Hopp til innhold

Bruker du Efs? Dette må du lese

7 Sjømerker og informasjon fra Kystverket

I forbindelse med vedlikeholdsarbeid er det nødvendig for Kystverkets fartøyer å manøvrere langs med lysbøyer eller andre flytende eller bunnfaste merker. Under slike operasjoner har fartøyene begrenset manøvreringsevne og mannskapet utfører arbeid som kan medføre fare.

Det forekommer at andre fartøy passerer nært og i stor hastighet under slikt vedlikeholdsarbeid. Slike passeringer fører til risiko for personellskade og skade på Kystverkets fartøy og utstyr. Sjøfarende anmodes om å være bevisst denne risikoen og passere Kystverkets fartøy på så stor avstand som mulig og redusere farten som påkrevd.

 

Kystverket har som myndighet ansvar for blant annet maritim infrastruktur, lostjenester og maritim trafikkovervåking. For mer informasjon og kontaktinformasjon til Kystverket, se kystverket.no.

Norsk fyrliste

Norsk fyrliste utgis av Kystverket. Siste trykte utgave av Norsk fyrliste ble utgitt i 2018. Norsk fyrliste oppdateres elektronisk daglig. Den kontinuerlig oppdaterte fyrlista er tilgjengelig i pdf-versjon på kystverket.no.

Fyrlisten beskriver operative data for maritime navigasjonsinnretninger som gir lyssignal for navigering langs kysten. I tillegg gir den en generell beskrivelse av merkesystemet langs norskekysten og forklaringer på de merker og lys som benyttes. 

Overgang til IALA-standard for sektorlykter

I perioden 2019–2025 planlegger Kystverket å legge om sektorene på ca. 1900 fyrlykter, såkalte sektorlykter. Lyktene skal over på standarden som er definert av den internasjonale maritime organisasjonen IALA (International Association of Lighthouse Authoritites).

Dette arbeidet vil medføre ekstra kartrettelser, da tilnærmet samtlige lykter må endre en eller flere av sine lyssektorer i kartet. Da både farge og bredde på sektorer kan bli endret er det svært viktig at Efs-meldinger leses nøye og at sjøkart til enhver tid er oppdatert, samt at man retter seg etter instrukser fra VTS og losens anvisninger.

Mer informasjon om overgangen til IALA-standard og kontaktpunkter i Kystverket finnes på kystverket.no.

Bunnfaste og flytende innretninger

Ingen navigasjonsinnretninger er i dag bemannet, noen har automatisk fjernovervåkning, mens mange kun har rutinemessig periodisk tilsyn. Bunnfaste innretninger finnes både med og uten lys. Bunnfaste innretninger uten lys er ofte jernstenger som er plassert i sjøen, samt varder og båker på land. Særlig værutsatte bunnfaste innretninger uten lys (jernstenger) kan grunnet sjøens påvirkning havarere/forsvinne og derav bli vanskelige/umulig å detektere. Bunnfaste innretninger med lys er ofte lanterner på stang, eller tradisjonelle lykter med lyssektorer. Flere av lanternene har indirekte belysning.
Flytende innretninger finnes både med og uten lys. Sjøfarende gjøres oppmerksom på at flytende innretninger kan komme ut av posisjon og at en derfor må utvise ekstra aktsomhet når en anvender disse for stedfesting av egen posisjon.

Sjøfarende gjøres oppmerksom på at innretninger, i henhold til lov om havner og farvann (havne- og farvannsloven) § 10, ikke må benyttes til fortøyning. Dette kan føre til at innretningene blir skadet eller kommer ut av posisjon.

Racon (maritime radarsvarer)

En moderne radarsvarer (Racon) svarer normalt på begge frekvensbånd "X og S". Rekkevidden er avhengig av radarsvarerens høyde og antennehøyden på fartøyet. Respons intervallet til radarsvarere kan variere, og angis i forhold til responstid per periode. For eksempel betyr 18/30 at radarsvareren gir respons i 18 sekunder og er av i 12 sekunder for hver 30 sekunders periode.

