.

Høyeste tillatte hastighet langs en vegstrekning. Dette er en påkrevd egenskap for alle bilkjørbare veger, men skal ikke registreres på veger for gående og syklende. Det anbefales at kommunen har et aktivt forhold til fartsgrenser og ajourfører disse når det blir gjort nye skiltvedtak i kommunen.

Lovlige koder er; 5, 20, 30, 40, 50, 60, 70, 80, 90, 100, 110, 120.

I følge vegtrafikklovens §6 skal det, dersom annen fartsgrense ikke er fastsatt, i tettbygd strøk ikke kjøres fortere enn 50 km/t, og utenfor tettbygd strøk ikke fortere enn 80 km/t. 

Det er kommunen som er skiltmyndighet på de kommunale vegene og Statens vegvesen på alle andre veger; også de private og skogsbilveger.

Det er imidlertid svært sjelden det brukes offentlige trafikkskilter på private veger. Ved behov kan privatrettslige skilter settes opp på private veger av vegeier/veglag uten særskilt vedtak.

Fartsgrensene i vegnettet skal alltid gjenspeile skiltingen på vegen.

Høyeste tillatte hastighet på en vegstrekning innenfor et avgrenset tidsrom. Fartsgrense Variabel registreres i tillegg til en del andre egenskaper. Denne type fartsgrense er vanlig å benytte forbi skoler, gjennom tettsteder eller hvis fartsgrensene varierer med sesong. Fartsgrensen kan justeres etter behov og objektet krever at man legger inn egenskaper som angir når fartsgrensen gjelder. (for eksempel alle hverdager mellom 07 og 16).

Lovlige fartsgrenseverdier er; 20, 30, 40, 50, 60, 70, 80, 90, 100, 110, 120.

Det er også påkrevd å legge til en egenskap som forteller hvilken type variabel fartsgrense det er; vinterfartsgrense, sommerfartsgrense, skole, miljøfartsgrense

I tillegg vil denne objekttypen ha en betinget egenskap som sier noe om når denne begrensingen finner sted (ukedager, datoer, tidsrom).

FART: Aktuelle verdier for egenskaper med lovlige kodeverdier for variabel fartsgrense.

Klassifisering av vegstrekning basert på hvor viktig vegen er. Brukes først og fremst som vekting i vegnettet for å oppnå fornuftig ruting i navigasjonssystemer og ruteplanleggere. Funksjonell vegklasse ble automatisk påført vegnettet for noen år siden, basert på vegkategori. Europaveger fikk funksjonell vegklasse 0 og en privat veg fikk vegklasse 7.

Ved kommunalt ajourhold har kommunen anledning til å endre funksjonell vegklasse på sine veger for å vekte veglenka opp eller ned. Ikke alle tilbydere av ruteplanleggere og navigasjonssystemer benytter funksjonell vegklasse ved beregning av ruter. Om funksjonell vegklasse justeres for å oppnå endring av ruting i et område er det altså ingen garanti for at dette lykkes hvis ikke tilbyderne tar hensyn til denne egenskapen. Det er viktig å merke seg at Locus som leverer navigasjonssystemer til blålysetatene tar hensyn til funksjonell vegklasse.

Lovlige koder:

• 0 = De viktigste vegene i et vegnettverk, f.eks. motorveger.
• 1 = De nest viktigste vegene i et vegnettverk, f.eks. større riksveger.
• 2 = De tredje viktigste vegene i et vegnettverk, f.eks. mindre riksveger.
• 3 = De fjerde viktigste vegene i et vegnettverk, f.eks. større fylkesveger.
• 4 = De femte viktigste vegene i et vegnettverk, f.eks. mindre fylkesveger.
• 5 = De sjette viktigste vegene i et vegnettverk, f.eks. de minste fylkesvegene og viktige kommunale veger.
• 6 = De sjuende viktigste vegene i et vegnettverk, f.eks. kommunale veger.
• 7 = De åttende viktigste vegene i et vegnettverk, f.eks. private veger/skogsbilveger.
• 8 = De niende viktigste vegene i et vegnettverk.
• 9 = De minst viktige vegene i et vegnettverk, f.eks. veger det ikke er anbefalt å kjøre på, men mulig å kjøre på.

Gate uten fortau reservert for gående hvor trafikkreglene for gågate gjelder. Skal kun benyttes der det er skiltet som gågate.

Tabellen og figuren under viser et eksempel på hvordan en gågateregulering kan se ut:

GÅGATE: Tabellen viser hvordan egenskapene for gågatereguleringen som fremkommer på skiltet i figuren under er kodet.

Strekning i vegnettet hvor kjøretøy kan komme i konflikt med overliggende hinder. Registreres som et punkt på veglenka det gjelder.

Lovlige koder er: undergangBru, skredoverbygg, brustag, kjøreledning, brukabler, kabel, skitlyportalWire, ferjesamband, tunnell, bygning, annetHinder.

I tillegg er det en betinget egenskap at man legger inn den skilta høydebegrensningen på stedet. Høyden angis i meter.

