Our website only contains limited information in English. Please see our English front page to find shortcuts and the menu to all our English content.

Last updated

Seksjonering

Mange store kontorbygninger og leilighetskompleks er seksjonert. Seksjoneringssaker behandles av kommunen, og blir deretter tinglyst.

Hva er seksjonering?

En seksjonering er søknad om å dele opp et større bygg i flere enheter. Flere personer kan ha enerett til hver sin bruksenhet i bygningen.

Det er vanlig å seksjonere når store bygninger har flere leiligheter, og eventuelt kontorer eller butikklokaler. Et rekkehus eller en eiendom med flere frittliggende hus, slik som i et hyttefelt, kan også organiseres som et eierseksjonssameie.

Hver bruksenhet vil bli tegnet opp og gitt sitt eget seksjonsnummer. Alle seksjoner kan bestå av en hoveddel, for eksempel en leilighet, og en eller flere tilleggsdeler. Vanlige tilleggsdeler vil være parkeringsplass og boder.

Hver seksjon vil få sitt eget grunnboksblad når seksjoneringen er tinglyst, og her vil det fremgå hva som ligger til hver seksjoner, slik som tilleggsdeler.

Hvordan seksjonere?

Når du skal seksjonere en eiendom må du fylle ut en seksjoneringssøknad. Dette skjemaet er utformet av kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), og kan lastes ned på denne siden. Her finner du også veiledning til utfylling av søknadsskjemaet.

Kommunen gir veiledning om utfylling av skjemaet og hvilke dokumenter som skal ligge ved. Kommunen behandler seksjoneringssaken og fører seksjoneringen i matrikkelen. Kommunen sender deretter melding til tinglysing, og hvert seksjonsnummer får opprettet sitt eget grunnboksblad.

Fordele seksjonene

Den eller de som hadde grunnbokshjemmel til eiendommen før seksjonering er de som vil være oppført som hjemmelshavere av alle seksjonene etter tinglysing av seksjoneringen. Hvis sameierne skal få hjemmel til hver sin seksjon kan de enten føre opp hvilke bruksenhet som tilhører hvem i punkt 5 på seksjoneringen. De kan også fylle ut skjemaet "Fordeling av sameieandeler ved seksjonering".

I de tilfellene en sameier skal overta en større ideell andel av eierseksjonssameiet enn hva han hadde før seksjoneringen må han fylle ut et skjøte, ettersom dette er en hjemmelsoverføring.

Skjema for fordeling av sameieandelene bør sendes sammen med melding til tinglysing og seksjoneringsvedtaket, eller innen rimelig tid etter seksjonering.

Dokumentavgift

I de fleste tilfeller vil ikke fordeling av sameieandelene i et nytt seksjonssameie medføre noen hjemmelsoverføringer. Dersom det er kun fordeling av de ideelle andelene de hadde i eiendommen før seksjonering, vil det ikke utløse dokumentavgift.

En sameier må betale dokumentavgift når han får en seksjon som har en større sameieandel enn hva han hadde før seksjoneringen. Vi regner dokumentavgiften fra verdien som overstiger den opprinnelige andelen sin verdi. Han betaler ikke dokumentavgift for verdien av andelen han hadde fra før. 

Oppheve seksjonering

Dersom eiendommen ikke lenger skal brukes som en seksjonert eiendom, kan seksjoneringen oppløses og slettes hos kommunen. Kommunen sender melding om oppheving til Kartverket. Dette utløser ikke dokumentavgift.

Les mer i rundskriv for tinglysing kap. 12.4

Kommunen er seksjoneringsmyndighet

Hvis du har spørsmål om eierseksjonsloven eller om fremgangsmåten i en bestemt seksjoneringssak må du ta kontakt med kommunen. Det er kommunen som er seksjoneringsmyndighet, og det er kommunen som beslutter om vilkårene for seksjoneringen eller reseksjoneringen kan gjennomføres. Kartverket behandler seksjoneringssaker for tinglysing og gir kun veiledning om spørsmål som gjelder tinglysing.

Ofte stilte spørsmål

Share
XPPT