Spennende år for LAVDAS

Våtmark er en av de viktigste økosystemtypene i Norge, både for klima og artsmangfold. Likevel vet vi fremdeles for lite om hvor alle våtmarkene er, særlig over tregrensen. Målet med LAVDAS-prosjektet er å forbedre det offentlige kartgrunnlaget for myr og våtmark ved hjelp av kunstig intelligens, satellittbilder og andre datakilder.

Prosjektet startet i april med at samarbeidspartene fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk regnesentral og Miljødirektoratet møtte prosjektledelsen i Kartverket. Her ble det sett på forventninger, motivasjon og bidrag, samt hvordan prosjektet kan rigges for å lykkes.

Oppstart for tre av fem arbeidspakker

Samtidig ble tre av de fem arbeidspakkene i prosjektet igangsatt:

• Arbeidspakke 1 utvikler deep learning-metodikk (maskinlæring) for å kartlegge og klassifisere våtmark i Norge ved bruk av sensordata og tilgjengelige datakilder.
• Arbeidspakke 4 utreder et forvaltningsregime med planer, anbefalinger og tiltak i verdikjeden for geografisk informasjon, samt brukerbehov.
• Arbeidspakke 5 jobber med kommunikasjon og formidling av prosjektet.

AP1 ledes av Vegar Bakkestuen fra NINA, og bygger på hans tidligere arbeid beskrevet i en forskningsartikkel. Arbeidspakken begynte med å samle inn og sammenstille treningsdata. Parallelt har man utviklet en grunnmodell og teste metoder som kan benyttes for deteksjon og klassifikasjon.

AP4 ledes av Ellen Arneberg fra Miljødirektoratet og har kartlagt brukerbehov knyttet til det planlagte våtmarksdatasettet. I dialog med aktørene i prosjektet og eksterne nøkkelbruker har arbeidspakken skrevet en brukerbehovsrapport for å guide utviklingen av AP1.

Rapporten viser at institusjonenes behov delvis overlapper, men at ansvar og roller varierer, og at etterspurte egenskaper i datasettet i stor grad varierer avhengig av ansvarsområdet. Rapporten er tilgjengelig på Kartverkets FOU-sider, og er forhåpentligvis overførbar til andre lignede initiativer.

AP5 ledes av Anne Guro Nøkleby fra Kartverket og legger til rette for intern kommunikasjon og ekstern formidling av prosjektet gjennom ulike medier. Blant annet er det laget en informasjonsside for LAVDAS-prosjektet som skal utvides. Prosjektet er omtalt både av NRK og CICERO, samt presentert i åtte ulike forum, med flere planlagt for 2025.

Prototype ved årsslutt

Det er mange planer for prosjektet neste år, med første produktleveranse i 1. kvartal 2025. Dette setter standarden for det videre arbeidet, og starter aktivitetene i arbeidspakke 2 (integrering med infrastruktur) og arbeidspakke 3 (validere resultater).

– Gjennom hele 2025 skal produktet stadig forbedres og justeres, slik at vi ved årsslutt har en prototype for våtmarksdatasettet. Vi planlegger også mer brukerkontakt og dialog med lignende prosjekt. I tillegg skal vi utarbeide et forslag til forvaltningsregime, sier prosjektleder Carl William Lund.

Lund legger til at de gjerne tar imot spørsmål om prosjektet og tematikken generelt. Her er kontaktpersoner hos de involverte partene:

• Kartverket: Carl William Lund (prosjektleder) – carl.william.lund@kartverket.no
• Miljødirektoratet: Ellen Arneberg – ellen.arneberg@miljodir.no
• NINA: Vegar Bakkestuen – vegar.bakkestuen@nina.no
• NIBIO: Geir-Harald Strand – geir.harald.strand@nibio.no
• Norsk Regnesentral: Øivind Due Trier – trier@nr.no