Objekttypen er mest brukt av Statens vegvesen, men langs de kommunale og private vegene kan det forekomme flere slike steder der vegen går under jernbanelinja eller under gangbruer og lignende. Dette er en begrensning som er viktig for store kjøretøy, inkludert utrykningskjøretøy som brannbiler.

Bildeeksempel på høydebegrensning under bru:

Angivelse av innkjøringsforbud og enveiskjørt strekning. Kurveobjekt registreres langs hele vegen som omfattes av enveiskjøring.

Sted i vegnettet hvor veg og jernbane krysses og skal registreres som punkt. Punktet registreres i Elveg 2.0 der jernbanen krysser med egenskapen typeJernbanekryssing. Dersom veger går under jernbanen må man i tillegg benytte objekttypen høydebegrensning, se kapittel 4.7 Høydebegrensning.

Lovlige koder for typeJernbanekryssing er: vegUnder, vegOver, iPlan, iPlan_Lysregulert, iPlan_LysregulertOgBom, iPlan_LysregulertBomHel, iPlan_LysregulertBomHalv, iPlan_LysregulertGrind, iPlan_UtenSikring.

Angivelse av svingerestriksjon. Dette er et punktobjekt med to påkrevde egenskaper:

• Svingforbudfra; angir IDENT til den veglenken det er forbudt å svinge fra.
• Svingforbudtil; angir IDENT på den veglenken det er forbudt å svinge til.

Strekning hvor det er restriksjoner for motortrafikk eller gående og syklende. Kurveobjekt som registreres langs hele strekningen regulering gjelder. Registrert regulering skal samsvare med oppsatte reguleringsskilt i terreng. NB! Enkelte skilt er ikke omfattet av kodeliste i spesifikasjon, bruk det som passer best i slike tilfeller.

I eksemplet på bildet vises en kommunal veg, der kommunen har satt opp skilt for å unngå gjennomkjøringstrafikk. I slike tilfeller benyttes skilt 306.1 "Forbudt for motorvogn" med underskilt "Gjelder gjennomkjøring".

I de tilfellene der man må kjøre på en gang- og sykkelveg for å komme til en eller flere eiendommer benyttes skilt 522 "Gang- og sykkelveg" med underskiltet 808.519 "Kjøring til eiendommene tillatt".

Lenken i tabellen under viser lovlige koder, i tillegg kan man legge inn tidsbegrensning eller unntaksregler.

REGULERING: Lovlige egenskaper og koder for trafikkreguleringer.

Vegstrekning som er spesielt utsatt for uvær, og av den grunn kan ha begrenset åpningstid. Kurveobjekt registreres for hele strekningen det gjelder. Strekninger kan ikke ha dobbeltregistreringer (overlapp), ved flere likestilte naturfarer beskrives dette under "Tilleggsinformasjon".

Dette objektet er nytt i Elveg 2.0, og kan være spesielt nyttig i områder der det kommer mye snø og benyttes på veger som er kjørbare om sommeren, mens de om vinteren brukes som skiløyper. Mange adresseenheter, spesielt hytter, kan pga av dette, ha to forskjellige atkomstpunkt sommer og vinter.

For blålysetatene kan dette bety forskjellen på liv og død, men vil også hindre at man blir rutet på skiløyper om vinteren.

VÆRUTSATT: Lovlige egenskaper og koder for værutsatt veg.

Som tabellen over viser er det mange tilgjengelige egenskaper for værutsatt veg, men de fleste er nok mest aktuelle for Statens Vegvesen og Fylkeskommunen ved administrasjon av fjelloverganger.

Eksempel på værutsatt veg:

Flere fritidsboliger i et fjellområde har kjørbar veg helt til hyttedøra om sommeren. Om vinteren, som strekker seg fra omlag oktober til og med mars, kommer det snø i området og vegene blir ikke brøytet, men gjort om til skiløyper. Hytteeiere og besøkende må da ta seg fram på ski eller til fots i fra en felles parkeringsplass.

Kommunen legger objekttype Værutsattveg langs hele den vegen som ikke brøytes og registrerer ..Høyfjellstrekning JA. I tillegg kan man legge inn en tidsperiode for når vegen et normalår vil være utilgjengelig, i dette tilfellet ..VINTERSTENGT_FRADATO 1001 og ..VINTERSTENGT_TILDATO 0331. I tillegg må man i dette eksempelet legge et vinter atkomstpunkt i matrikkelen, for hver av adressene, til parkeringsplassen.

Kommunalt ajourhold av FKB-TraktorvegSti vil normalt dreie seg om kvalitetsheving av traséenes klassifisering internt i datasettet, samt i overgangene til vegnettet i Elveg 2.0. Typiske vurderinger vil være å ta stilling til vegers egnethet for personbil, og hvor det er rimelig at traséen går over til traktorveg, eventuelt sti. Disse vurderingene er krevende for kartleggingsfirmaene å gjøre i periodisk vedlikehold. Lokal kunnskap i kommunen er i mange tilfeller helt nødvendig for å oppnå riktig klassifisering av traséene.

