Klimaendringene krever bedre geodata i kommunene

«Hans» herjet over sentrale deler av Østlandet i starten av august. Selv om mange var forberedt på styrtregn og flom, kunne ingen forutsi omfanget – ei heller konsekvensene for kommunene og innbyggere.

Ringerike kommune var jevnlig i nyhetene, ettersom mange måtte bli evakuert: Ved Hønefoss møtes flere vassdrag. I tillegg til selve flommen var det stor fare for erosjon og jordras.

Ferien som brått tok slutt

Geodataingeniør Tom-Erik Bakkely Aasheim hadde ferie da «Hans» kom, men ble kalt inn på jobb: Han var den eneste i Ringerike kommune med nok geodatakunnskap til å gjøre analyser.

Utfordret av for lite kompetanse og stilt ovenfor behovet for å få levert analyser kontinuerlig til krisestab, måtte kommunen umiddelbart ta grep. Her lærte de raskt hvor sårbare og personavhengige de var:

– Kriseteamet ønsket seg aktsomhetskart over hvor høyt flommen kunne gå – og det hastet. Kompetansen min var avgjørende da de skulle starte evakueringen. Dermed ble ferien avlyst, forteller Tom-Erik.

Verdifulle verktøy

Siste gang det var gjort en flomanalyse i Ringerike, var i Storelva for ti år siden. Det fantes ikke tilsvarende for de andre vassdragene. NVEs aktsomhetskart var for grovt til dette arbeidet. Derfor lastet Tom-Erik ned siste tilgjengelige kartdata fra Kartverket og laget et eget kart til formålet.

Da kartene ble sendt rundt i kommunen, ble det raskt klart at folk ikke forsto hvilke grenser de skulle bruke. Da måtte Tom-Erik gripe inn slik at riktige vurderinger ble gjort.

Før evakueringen var kommunen avhengig av å vite hvor mange som bodde på de ulike adressene. Ringerike kommune hadde god oversikt gjennom egne analyser av befolkningsstatistikk, og kombinerte det med matrikkelens vegadresser. Dermed fant de fort ut hvor mange som måtte evakueres på like adresser, og hvor mange busser de trengte til evakuering av et område.

– Det med å få opp adressene raskt, finne riktige høyder, kartlegge nærheten til vann og kombinere disse avklaringene fort, var veldig verdifullt. Norgeskart.no ble brukt hele tiden fordi man enkelt kan veksle mellom visningslag med kart og flyfoto, sier Tom-Erik.

Han legger til at dette verktøyet fra Kartverket gjorde at de kunne ta beslutninger i løpet av bare et par minutter.

Nyttig med fellesløsninger

I tillegg til matrikkeldata og Norgeskart.no benyttet kommunen også flere datasett fra Kartverket, så som Elveg 2.0 for å hente veilenker, visualisere stengte veier til kommunikasjon og til brann. «WMS topografisk Norgeskart gråtone» ble brukt som bakgrunnskart. Høydedata.no og Norgeibilder.no var også verktøy som ble benyttet underveis.

– Bevisstheten om kart og geodata har blitt løftet av ekstremværet «Hans». Ledelsen ser nå helt klart behovet i kommunen. Vi har fått et sårt tiltrengt løft i avdelingen og en bedre forståelse for nytten av vårt fagområde, fastslår Aasheim.

Han framhever betydningen av å kunne bruke geodata, ha gode kart og oppdaterte geodata, som helt sentralt i en svært krevende situasjon.

– Og oppdaterte data finner vi på den nasjonale fellesløsningen Geonorge.no. Det er en kilde som er svært nyttig og som vi kan stole på, sier Tom-Erik.

Manglende data ga unødvendig evakuering

– Slike flommer vil trolig komme hyppigere som følge av klimaendringene. Er kommunen forberedt på dette?

– Det største behovet for datasett i kjølvannet av «Hans», er flomsonekartlegging. Forløperen til dette er vi i gang med: Vi har begynt å lage et eget datasett basert på tusen helikopterbilder som ble tatt da flommen var på sitt høyeste, forteller Tom-Erik.

Konsekvensen av at man manglet disse dataene under ekstremværet, var at det ble evakuert folk i utrengsmål. Det var både unødvendig bruk av ressurser som kunne vært brukt til andre ting – og det skapte bekymring for beboerne.

Samarbeid mellom etater

– Ringerike kommune er trolig bedre rustet til neste gang etter disse erfaringene. Kommunen har erfart behovet for gode kart og geodata, og ikke minst kompetanse innen bruksområdene, sier Tom-Erik.

Et resultat av nytten ved å kombinere data, er at Ringerike kommune oppgraderer sin dronepark betraktelig: Egenproduserte ortofoto (flytfoto) i løpet av 45 minutter, inkludert flyving i regnvær og prosessering i etterkant, gjorde mange oppmerksomme på nytten av å kombinere drone og få raskt tilgang til riktig situasjonsforståelse.

– Jeg vil også trekke fram en annen suksessfaktor: I denne perioden hadde vi felles base på byens brannstasjon med kommune, politi og brannvesen. Å ha et felles miljø når det var behov for flere møter om dagen, er noe vi kan bygge videre på. Her på Hønefoss kan vi sågar tenke større mot flere etater, som for eksempel Kartverket, humrer Tom-Erik.