Liste over radarsvarere på norskekysten finnes i Norsk fyrliste

Indirekte belysning (IB)

Indirekte belysning er et fast gult eller hvitt lys som lyser opp et område. Dette området kan være en odde, skjær, molohode, brokar eller en navigasjonsinnretning som for eksempel en fyrlykt eller lanterne med indirekte belysning (HIB). Hensikten med indirekte belysning er å gi den seilende en viss effekt av "dagnavigasjon" hvor man bedre kan se og bedømme avstanden til et objekt og i tillegg se et dagmerke selv om det er mørkt. Ofte blir denne effekten forsterket ved bruk av reflekser og/eller hvit farge.

Kystverkets fartøyer

Som en del av sin oppgave er det nødvendig for Kystverkets merkeskip å manøvrere langs med lysbøyer eller andre flytende eller faste merker for å utføre vedlikeholdsarbeider. Under disse operasjonene har merkeskipet begrenset manøvreringsevne og mannskapet utfører arbeider som kan medføre fare.

Det kan forekomme at andre fartøyer passerer så nær og med så stor hastighet at det kan føre til risiko for skade på personell og ødeleggelse av skip og utstyr. Sjøfarende opplyses derfor om faren som kan oppstå som følge av dette, og bes om å passere merkeskipene på så stor avstand som mulig og redusere farten tilsvarende.

7.1 Navigasjonsvarslingstjenesten

Kystverket er nasjonal koordinator for navigasjonsvarsler med ansvar for å sende ut informasjon til sjøfarende om forhold som har betydning for sikker navigasjon.

Plikt til å varsle om fare

Sjøfarende har plikt til å varsle fartøy i nærheten når en blir oppmerksom på fare for navigasjon eller ferdsel. Videre skal sjøfarende også varsle Kystverket som nasjonal koordinator for navigasjonsvarsler om slike farer.

Selv om Kystverket utfører periodisk tilsyn med navigasjonsinnretninger langs kysten og noen innretninger har automatisk fjernovervåkning, kan Kystverket være uten kjennskap til feil og mangler ved innretningene. Det er derfor av stor viktighet at sjøfarende varsler Kystverket når det oppdages uregelmessigheter på navigasjonsinnretninger.

Feil på navigasjonsinnretninger eller annen fare for navigasjon eller ferdsel meldes til nasjonal koordinator for navigasjonsvarsler på telefon 22 42 23 31, faks 22 41 04 91 eller e-post: navco@kystverket.no

Utsendelse av navigasjonsvarsler

I norske kyst- og havområder sendes det tre typer navigasjonsvarsler, NAVAREA varsler, kystvarsler og lokale varsler.

NAVAREA varsler inneholder informasjon som er relevant for sikker seilas i havområdene. Disse varslene sendes på engelsk over satelitt-tjenestene SafetyNET og SafetyCast (medio 2020).

Navigasjonsvarsler som gjelder norskekysten (kystvarsler) sendes over NAVTEX på engelsk og på Telenor Kystradio sine VHF arbeidskanaler på norsk og engelsk. Norskekysten er dekket av totalt seks NAVTEX sendere: Svalbard, Vardø, Bodø, Ørlandet, Rogaland og Jeløya.

Varsler som kun gjelder lokalt i et mindre område (lokale varsler) leses kun ut på sjøtrafikksentralenes VHF arbeidskanaler eller på Telenor Kystradio sine VHF arbeidskanaler.

Navarea varsler og kystvarsler er tilgjengelig på Kystverkets internettside, kystverket.no. Publisering av navigasjonsvarsler på nett er ikke ment som en erstatning for de offisielle navigasjonsvarslene og fritar ikke sjøfarende fra ansvaret for å følge med på de varsler som sendes over satelitt eller NAVTEX.

7.2 Sjøtrafikksentralene

Kontaktinformasjon til sjøtrafikksentraler og mer informasjon om tjenesten er tilgjengelig kystverket.no.