Datasettet skal, sammen med Elveg 2.0, være et sammenhengende transportnettverk for gående, syklende og kjørende. Kommunalt ajourhold kan derfor med fordel omfatte arbeid med komplettering av traktorveger og stier for å bidra til dette.

Som i Elveg 2.0 har vi i FKB-TraktorvegSti veglenke som representerer senterlinjen på traktorvegen eller stien. Denne veglenken har en del egenskaper som er påkrevd, betinget eller opsjonelle.

VEGLENKE: Egenskaper for objekttype veglenke.

5.2.1 Datafangstdato

Registreres som i Elveg 2.0, se kapittel 3.4 Datafangstdato.

5.2.2 Registreringsversjon

Registreringsversjon (..REGISRERINGSVERSJON) angir hvilken versjon av fotogrammetrisk registreringsinstruks som ble benyttet ved datafangst. Egenskapen brukes til å beskrive objekter som er registrert fotogrammetrisk, og er derfor ikke aktuell for administrativt ajourhold.

5.2.3 Informasjon

Informasjon (..INFORMASJON) kan brukes til å legge inn ytterligere informasjon om objektet. Dette er et felt der man kan benytte maks 255 tegn. Denne egenskapen skal kun brukes dersom det ikke er mulig å registrere samme informasjon under andre egnede egenskaper.

5.2.4 Kvalitet

Beskrivelse av kvaliteten på stedfestingen. Består av datafangstmetode, nøyaktighet og synbarhet. Lovlige koder for datafangstmetode ligger i kodelisten på geonorge.no. Skiller seg fra kvalitetskoding Elveg 2.0 som følger SOSI 4.6 regler.

5.2.5 Typeveg

Egenskapen TYPEVEG er en påkrevd egenskap og er den sentrale egenskapen for å angi hva slags ferdsel veilenka er egnet for. Se kodeliste for TYPEVEG.

Traktorveg
Veg som hele året (eller deler av året) ikke egner seg for vanlig bilkjøring, men som er farbar med traktor.

Traktorveger skal være så brede at traktorer kan benytte disse, minimum 2.5 meter. Traktorveger inngår i det permanente vegnettet og medfører varige terrenginngrep i form av en sammenhengende vegkropp.

Slep og driftsveier som ikke har bearbeidet såle, men som er skapt av gjentatte passeringer med traktor, defineres ikke som en traktorveg. Veger som er bygd som traktorveger, men opprustet slik at de i praksis er kjørbare med bil skal registreres som bilveg. En (tidligere) traktorveg som er gjengrodd med vegetasjon og ikke lenger egner seg for ferdsel med traktor skal ikke klassifiseres som traktorveg (men kan kanskje klassifiseres som TYPEVEG Sti).

Sti
Tydelig tråkk i terrenget som er markert gjennom års bruk eller tilrettelagt for ferdsel til fots.

Sti benyttes primært i utmark, men kan også registreres i urbane strøk for stier/tråkk i terrenget der det ikke er noen opparbeidet veg med klar avgrensning.

Stier skal være del av et sammenhengende transportnettverk for gående. Kortere frittliggende stier som ikke inngår i et transportnettverk er derfor ikke nødvendig å registrere.

StiTrapp
StiTrapp som naturlig inngår i traktorveg- og stinettverket. OBS! Trapper som inngår i gang- og sykkelnettverk skal registreres i Elveg 2.0 og ikke i FKB-TraktovegSti.

5.2.6 Konnekteringslenke

Egenskapen konnekteringslenke brukes til å knytte sammen nettverket av veglenker innad i FKB-TraktorvegSti som naturlig henger sammen, men der traséen i marka ikke omfattes av noen av TYPEVEG definisjonene. Eksempler på tilfeller der konnekteringslenke er aktuelt er sammenknytning av lenker over åpne plasser som tun og parkeringsplasser. Dersom egenskapen ikke er angitt har dette samme betydning som å angi verdien, Nei.

5.2.7 Veglenkeadresse

Traktorveger og stier kan adresseres, men dette er lite brukt. Adressekoder bør i størst mulig grad legges i Elveg 2.0. Dersom man velger å legge til adressekode i FKB-TraktorvegSti gjøres det på samme måte som i Elveg 2.0, se kapittel 3.6 Veglenkeadresse og adressekode. Vi anbefaler heller bruk av atkomstpunkt i matrikkelen når det er snakk om adresseenheter som ligger langs traktorveger og stier.

I tillegg må man være klar over at det er et par ulemper med å registrere adressereferanser til en traktorveg eller sti:

• Adresseinformasjon som er registrert i FKB-TraktorvegSti benyttes ikke i ruteberegningstjenester hos nødetatene. Dersom kommunen skal være sikker på at nødetaten finner frem til korrekt adresse, må adresseinformasjon registres på korresponderende veglenke(r) i Elveg 2.0.
• Adressekode/navn i FKB-TraktorvegSti vaskes ikke mot matrikkelen slik det gjøres for Elveg 2.0, og alt videre ajourhold av adresseinformasjon i FKB-TraktorvegSti må gjøres av kommunen.

