Siste oppdatering

Sikringssone under kraftlinjer

Rundt alle elektriske anlegg oppstår det elektromagnetiske felt.  Utbygging av kraftlinjer og luftspenn krever derfor at tiltak vurderes og utredes i form av sikringssoner.

Fakta Elektromagnetiske felt

 

Magnetfelt oppstår når det går strøm gjennom en ledning. Størrelsen på magnetfeltet avhenger av strømstyrken gjennom ledningen eller anlegget, avstanden til anlegget og hvordan flere feltkilder virker sammen.

Elektriske felt omgir elektriske apparater som er tilkoblet strømnettet. Styrken på feltet øker når spenningen i anlegget øker. Dette kan gi knitring fra høyspentanlegg.

Noen kraftlinjer skal behandles etter reglene i plan- og bygningsloven. Disse skal uansett vises som hensynssoner på plankartet. Vi skiller mellom to typer elektromagnetiske felt (se også faktaboks):

  • Elektriske felt stoppes normalt av vegger og tak og er derfor sjelden noe problem inne i hus.
  • Magnetfelt trenger gjennom vanlige bygningsmaterialer og er vanskelig å skjerme seg mot.

Bruk hensynssoner i arealplaner for å vise hvilke arealer som skal hensyntas i denne sammenhengen.

Kraftlinjer og hensynssoner

 På plankartet: 

  • Alle kraftledninger vises som hensynssone for høyspenningsanlegg (SOSI-kode 370).
  • Faresone for høyspenningsanlegg (SOSI-kode 370) skal brukes uavhengig av plantype.
  • Mindre anlegg skal behandles etter plan- og bygningsloven og kan i reguleringsplan ha arealformålet "trasé for energinett" (SOSI-kode 2100).
  • Høyspent jordkabler skal ikke tegnes inn på plankartet, men kan eventuelt tas inn i basiskartet. Se reguleringsplanveilederen.

Kraftledninger i sentral- og regionalnettet skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven. Slike kraftlinjer er det gitt konsesjon for etter andre lover, men de skal vises som hensynssoner på plankartet. Kilovoltstyrken oppgis ikke.

I veilederen om kommuneplanens arealdel  (side 104-105) finner du informasjon om bestemmelser til kraftledninger i arealplan. Norges vassdrags- og energiverk (NVE) har laget en sjekkliste som gir nyttig informasjon ved etablering av reguleringsplaner.

Størrelse på hensynssoner

Hvilken bredde skal hensynssoner langs høyspentledninger ha?

Statens strålevern har laget en tabell som viser eksempler på avstand i meter fra kraftledninger som gir 0,4 μT (mikrotesla) for ulike spenninger. Tabellen kan brukes som veiledende for å fastsette bredden på hensynssonene rundt ulike kraftledninger. Du finner tabellen i brosjyren "Bebyggelse nær høyspentanlegg" (pdf).

For nærmere vurderinger bør netteier kontaktes. Statens strålevern og Norges vassdrags- og energidirektorat har laget en veileder om netteiers oppgaver (pdf). Kommunen tar den endelige avgjørelsen om hvor bred hensynssonen skal være.

Minsteavstander til elektriske anlegg

Luftledningsanlegg skal ha tilstrekkelige avstand til omgivelsene for å unngå fare for allmennheten og materielle verdier. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har laget en oversikt over minsteavstander for ledninger med ulik spenning. Den finner du nederst på denne siden.

Tabellene finnes i Veiledning til forskrift om elektriske forsyningsanlegg. Kapittel 6 og tabellene 6-1 og 6-2 gir minsteavstandene til ulike byggverk, maskiner og konstruksjoner. Avstandene som er gitt i tabellene gjelder kun det elektriske feltet.

Utredningsarbeid

Arbeid med å se nærmere på reglene og framstilling av sikringssone i forbindelse med kraftlinjer er igangsatt.

Les mer om strøm og høyspent

Del