Byggeår for bygninger og bruksenheter
Byggeår for en bygning eller bruksenhet er året en bygning eller bruksenhet ble ferdigstilt. Rehabilitering, oppussing og påbygning endrer ikke byggeåret
I Eiendomsregisteret er det ikke, frem til nå, registrert byggeår. Dette gjelder både bygninger og bruksenheter. Derfor vil du ikke finne byggeåret i registeret, men for mange vil bygningsstatus kunne gi hjelp til å finne ut når bygning eller bruksenhet ble ferdigstilt. Arbeider med rehabilitering, oppussing og til- og påbygg i senere tid, endrer ikke byggeåret. Hvis en eksisterende bygning rives og en ny bygges på samme sted vil de to bygningene ha egne opplysninger, det vil ikke registreres som endringer på den første. Det vil si at hvis en bygning er revet helt ned til grunnmuren, regnes det som revet. Den nye bygningen med sin(e) bruksenhet(er) som settes opp, får sitt eget byggeår.
Status på bygning
En bygning og bruksenhet vil som regel ha flere bygningsstatuser. Etter dagens regelverk gis det igangsettingstillatelse når man kan begynne å bygge. Noen søker om en rammetillatelse før det. Når så mye av arbeidet er fullført at det er mulig å benytte bygningen kan det søkes om midlertidig brukstillatelse. Ikke alle gjør det, men søker heller om ferdigattest med en gang. Det er den siste tillatelsen som viser at det er lov å bruke bygningen og at den er ferdig.
Under finner du en oversikt med forklaring på de ulike statusene som sier at bygningen benyttes og hvordan de har vært registrert i Eiendomsregisteret. De kan hjelpe deg til å vurdere byggeåret for din bruksenhet eller bygning, men ikke alle vil være like gode kilder. Kartverket sin anbefaling er å benytte årstall for midlertidig brukstillatelse, hvis det ikke finnes så benyttes årstall for ferdigattest. Hvis ingen av disse er registrert i Eiendomsregisteret anbefaler vi å finne opplysninger om dette fra andre kilder.
Bygningsstatus
Hvor kan jeg finne byggeår?
Hvis Eiendomsregisteret ikke gir tilstrekkelig opplysninger til å vurdere byggeår finnes det andre kilder. Av skriftlige kilder kan du undersøker salgsoppgave, verdivurdering eller andre dokumenter som er utarbeidet i forbindelse med salg.
En annen kilde er å søke i historiske registre som Riksantikvarens SEFRAK-register. For bygninger fra før 1900 gir SEFRAK ofte brede tidsintervaller som for eksempel «siste kvartal 1800-tallet».
Det kan også finnes relevant informasjon hos lokale historielag, avisarkiver og foto i kommunens eller andre bildearkiv. Bygningens arkitektur og materialbruk kan også bidra til å vurdere byggeår.
The mail has been sent!