5.2.8 Vegsystemreferanse

Dersom en traktorveg er definert som en landbruksveg i Landbrukdirektoratets ØKS-register, er det nødvendig at vegreferansen (..VREF) registres på veglenken i FKB-TraktorvegSti. Dette gjør kommunen for å beholde koblingsnøkkelen mellom registreringen i ØKS og geometrien i FKB-TraktorvegSti.

Et eksempel kan være kjørbare skogsbilveger som over tid gror igjen og som ikke lenger er egnet for kjøring med personbil. Når disse skal nedgraderes til traktorveg (flyttes fra Elveg 2.0 til FKB-TraktorvegSti) skal vegreferansen videreføres slik at kobling med ØKS opprettholdes. Merk at det kun er aktuelt å videreføre vegreferanse for landbruksveger, altså veger som har vegkategori S.

Samtlige tre ledd skal registreres/videreføres: vegreferanse, vegnummer og parsellnummer (for eksempel SV 14 1).

5.2.9 Landbruksvegklasse

Landbruksmyndighetene sin inndeling av landbruksveger. Landbruksvegklasse (..KLASSELANDBRUKSVEG) registreres i henhold til ØKS. Egenskap registreres langs hele vegen som omfattes av ØKS-registreringen. Egenskapen har lovlige verdier 1-8.

Det er landbruksvegklasse 7 og 8 som er aktuell å legge inn som en traktorveg i FKB-TraktorvegSti, se kodelisten for KlasseLandbruksveg for forklaring/definisjoner.

Merk at Kode 1, helårsBilveg og 2, helårsLandbruksbilveg kun er for bruk i Elveg 2.0.

Se kapittel 8 for mer om landbruksveger.

5.2.10 Belysning

Belysning (..BELYSNING) angir permanent belysning langs en traktorveg eller sti.

De alle fleste traktorveger og stier i Norge er ikke belyst, derfor er egenskapen 3 «ikke belyst» en standard-verdi. Denne egenskapen er en betinget verdi som er nødvendig å angi dersom det er belysning.

Lovlige koder er:

• 1- belyst
• 2-delvis belyst
• 3-ikke belyst (standard verdi, skal ikke registreres)

5.2.11 Barmarksløype

Barmarksløype (..BARMARKSLØYPE) angir barmarksløype i Finnmark (jf. Definisjon styrt av statsforvalteren i Finnmark og Troms)

Lovlige koder er: Ja, Nei. Standard verdien er "Nei".

5.2.12 Rutemerking

Egenskapen rutemerking (..RUTEMERKING) angir at en trasé er merket fysisk i terrenget. Geometri med RUTEMERKING skal samsvare med Nasjonal database for turruter. Der en turrute følger traktorveger eller stier skal disse kodes med egenskapen ..RUTEMERKING med tilhørende kodeverdi. Krav til merking av turruter er beskrevet i Merkehåndboka.

MERKING: Lovlige verdier for egenskapen RUTEMERKING.

5.2.13 Medium

Objektets beliggenhet i forhold til jordoverflaten.  Lovlige koder for medium ligger på geonorge.no.

5.2.14 Serviceveg

Vegstrekning som ikke er åpen for allmenn trafikk, men som benyttes for å komme til tekniske anlegg eller lignende. Dersom egenskapen ikke er angitt betyr dette det samme som serviceveg Nei.

5.2.15 Beredskapsveg

Vegstrekning som ikke er åpen for allmenn trafikk. Åpnes for å lede trafikk til en annen veg når hovedvegen stenges. Dersom egenskapen ikke er angitt betyr dette det samme som beredskapsveg Nei.

5.2.16 Eksternpeker

URL som kan peke direkte på mer informasjon om saken/utbyggingsprosjektet dersom det finnes en slik ressurs.

5.2.17 Turrutepeker

URL som kan peke direkte på objekt i Nasjonal database for turruter.

Vegsperringer representeres som et punkt på veglenka der den fysiske sperringen faktisk er.

Vegsperringer som fysisk hindrer kjøretøy fra å passere er den viktigste restriksjonen ved kommunalt ajourhold, derfor har vi et eget kapittel om dette. I en nødssituasjon kan manglende registrering av vegsperring eller motsatt, vegsperring registrert der dette ikke finnes, få svært uheldige konsekvenser i form av unødig tidsbruk for å finne frem til rett sted. Kommunen må derfor passe på at både manglende vegsperringer registreres og at vegsperringer som ikke lenger eksisterer, fjernes.

Vegsperringer er et av de viktigste objektene for korrekt ruteberegning.

De aktuelle egenskapene som hører til en vegsperring vises i tabellen under. Det er i Elveg 2.0 innført en ny påkrevd egenskap, FUNKSJON. Egenskapen sier noe om hvordan vegsperringen fungerer og hva som eventuelt må til for å komme seg gjennom. Dette er spesielt viktig for nødetatene. I tillegg kan man legge til egenskapen TYPE som beskriver vegsperringens utforming.

VEGSPERRING: Egenskaper for objekttypen vegsperring, med forklaring.