Sjøtrafikksentraltjenesten, Vessel Traffic Service (VTS), er en intrenasjonal regulert tjeneste som i Norge ivaretas av Kystverket. Kystverket har fem sjøtrafikksentraler som overvåker og organiserer sjøtrafikken langs norskekysten. Fire sentraler i Sør-Norge (Fedje, Kvitsøy, Brevik og Horten) overvåker og organiserer skipstrafikk i definerte tjenesteområder i indre farvann, mens sjøtrafikksentralen i Vardø primært overvåker den risikotrafikken som seiler langs norskekysten.

Sjøtrafikksentralene bruker en rekke overvåkings- og kommunikasjonssystemer som radar, land- og satelittbasert AIS, VHF samband, meteorologiske sensorer og videokamera.

Med hjemmel i sjøtrafikkforskriften gir sjøtrafikksentralene seilingstillatelse til fartøy før innseiling i sjøtrafikksentralenes tjenesteområder eller før avgang fra ankerplass eller havn. Ved behov håndhever sjøtrafikksentralene også andre bestemmelser i sjøtrafikkforskriften og kan med hjemmel i lov om havner og farvann (havne og farvannsloven) gi fartøy som er i fare eller truer sikkerheten i farvannet pålegg om å iverksette nødvendige avvergende tiltak.

7.3 Lostjenester

Bestilling av los gjøres elektronisk i meldingssystemet SafeSeaNet Norway på www.shiprep.no.

Spørsmål vedrørende losplikt, farledsbevis og losgebyrer rettes til Senter for los/VTS på telefon 07847.
For mer informasjon om lostjenester, se kystverket.no.

Losbordingsfelt

Langs norskekysten er det en rekke losbordingsfelt med tilhørende innseilingskorridorer som fartøyene skal bruke ved seilas til og fra losbordingsfeltene. Bording og kvitting skal skje ved de angitte losbordingsfeltene.

Se tabelloversikt over losbordingsfeltene i Norge på lovdata.no. Tabellen gir informasjon om hvilket losoldermannskap losbordingsfeltet ligger under, samt navn, geografisk posisjon og kommune.

Se tabelloversikt over innseilingskorridorene til losbordingsfeltene i Norge på lovdata.no.

Kystverket har publisert både losbordingsfeltene og innseilingskorridorene i sin kartløsning Kystinfo:

  1. Gå inn på kart.kystverket.no
  2. Velg temalag los oppe til høyre
  3. Kryss av for "losbordingsfelt" og "innseilingskorridor"

Losbordingsfelt er merket i sjøkartet med et eget symbol.

Kartsymbol for losmøtested. Figur.

Forskrift om plikt til å bruke los

Losplikten er regulert i Lospliktforskriften og i forskrift om lostjenesten på Svalbard. Her angis hvilke fartøy som er lospliktige og hvilke farvann losplikten gjelder for. Visse områder er likevel unntatt fra losplikt, mens det er gitt strengere regler om losplikt for noen fartøy. Losplikten kan oppfylles enten ved å ta los eller ved å benytte farledsbevis.

7.4 Istjenesten i Norge

Istjenesten i Norge sorterer under Kystverket, og har to hovedoppgaver:

  • Gir skipsfarten oppdatert informasjon om isforhold i norske farvann, fra svenskegrensen til Kristiansand. Pluss enkelte havner i Nord-Norge.
  • Isbryting i hoved- og bi-leder.

Ismeldinger er tilgjengelig fra 1. desember til 31. mars på kystverket.no.

7.5 Meldingstjenesten SafeSeaNet Norway

Meldingstjenesten SafeSeaNet Norway (SNN) er et nettbasert system der skipstrafikken kan melde lovpålagte ankomst- og avgangsopplysninger til norske myndigheter og havner.

Kystverket utvikler og drifter SafeSeaNet Norway som en felles nasjonal meldingsportal for skipsfarten.

Utfyllende informasjon om SafeSeaNet Norway er tilgjengelig på kystverket.no.

Til toppen