I FKB-Vegnett 4.03 var det kun mulig å legge inn vegsperringer som rent fysisk hindrer kjøretøy å passere. I Elveg 2.0 kan kommunen registrere flere typer vegsperringer, også vegsperringer som kan passeres, for eksempel betalingsbommer. Vegsperringens egenskaper differensieres med egenskapen funksjon. Denne egenskapen gir kommunen muligheten til å registrere betalingsbommer uten fysisk sperring, samt andre typer betalingsbommer. De aller viktigste vegsperringene i kommunal ajourføring er fortsatt de fysiske trafikkavviserne som man ikke kan passere.

De aktuelle kodene for vegsperringens funksjon ses under.

betalingssperring: Bom eller annen type vegsperring som kan åpnes ved betaling.

bussluse: Grop i vegen som hindrer biltrafikk. Tilgjengelig for buss (brede kjøretøy).

fjernstyrtSperring: Bom eller annen type vegsperring som kan åpnes vha SMS, bombrikke, oppringning, vaktsentral e.l.

låstSperring: Bom eller annen type vegsperring som kan åpnes med nøkkel eller kode.

trafikkavviser: Stein, blokk, pullert, rørgelender eller andre vegsperringer som ikke kan flyttes eller åpnes uten verktøy eller store kjøretøyer.

ulåstSperring: Bom eller annen type vegsperring som kan åpnes manuelt uten nøkkel eller kode.

Egenskapen ..TYPE er en opsjonell egenskap, som man kan registrere for å beskrive hvordan vegsperringen ser ut. Er det en stor stein, et rørgelender eller en vegsperring som består av betongkjegler? Denne opplysningen kan være nyttig spesielt i forbindelse med vedlikehold av vegsperringer internt i kommunen.

Aktuelle koder med definisjoner/ forklaringer er listet under.

betongkjegle: Kjegle(r)/pullert(er) av betong plassert slik at det stenger for biltrafikk.

bilsperre: Bilsperre.

bomMedAutomatiskÅpner: Bom som åpner seg automatisk på signal fra kjøretøy.

bussluse: Grop i vegen som hindrer biltrafikk. Tilgjengelig for buss (brede kjøretøy). Se eksempelbilde i kapittel 6.2 Funksjon.

låstBom: Bom på tvers av vegen. I permanent låst posisjon. Se eksempelbilde i kapittel 6.2 Funksjon.

newJersey: New Jersey-steiner og lignende plassert slik at det stenger for biltrafikk.

rørgelender: Rørgelender/trafikkgjerde plassert slik at det stenger for biltrafikk. 

steinblokk: Steinblokker plassert slik at det stenger for biltrafikk. 

trafikkavviser: Stolper, steiner, blokker eller store blomsterurner i støpejern plassert i vegen eller i overgang mellom veg og fotgjengerareal for å stenge for biltrafikk.  

ukjent: Denne typen vegsperring skal IKKE benyttes. Den finnes fortsatt i en del datasett, men kommunen må rydde opp i sine «ukjente» vegsperringer; enten ved legge inn rett type sperring eller fjerne den.

Av restriksjoner er det kun Vegsperring som registreres i FKB-TraktorvegSti.

Registrering av vegsperringer er kritisk med tanke på generell fremkommelighet, men det er kun vegsperringer som ligger i Elveg 2.0, som brukes i ruteberegning for nødetatene. Vegsperringer som registreres langs traktorveger og stier er derfor ikke like kritisk å registrere, men bør uansett være mest mulig oppdatert for å komplementere Elveg 2.0.

I motsetning til vegsperringer som ligger i Elveg 2.0, der man må registrere funksjon og type, er det kun en egenskap som er aktuell i FKB-TraktorvegSti, nemlig vegsperringstype. Tabell 17 viser alle lovlige koder. Det vil kun være noen få typer som er aktuelle for en traktorveg, det er heller ikke lov å benytte «ukjent».

Egenskapen «ukjent» finnes fordi det ligger gamle vegsperringer som er registeret med denne egenskapen. Dersom denne egenskapen finnes i kommunens FKB-TraktorvegSti base, bør man forsøke å rette opp til riktig vegsperringstype eventuelt fjerne sperringen dersom den er borte.

Fysisk vegbom. Kan både være bommer som permanent sperrer for kjøring (vegsperringer) og bommer som kan passeres, f.eks. ved å betale avgift. Registreres som en kurve på tvers av vegen der vegsperringen ligger. Man må også registrere hvilke type vegsperring det er. 

Lovlige koder for typeVegbom er: heveSenkebom, heveSenkebomEnsidig. heveSenkebomTosidig, svingbom, svingbomEnsidig, svingbomTosidig, betongkjegle, rørgelender, steinblokk, newJersey, bilsperre.

FKB-Veg omfatter de enkelte vegelementene som beskriver veglegemets geometri. I tillegg inngår tilhørende vegsituasjonsobjekter og flategeometri. Datasettet beskriver vegelementer for bilveger, gang- og sykkelveger, gangveger, fortau, parkeringsplasser og andre detaljer som avkjøringer og avgrensning av åpne plasser i tilknytning til veger.

Det er Statens vegvesen (SVV) og fylkeskommunene (FK) som ajourfører FKB-Veg for Europa-, riks- og fylkesvegene. Data blir lagt direkte inn i SFKB eller sendt til det aktuelle fylkeskartkontoret for innlegging.

Alle vegobjekt i Elveg 2.0 skal ha flaterepresentasjon i FKB-Veg og være kodet enten som OBJTYPE VegKjørende eller OBJTYPE VegGåendeOgSyklende. Flatene avgrenses av OBJTYPE Vegdekkekant. Bruk OBJTYPE VegAnnenAvgrensning for å beskrive avkjøringer eller grenser mot åpne areal, og OBJTYPE VegFiktivGrense ved oppdeling etter vegkategori. Et flateobjekt i FKB-Veg har kun noen få egenskaper og disse skal arves fra Elveg 2.0. Dette gjelder egenskapene typeveg, vegkategori, vegfase og vegnummer.

Det er fire lovlige flateobjekter i FKB-Veg 5.0: Parkeringsområde, Trafikkøy, VegGåendeOgSyklende og VegKjørende.

Traktorveger beskrives kun med veglenke i FKB-TraktorvegSti.

I kommunalt ajourhold av FKB-Veg skal det etableres flate for alle vegobjekter i Elveg 2.0. Flaterepresentasjon av parkeringsområder og trafikkøyer kan etableres, alt ett kommunens ambisjonsnivå. Annet, mer detaljert innhold i FKB-Veg, vil bli ajourført fotogrammetrisk gjennom Geovekstprosjekt.

Noen kommuner måler inn vegobjekter for ajourføring av FKB-Veg. Det vanligste i kommunal ajourføring er imidlertid å ajourføre FKB-Veg med plandata eller data digitalisert fra ortofoto.

Mens Elveg 2.0 og FKB-TraktorvegSti til sammen utgjør nettverksgeometri for kjørende, syklende og gående er FKB-Veg kun et av flere FKB-datasett som beskriver det totale kartbildet. Det er derfor viktig å ajourføre andre FKB-datasett som for eksempel FKB-Bygning, FKB-Vann og AR5 ved ajourføring av FKB-Veg dersom endringen tilsier dette.

Produktspesifikasjonen for FKB-Veg kapittel 5 beskriver objekttypene i FKB-Veg og lovlige egenskaper for disse. Objekttypene er delt i tre kategorier i produktspesifikasjonen: Flateobjekter, Flateavgrensninger og Andre objekter. Flateobjekter og avgrensninger henger nøye sammen og brukes for å beskrive veilegemets form og fasong. OBJTYPE VegKjørende og OBJTYPE VegGåendeOgSyklende er de mest aktuelle å ajourføre, og skal dekke alle veglenker i Elveg 2.0 for kjørende og gående. Andre objekter som for eksempel AnnetVegarealAvgrensning og Kjørebanekant beskriver detaljer i vegsituasjonen og inngår normalt ikke i kommunalt ajourhold av FKB-Veg.

Prinsippskissen under viser de ulike objekttypene i FKB-Veg, og hvilken rolle de skal ha i kartbildet.

Ved kommunalt ajourhold av FKB-Veg kan kommunen velge å ajourføre kun det viktigste eller fullstendig registrering. Mange kommuner velger nok å ajourføre de viktigste som er flateobjektene VegKjørende og VegGåendeOgSyklende med avgrensningslinjer. Øvrige objekter som beskriver detaljer i vegsituasjonen velger mange å overlate til periodisk ajourføring gjennom geovekstprosjekt.

Vi illustrerer med figurene under hvordan et område vil se ut med to tenkte nivåer av vedlikehold av FKB-Veg.

7.6.1 Enkleste registrering

Kommunen kan velge å registrere kun Vegdekkekant som avgrensning av vegflaten, og VegFiktivGrense for å dele opp vegflater ved behov, for eksempel ved skifte av vegkategorier og/eller vegnummer.

7.6.2 Utvidet registrering

Kommunen velger å bruke flere objekttyper tilgjengelig i FKB-Veg. Et tillegg her er bruk av OBJTYPE VegAnnenAvgrensning som markerer avkjøringer og åpne plasser i avgrensningen ut fra flateobjekter. OBJTYPE AnnetVegarealAvgrensning vil også være naturlig å registrere for å markere avkjørsler og ytterkant av ulike åpne plasser som ikke skal registreres med flateobjekt.

Vi skal i dette kapittelet se nærmere på landbruksveger, Økonomisystem for skogordningene (ØKS) og vegkategori S.

Landbruksveg defineres i Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier (landbruksveiforskriften) som «bilveier og traktorveier som bygges i samsvar med normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse fastsatt av Landbruks- og matdepartementet, samt enklere veier som er nødvendige for landbruksvirksomhet.»

Dersom landbruksnytten på en veg er over 50 %, er det landbruksveiforskriften som gjelder og byggesøknaden skal behandles av landbruksmyndighetene i kommunen. Videre skal søknad og kartfesting av tiltaket registreres i ØKS. De landbruksvegene som benyttes til drift av skogen og kjøring av tømmer kan gis tilskudd som skogsbilveg. Landbruksdirektoratet har en egen hjemmeside der man kan lese mer om tilskudd til veibygging i skog.

Landbruksmyndighetene deler landbruksveiene inn i 8 veiklasser. I Normaler for landbruksveier er veiklassene definert slik: "Valg av veiklasse skal bygge på en helhetsvurdering av økonomiske, miljømessige og driftstekniske forhold i veiens dekningsområde." I kommunalt ajourhold skal de fleste landbruksvegklassene legges inn i Elveg 2.0 som skogsbilveg, mens de som ikke er kjørbare med personbil (kun traktor og ATV) skal inn i FKB-TraktorvegSti som traktorveg.

Vegkategori S står for Skogsbilveg, og omfatter landbruksveger; skogsbilveger og traktorveger, der deler av bruken skal være skogbruksformål. Denne typen veg er søknadspliktig etter jordloven og vil i søknadsprosessen bli lagt inn i et eget register for skogbruket, kalt ØKS (Økonomisystem for Skogordningen). De enkelte vegene vil der bli tildelt et eget søknadsnummer som vil følge vegen videre, så lenge den eksisterer som landbruksveg.

ØKS inneholder informasjon om veger som har fått tilskudd, men også noen landbruksveger som ikke har fått tilskudd. Kommunen ønsker naturligvis å holde en oversikt over landbruksvegene siden det er knyttet spesielle krav til vedlikehold av disse vegene.

I ØKS ligger det i tillegg mer informasjon om vegen, blant annet veiklasse, dekketype, aksellast, vegeier og vedlikeholdsansvarlig for vegen.

For at det skal kunne opprettes en kobling mellom ØKS- registeret og geometrien i kartet må kommunen melde inn disse vegene til Kartverket, enten direkte via ØKS (Rett i kartet melding) eller via geodataansvarlig i kommunen som legger inn vegkategori og vegnummer i Elveg 2.0, dette vil da fungere som koblings-ID.

Merk også at innmeldt Skogsbilveg UTEN vegnummer (ØKS-identifikator) legges inn i NVDB og FKB-Veg, som Privat veg.

Av samme grunn som nevnt over er Kartverket veldig restriktive med å slette/endre på en Vegkategori S og tilhørende vegnummer. Dersom dette kommer inn som en endring, vil det bli stilt krav om at endringen er sjekket opp mot kommunens landbruks-/skogbrukskontor.

Skal en landbruksveg ligge i Elveg 2.0 eller i FKB-TraktorvegSti? Landbruksveger er kanskje mer enn andre veger gjenstand for diskusjon rundt kjørbarhet med vanlig personbil. Som hovedregel skal alle veger som er kjørbare med vanlig bil ligge i Elveg 2.0. Landbruksveger med veiklasse 1 -7 har i utgangspunktet en slik standard at de er kjørbare med personbil. Noen landbruksveger gror nesten igjen før de igjen rustes opp ved behov. En veg som ligger i Elveg 2.0 vil havne i GPS systemene. Det er derfor viktig at man kun legger inn kjørbare veger i Elveg 2.0. Nå er det mulig, for alle vegkategorier, at man registrerer begrensninger med tanke på sesongvariasjoner som; vinterstenging, flomutsatt. Dette gjør det noe enklere å vurdere kjørbarhet, siden man nå for eksempel har mulighet til å legge inn at en veg er kjørbar med bil, men er vinterstengt.

I denne vurderingen må vi alltid tenke beredskap, og de minste sykebilene. Kan den minste ambulansen komme fram langs hele vegstrekningen, så er vegen å regne som kjørbar.

I Elveg 2.0 skal en skogsbilveg ha Vegkategori S der S = Skogsbilveg. Vegnummeret er det nummeret vegen har fått i ØKS. I tillegg har man et strekningsnummer som er det samme som parsellnummeret i ØKS.

På figuren under ser man et eksempel på en skogsbilveg i Hamar kommune, som har vegsystemreferanse SV 414 1. I tillegg til nummerering av strekningen har alle strekninger FRAMETER og TILMETER som sier akkurat hvor veglenka starter og slutter. Dette er data som kommunen ikke skal legge inn, fordi metreringen gjøres automatisk i NVDB.

Legg merke til at denne skogsbilvegen har adressenavn Brennsætervegen med adressekode 2250. Adressekoden er altså ikke en del av vegreferansesystemet, slik det er for kommunale og private veger.

Hele serien med bokstaver og tall utgjør til sammen en ØKS- identifikator som sammen med kommunenummeret er unik.

De landbruksvegene som av ulike grunner ikke er kjørbare med vanlig bil (vanligvis landbruksvegklasse 8, se kapittel 8.4 Vurdering av kjørbarhet) skal registreres i FKB-TraktorvegSti, som traktorveg.

Det kan også hende at en skogsbilveg som ligger i Elveg 2.0 gror igjen eller deler av den ikke lenger er kjørbar med personbil. Slike veger skal da flyttes over til FKB-TraktorvegSti datasettet som traktorveg. Vegreferansen (VREF) skal i disse tilfellene følge geometrien fra Elveg 2.0 til FKB-TraktorvegSti slik at grunnlaget for kobling til ØKS opprettholdes.

Alle skogsbilveger som ligger i Elveg 2.0 skal også ha en vegflate i FKB-Veg. Vegflaten registreres som for andre vegtyper. Vegflaten skal, som for andre vegtyper, arve vegreferansen fra Elveg 2.0. Dersom vegen omklassifiseres til traktorveg skal det ikke ligge flate i FKB-Veg.

Mange kommuner ønsker å registrere data langs sine veger i NVDB. Stikkrenner, vegdekke, gatelys, skiltpunk er noen eksempler. Dette er fagdata som det er fullt mulig å registrere i NVDB ved hjelp av egne forvaltningsløsninger. Det er flere geodataleverandører som nå tilbyr programvare som har både en feltløsning og en forvaltningsløsning der registreringene kan overføres direkte til NVDB. For at man skal kunne registrere vegobjekter langs en veg MÅ veglenka være på plass i NVDB.

Dersom kommunen planlegger å måle inn og registrere slike fagdata i NVDB bør man planlegge dette godt og sjekke i datakatalogen for NVDB hva som er påkrevde egenskaper, hvilke egenskaper kommunen har behov for i tilknytning til egen forvaltning av objektene og hvilke som er opsjonelle. En annen viktig sak er å planlegge hvordan dataene skal vedlikeholdes over tid. Gode rutinebeskrivelser er viktig.

Ved å samle og forvalte alle vegdata i en database er det enkelt å ha en oversikt over hva man eier (forvalter) og hvilke tilstand disse objektene er i.

En felles forvaltning gjør også data sammenlignbare og enklere å publisere til publikumsløsninger. For eksterne aktører er det enklere å forholde seg til data som ligger et sted med lik beskrivelse og stedfesting, i stedet for å måtte kontakte hver enkelt kommune eller etat for å finne data.

I flere fylker er det opprettet egne NVDB brukerforum. Brukerforumene tar opp problemstillinger knyttet til forvaltning av data i NVDB (Nasjonal vegdatabank). NVDB brukerforum møtes tre-fire ganger i året, og har da aktuelle saker på dagsorden.

Brukerforumene består av kommunerepresentanter fra regionen, både fra vegforvaltningen og kart- og geodataavdeling. I tillegg er Statens vegvesen, Fylkeskommunen og Kartverket representert i forumene.

Dagsorden utformes ut fra innspill og ønsker fra kommunene i regionen.

Overordnet målsetting er at brukerforumet skal jobbe med felles problemstillinger knyttet til vegforvaltning og registrering av data i NVDB, samt dataflyt og standardisering av vegdata.

Det er utarbeidet et forslag til kravspesifikasjon for ferdigvegsdata fra entreprenør. Denne er myntet på bruk i kommunene ved dataleveranser til NVDB og FKB i vegprosjekter. Formålet med dokumentet er å gjøre det enklere for entreprenørene å levere gode ferdigvegsdata til kommunene. På den måten kan kommunene oppfylle sine forpliktelser til oppdatering av lokale og nasjonale datasett.

Krav til ferdigvegsdata fra entreprenør finner du på NVDB brukerforum Innlandet sin side.

Spesifikasjonen skal være et levende dokument og revideres én gang i året i Brukerforum Innlandet. Kommunene oppfordres til å ta i bruk dokumentet i forbindelse med prosjektering av nye veganlegg, både for små og store prosjekt.

Det nye vegreferansesystemet blir innført i forbindelse med Elveg 2.0 og består av en vegsystemreferanse og et strekningsnummer. Vegsystemreferanse består av vegkategori, fase (eksisterende veg «V») og vegnummer. Strekning deler inn vegnettet i Norge i håndterbare strekninger som forvaltningsmessig hører sammen og består blant annet av strekningsnummer, delstrekning, sekvens og trafikantgruppe. Vegsystemreferansen er en erstatning for vegreferansen, og strekning blir en erstatning for det som tidligere het hovedparsell.

I det nye vegreferansesystemet er nå for eksempel E6 et sammenhengende vegsystem som er delt opp i mange delstrekninger fra S1 i sør til strekning S244 i nord.

For kommunale veger og adresserte privatveger vil et vegsystem inneholde de vegene som har samme gatekode og dermed samme vegnummer (for eksempel KV 1234). Strekningene deler opp vegsystemet ut ifra hvor mange veglenker som finnes. Hovedløpet får strekning 1 mens sidevegene får strekningsnummer i stigende rekkefølge. Gang- og sykkelveger som tilhører samme vegsystem får samme strekning som hovedløpet, men med eget delstrekningsnummer.

For privatveger uten adresse vil de som før bli gitt et høyt tilfeldig nummer (mellom 90000-99999) og strekningsnummer 1. For skogsbilveger er det viktig å registrere både vegsystemreferanse og strekning slik at det blir riktig sett opp mot ØKS.

Vegsystemet er nå helt fristilt fra administrative inndelinger som fylke- og kommunegrenser. Dette gjør referansesystemet mer robust overfor endringer i kommune- og regionstruktur.